|
 |
REFERATER SESONGEN 2010-2011 |
Se også: | ||||||||||||||||||||||
|
|
Referater fra: | ||||||||||||||||||||||
| Siste kamp | ||||||||||||||||||||||||
|
Endelig var sesongen 2010-2011 i gang. Samtlige spillere hadde hvilt seg skikkelig i form, men det var en rekke spillere som ønsket seg litt mer hvile. Dermed foregikk sesongstartetn uten profiler som Loffen, Frosken, Gribben, Littj-Fattern og Gurkan. Da var det ekstra gledelig at Bruttern stilte som vanlig og at Fattern hadde tatt turen inn til hovedstaden for leke med lærkula (eller filtballen da). Obersten hadde drakt som minnet litt om Man City og ble kaptein på Ciudad, men det var Real som tok ledelsen. Gamle-Bruun var vass i skuddfoten og dundret ballen opp i krysset flere ganger. Ciudad hang med og kontret inn noen mål, og lagene fulgte hverandre som skygger det første kvarteret. Publikum ble snart overdøvet av pusting og pesing på banen. Spesielt Gamle-Bruun og Prokken utmerket seg der. Ciudad benyttet anledningen til å ta ledelsen anført av en sprudlende Fattern jagende på topp. Der Bomber scorte på en frekkis med hælen, men det nyttet ikke. Ciudad dro i fra og når Real fikk inn en redusering, fikk de gjerne en i rompa med det samme. Kampen ebbet ut og Ciudad sto igjen som sesongens første seierherrer med en til slutt solid seier på 17-13 Oppmøte: Aleks, Dag, Jan, Leif, Martin, Ole, Sigmund og Pål Lagene:  Mbabane Highlanders: Dag, Jan, Leif og Sigmund Mbabane Swallows: Aleks, Ole, Pål og Martin
Da var det tid for sesongstart for Loffen, Littj-Fattern og Basse. Alle så ut til å ha toppformen inne og har nok drevet med vesentlig egentrening i sommer. Loffen har tung erfaring fra det skotske høylandet og ble følgelig kaptein for Highlander. Det skulle vise seg at oppholdet i høyden skulle komme til nytte. Highlanders kom i føringen, men svalene fløy lavt og hang godt med. De klarte ikke helt å få kontakt, men Highlanders ledelse var ikke mer enn et par-tre mål. Der Bomber gjorde sitt for å holde på spenningen og fomlet ballen i eget mål på spektakulært vis. Alt kunne skje. På stillingen 8-6 gikk svalene inn for krasjlanding. Pusten tok slutt og Highlanders rykket voldsomt i fra. Man kan trygt si at Swallows sugde som bare rakkern. Highlanders sprudlet i vei, med flott spill. Kontringsspillet var imponerende og spillerne fant hverandre glimrende foran kassa. Til og med Obersten scoret, endatil på sin første vellykkede finte noensinne. Selv om Littj-Fattern viste fram gullfoten noen ganger og Bruttern jobbet iherdig, ble Swallows et mer og mer bedrøvelig syn. Den eneste spenningen som var igjen var hvor stor seieren skulle bli. Highlanders stoppet på 28 mål, en ny rekord med god margin. Sluttresultatet ble 28-16. Det ble dermed ingen rekord på seiersmarginen. Marginen har vært både 18 og 20 mål før. Oppmøte: Dag, Fredrik, Jan, Leif, Martin, Ole, Sigmund og Geir Lagene:  Coin Nord de Mitsamiouli: Dag, Jan, Ole og Geir Apaches Club Mitsamiouli: Fredrik, Sigmund, Leif og Martin
Basse hadde Apache-sykkel når han var liten (den drittungen, Diamant var lissom ikke godt nok?) og ble kaptein for Apache. Med seg fikk han blant andre Frosken som sesongdebuterte. Coin de Nord stilte med et nytt fjes: rett fra Fotballøya stilte Piloten med friskt mot. Uvant med norsk spillestil i starten, men han kom godt inn i det og sto for gladfotball. Apache åpnet best. Bruttern drblet Obbe på rompa og satt inn et mål i tomt bur. Like etter serverte Frosken en nydelig ball (sitt første spark på ballen for sesongen!) til Bruttern som på mesterlig vis headet ballen i mål. Coin de Nord kom mer med etterhvert og det ble flust av hælspark på begge lag. Lagene fulgte hverandre med Apache like foran. Coin de Nord tok de igjen og passerte de. Ledelsen var oppe i tre mål og Apachene måtte finne fram de skitneste triksene i boka. Da kreftene begynte å ebbe ut, kvestet Frosken Piloten på det groveste. Piloten forlot banen gråtende på båre og Coin de Nord mistet verdifulle krefter i en intensiv spurt. Desverre lyktes den skitne taktikken og Apachene dro hjem med en 15-14 seier og en hel fotballverdens forakt. Neida! (joda). Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Leif, Martin, Ole og Geir Lagene:  Curepipe Starlight SC: Aleks, Dag, Gunnar og Ole AS de Vacoas-Phoenix: Geir, Leif og Martin
Det var gledelig å se Gribben på banen for første gang denne sesongen. Det var også gledelig at Piloten hadde stablet seg på beina igjen etter forrige ukes nedslakting av Frosken Gentile. Piloten har forøvrig vært i Phoenix, Arizona og ble naturlig nok kaptein på Vacoas-Phoenix. Gamle-Bruun leser på sin side mye astrofysikk om dagen og ble med det soleklar kaptein for Starlight. Starlight fikk værst tenkelige start. De sto som saltstøtter og så på at Vacoas-Phoenix fikk leke seg fritt. Før de rakk å tenke seg om ledet Vacoas-Phoenix 4-0. Dette kunne ende med katastrofe. Starlight tok seg imidlertid sammen og knappet innpå forspranget. Vacoas-Phoenix på sin side virket å ha fått smake på arogansefella og slet med å finne tilbake til taktene fra kampens innledning. Etter en stund var Starlight det førende laget. De utnyttet personlige feil hos Vacoas-Phoenix og kontret inn flere mål. Loffen vartet opp med et upresset stolpeskudd på eget mål. Returen var Gribben påpasselig framme og ekspederte i mål. Det var også finspill fra Starlight: Prokken vartet blant annet opp med en god gammaldags Krakowfinte. Vacoas-Phoenix kom tilbake og kampen jevnet seg ut. Det avgjørende punktet kom da Prokken fosset fram på en flott kontring og satte inn en suser av et skudd - i stolpen! Returen førte til en kontring tilbake og Vacoas-Phoenix ekspederte den i mål. Dette tente Vacoas-Phoenix, mens Starlight fortvilte. Starlight prøvde å komme tilbake, men Vacoas-Phoenix fant fram godspillet igjen og var plutselig fire mål foran. Starlight presset på, men rakk bare et trøstemål. Vacoas-Phoenix vant 19-16 Oppmøte: Aleks, Dag, Jan, Leif, Martin og Gustav Lagene: 
Saint Louis Suns United: Aleks, Dag og Gustav Super Magic Brothers: Jan, Leif og Martin
Tjuvfiskern hadde tatt turen fra Island for å debutere for FFC denne sesongen og godt var det. På båtturen til Seychellene ble både Frosken og Basse så grønne i trynet at de måtte stå over kampen. FFCs sørlandskontigent er tydeligvis ikke så båtvante som man kunne tro. Bruttern har runda Super Mario Bros uten å miste et liv og ble selvfølgelig kaptein for Super Magic Brothers, men det skulle vise seg at det var lite magisk over SMBs spill denne kvelden. Suns fikk det første målet ved Prokken som utnyttet en noe heldig retur, men SMB svarte raskt anført av en treffsikker Loffen og gikk opp i en 3-1 ledelsen. Så var det neste slutt med SMBs treffsikkerhet. Suns jobbet knallhardt defensivt, men lot ikke mulighetene til å kontra gå fra seg. Obersten startet riktignok med å blåse en krempasning fra Tjuvfiskeren høyt over på blank gåll, men til og med han var målfarlig i dag. Tjuvfiskeren overrasket SMB med å velge finte framfor å skyte rett fram når han kom en mot en. I tillegg var han dyktig til å komme seg fri for å spille fri en Prokk eller Oberst som hadde løpt seg fri fra et statisk SMB-lag. Etterhvert virket det som det kunne bli rekordsifre på resultatblokka. SMB gikk seg fast gang på gang og Suns var både gode,flittige og heldige. De hadde marginene på sin side, men det hjalp nok godt på at SMB-spillerne gang på gang prøvde å se hvor langt ned i gresset de kunne få hælene sine. KJempeinnsatsen til Suns begynte å merkes og plutselig kom SMB på offensiven igjen med tre raske mål. Det var nok for kort tid igjen, men muligheten for tidenes kolaps var til stede. Suns tok seg sammen, scorte et mål til og lufta gikk ut av SMB-ballongen. Suns vant 20-12. Obersten strålte etter kampen og sa følgende til det forventningsfulle pressekorpset: Dette var moro! Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole og Martin Lagene:  Al Ahly San‘a’: Aleks, Dag, Gunnar og Ole Al Wahda Sana: Fredrik, Jan, Leif og Martin
Al Wahda betyr vist noe i nærheten av United og Loffen krevde derfor kapteinsbindet. Al Wahda prøvde seg med skitne triks. Der Bomber hevdet å ha kjørt seg vill på vei til Jemen (han skal vistnok ha tatt til høyre ved Oman), men alle skjønte at det bare var for at Obersten skulle bli opptatt med å ordne opp, slik at han ble borte i åpningsminuttene. Det virket for når Obersten hadde ordnet opp ledet Al Wahda allerede 2-0. Lurifakser! Obersten markerte seg ved å score på sin første berøring, men Al Ahli lå hele veien et eller to mål bak. De jobbet hardet og holdt følge til godt over halveis i kampen. Da begynte kreftene å ta slutt og Loffen sprudlet. Al Wahdas ettmålsledelse ble til 4-,5-,6-.7-. 8-målsledelse! Al Ahli var nedbrutt og Al Wahda sprudlet av optimisme. Om det var Al Ahli som tok seg sammen eller Al Wahda som slappet av vites ikke, men avstande stoppet å øke med samme tempo. Kampen var likevel i realiteten over og Al Wahda vant til slutt 21-12. Oppmøte: Aleks, Dag, Jan, Leif, Ole, Gustav og Martin Lagene:  Kabul SC: Aleks, Dag og Martin Maiwand Kabul FC: Ole, Jan, Leif og Gustav
Prokken bruker kabel til bassen sin, så han ble kaptein på Kabul. Obersten åpnet ballet med en flott scoring og Kabul lå hestehodet foran Maiwand i starten. De var disiplinert bakover og veldig hissig på omstilling ved ballvinning. Maiwand-spillerne ble stående å se på, mens Kabul fosset i angrep. Hvis Kabul hadde vært hakket mer presise, så hadde de ledet klart. De var ikke hakket mer presise, så Maiwand hang godt med. Fram til halvspilt kamp, var Kabul det førende laget, selv om Maiwand nok hadde ballen mest. Kreftene begynte å ta slutt og Maiwand hadde en bredere stall å ta av. Konsentrasjonen glapp og Maiwand hevet spillet sitt. Etter noen sjebnesvangre Kabul-feil, var kampen snudd og Maiwand ledet med to-tre mål. Skulle resten av kampen bli en parademarsj for Maiwand? Neida, Kabul tok seg sammen og nektet Maiwand å stikke i fra. De kom imidlertid aldri helt ajour. Hver gang de redusert, svarte Maiwand med et kjapt mål. Der Bomber stilte forøvrig med splitter nye sko, som han brukte til å lekkert score i noen en-mot-en-situasjoner. Obersten fikk flere sjanser på blank gåll, som kunne brakt Kabul helt opp på siden av Maiwand, men han sviktet i det avgjørende øyeblikk. En tett og spennende kamp endte 17-15 til Maiwand. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole og Martin Lagene:  FK SKA Pamir Dushanbe: Aleks, Dag, Ole og Martin Dynamo Dushanbe: Fredrik, Gunnar, Jan og Leif
Gribben syklet til Tadjikistan og ble selvsagt kaptein på Dynamo. Starten ble målfattig på tross av tendenser til Hawaii-fotball. Pamir var laget som kom best i gang. De var ivirge på kontringer og hadde ballvinning høyt i banen. Dynamo var aldri langt bak. Etter 20 minutter var stillingen bare 2-1. Pamir holdt seg foran lenge. Gribben var rusten og Der Bomber slet med presisjonen i avslutningene, men Frosken og Loffen sørget for at Dynamo holdt god kontakt. Pamir gikk opp i en 9-8 ledelse, men sekunder senere utlignet DYnamo ved Frosken. Den scoringen var psykisk viktig. Like etter tok Dynamo ledelsen for første gang i kampen og Pamir virket knekt. Plutselig ledet Dynamo med fire mål og det var så kort tid igjen av kampen at det hele virket avgjort. Pamir satt imidlertid inn en desperat sluttspurt og flyttet laget svært høyt på banen. Dynamo ble stresset. Det åpnet seg store rom framover, men det klarte de ikke å utnytte. I stedet reduserte Pamir og var plutselig helt i ryggen igjen på stillingen 14-13. Det var sekunder igjen. Pamir hadde skudd i stanga, tunnel og en ball som rullet på streken i Dynamo-målet. Det ble alikevel bare nesten og Dynamo vant 14-13. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Sigmund og Martin Lagene:  Yeedzin FC: Aleks, Jan, Fredrik og Martin Transport United FC: Dag, Gunnar, Sigmund og Leif
Loffen skal snart bli overingeniør innen transport og ble selvsagt kaptein for Transport. Han fikk med seg Basse som på kort varsel ble kalt ned fra sin faste plass på tribunen. Det tok en stund før han hadde vent seg av med tribuneoppførselen. Han spøkte og lo og var mer opptatt av vitser og moro enn av fotball, til en viss frustrasjon fra lagkameratene. Alt var imidlertid tilgitt da Basse var førstemann som scorte med FFCs nye ball. Det var jevnt en stund, men så dro Transport fra. Yeedzin hadde flere flotte stolpetreff, men Transport hadde Overingeniør Loffen på sitt lag. Han var dødelig effektiv og scorte på det meste. Transport dro i fra og Yeedzin kunne gjøre lite annet enn å riste oppgitt på hodet. Ved halvspilt kamp så det ut som om Transport trodde at resten av kampen skulle bli en ren transportetappe. De sluttet å flytte beina og sluttet å score. Yeedzin hadde fortsatt en rekke stolpetreff, men de fikk da inn et og annet mål også. Et mål i ny og ne, kommer godt med, som det heter og Transports klare ledelse var slettes ikke klar lenger. Yeedzin var inne i kampen igjen og lå bare tre mål bak. På et kritisk punkt i kampen, ga Fru Fortuna Transport en hjelpende hånd i form av et godt gammaldags fittemål (sesongens første?). Det hjalp Transport ut av måltørken og de klarte å rykke fra igjen. Transport vant 14-8. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Ole, Gustav, Sigmund og Martin Lagene:  SL Police SC: Gunnar, Fredrik, Gustav og Ole SL Army SC: Dag, Martin, Sigmund og Leif
Loffen har sittet på glattcelle en gang og krevde å bli kaptein på Police, men Tjuvfiskern har sittet to ganger på glattcella. Når Bruttern i tillegg er i HV, var saken klar. Tjuvfiskern ble kaptein på Police, mens Loffen bare ble visekaptein på Army, under Bruttern. Gledelig var det også at Gamle-Bruun trosset en fot som ikke var helt i hose og hadde kryddernellik under tåneglene. Som forrige uke i Bhutan, var Basse den første til å score. Army lå godt foran og Police slet, både med uttelling og en del annet rart. Det tok imidlertid ikke lang tid før de pustet Army i nakken og vipa var de forbi også. Army valgt en svært stillestående spillestil, og Police fikk fritt leide. Army prøvde alt, unntatt å flytte beina, blant annet leverte Loffen et klokkeklart bjelletreff på Gamle-Bruun som falt sammen som en klut. Det hjalp litt og de kalrte å redusere Polices ledelse til tre mål. Army kunne ha kommet nærmere, men uheldigvis var det Obersten som fikk de største sjansene. Han klarte på utmerket vis å styre de fleste pasningene over et åpent mål. Police benyttet muligheten til å rykke i fra og vips var de forsvunnet på horisonten. Nådestøtet kom med et flott hælspark fra Gamle-Bruun. Police vant 21-13, eller noe sånt. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Sigmund og Martin Lagene:  Vientiane FC: Fredrik, Jan, Leif og Martin Vientiane Police FC: Aleks, Dag, Gunnar og Sigmund
Prokken har jobbet i politiet (!!) og var selvskreven som kaptein på Police. Sjokket over Prokkens snutefortid hang over Police-laget som en mare, noe Bruttern utnyttet til det fulle. Tre ganger smalt han til med det vanligvis så ubrukelige høyrebeinet. Like mange ganger fant ballen veien til nettmaskene. Obersten kunne ikke være dårligere og scorte et mål med skeiva han også. Likvel fikk Vientiane en pangstart og ledet raskt 5-1 Police prøvde å samle seg. De jobbet som løver og klarte å redusere ledelsen til to mål. Da pustet de lettet ut og hvilte på laurbærene. Vientiane benyttet selvfølgelig muligheten til igjen å øke ledelsen. Mønsteret gjentok seg flere ganger og Police kom ikke nærmere enn to mål. Det var mange fine detaljer som kan trekkes fram. Vientiane hadde noen nydelige angrep der Police ble helt spilt ut. Basse hadde en suser i krysset. Gribben og Obersten kombinerte flott på en kontring og Obersten klarte på andre forsøk å score. Bruttern og Gribben fik hvert sitt bjelletreff. Her var det noe for enhver smak. Polcie klarte endelig å bryte mønsteret og fikk ledelsen ned i et mål og ti minutter før slutt var stillingen 15-15. Panikken kunne ha spredd seg hos Vientiane, men istedet falt Police sammen som en melsekk. Vientiane rykket fra igjen og moralen i Police falt til under minstenivå. Slaget var tapt og Vientiane vant 19-16. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole og Martin Lagene:  Build Bright University FC: Dag, Fredrik, Ole og Martin Hello United: Aleks, Jan, Gunnar og Leif
Bruttern er arkitet og var den naturlige kaptein på Build Bright og han tok kapteinrollen på alvor. En fandenivolsk innsats fra første sekund førte Build Bright opp i ledelsen før Hello rakk å si hallo. Hello fikk summet seg etterhvert og hang seg godt på. Hello kom seg opp i føringen, men gang på gang svarte Bruttern på Hellos scoringer med en scoring umiddelbart etterpå. Hello hadde en del flott spill og spilte seg gjennom Build Bright. Det kunne vikre som de var i ferd med å rykke fra, men Build Bright nektet å slippe taket helt. Kampen nærmet seg slutten og Hellos ledelse var på to mål. Build Bright måtte sjanse og flyttet laget høyt på banen. Det går ofte galt, men Hello klarte ikke å utnytte rommet som åpnet seg. I stedet klarte Build Bright mesterstykket og kampen endte uavgjort 13-13. Sesongens første uavgjorte kamp passer bra to dager før årets svært forsinkede julebord. Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Gustav, Sigmund og Martin Lagene:  Kanbawza Football Club: Dag, Gustav, Ole og Martin Yangon United Football Club: Sigmund, Jan, Gunnar og Leif
Stakkars Der Bomber. Liverpool-supporteren måtte være på lag med tre United-supportere og ble dermed helt ufrivillig lagleder på Yangon United. Tjuvfiskern ledet Kanbawza til dyst på andre siden av banen. Han startet ballet med en uhørt scoring. Ikke nok med at han alene med keeper ikke valgte den sedvanlige Skyterettpåoghåppådetbeste-taktikken. Han valgte sannelig min hatt en finte, og ikke nok med det: finta lyktes og Kanbawza ledet 1-0. Kanbawza fulgte opp med blant annet to frekke fine målgivende fra Obersten og var det førende laget i begynnelse. Her var det sprudlende fin fotball, moralen var høy og stemningen i Yangon sto i taket. United var heller ikke tapt bak en vogn og traff med flotte skudd. Det var høyt tempo og mange lekre detaljer. United kom seg ajour med Kanbawza og kampen sto og vippet. Plutselig forsvant noe av gløden hos Kanbawza. Konsentrasjonen glapp og United benyttet sjansen. 10-10 ble til 15-10 i favør United. Det virket nærmest som om kreftene hadde tatt helt slutt for Kanbawza. Kanskje brukte Obersten for mye krefter på å argumentere mot det Der Bomber kalte en soleklar obstruksjon? Uansett, Kanbawza fikk samlet seg og nærmet seg noe, men da Basse banket inn et kanonskudd fra kanten var håpet ute. United vant til slutt 18-15. Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Sigmund og Martin Lagene:  FC Mazaalai: Leif, Ole, Sigmund og Aleks Mon Uran FC: Dag, Jan, Gunnar og Martin
Siden vi var i Mongolia og Gamle-Bruun bor på Godlia, fikk Gamle-Bruun æren av å være kaptein på Mazaalai, som av uante grunner ble utpekt som hjemmelag. Bortelaget Mon Uran kom likevel best i gang. Obersten åpnet ballet med en scoring på sin andre berøring. Mon Uran fikk blod på tann og vartet opp med feiende flott angrepsfotball. Det ble riktignok ikke så fryktelig mange mål av det, men "det løsner snart" som Obersten sa selvsikkert. Selvsikkerhet drepte som kjent katten, musa og reven, og likeså med Mon Uran. Mazaalai reiste seg og kom fryktelig tilbake etter å ha ligget under 4-1 og knapt nok hatt ballen. Loffen vartet opp med prikkskott og kjempeinnsats. Kampen snudde fullstendig da dagens hendelse skjedde. I følge Gribben, rev og slet Loffen så hardt i han at han ikke viste bak og fram på ballen og fryktet for både sitt eget og familiens liv. I følge Loffen, var det knapt nok kroppskontakt. Skrekken satt nok godt i Gribbens kropp for det var ikke rare protestene han tørte å komme med. Kampen gikk videre og Mazaalai var helt oppe i en firemålsledelse. Mon Uran måtte heve seg og Bruttern gikk foran med et godt eksempel. Innsatsen var så høy at Prokken nærmest ble presset ut i garderoben. Som om det ikke skulle være ille nok, så var det til og med feil garderobe og Prokken ble fortvilet da han ikke fant tingene sine. Mon Uran begynte å score igjen og knappet inn på forspranget. De la vekk noe av finspillet og skjøyt i vilden sky. Et og annet vådeskudd må jo gå inn, var den nye strategien. Med tre minutter igjen og på stillingen 10-9, fant de likevel fram finspillet igjen. Sannelig lyktes ikke med en flott komibinasjon denne gangen og ballen ble vakkert plassert i buret. Det ble noen halvsjanser til begge lag etter dette, men kampen ebbet ut 10-10. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole og Martin Lagene:  Min Chuang: Jan, Leif, Ole, Sigmund og Fredrik Tatung Company FC: Dag, Gunnar og Martin
Det var like mange på hvert lag som jobber i private næringsliv, men siden Bruttern sto for den største andelen på laget sitt, ble han kaptein på Tatung Company. Det var også Tatung som kom best i gang. Før Min Chuan fikk sukk for seg ledet Tatung 3-0. Min Chuan kom bedre med etterhvert, men etter et kvarter ledet Tatung hele 6-3. Tatung hadde også mange store sjanser som de ikke scorte på, blant annet da Gribben la en perfekt pasning til Obersten som han enkelt kunne styre i mål. Den klønete Obersten valgte i stedet å ta ballen ned knallhardt på øret og fikk ikke mer enn øresus ut av den situasjonen. Min Chuan hevet seg betraktelig og snudde 6-3 til 6-7. Tatung lot seg ikke skremme og svarte umiddelbart med en utligning. Så var det plutselig stopp. Tatung fikk lim under sålene og Min Chuan løp seg enkelt fri. Gribben hadde ingen heldig dag defensivt og ble nærmest ytdmyket av Frosken. Det så helsvart ut for Tatung. Tatung bestemte seg for å reise kjerringa og fikk hevet innsatsen betraktelig. Desverre falt prestasjonene tilsvarende. Resultatet ble kokosfotball. Prestasjonene kom tilbake på et OK nivå. Samtidig sto Gamle-Bruun for noen litt uventede taktiske valg og Tatung var plutselig med i kampen igjen. Det var bare et mål opp til Min Chuan. Min Chin svarte og ledet 13-11. Det var kort tid igjen og Tatung måtte satse. Det betalte seg og de klarte ved hjelp av heltemodig innsats å utligne. På slutten hadde Der Bomber sjansen til å sikre seieren for Min Chuan. Han rev seg enkelt vekk fra Obersten, men satt skuddet rett utenfor stanga. Resultatet ble 13-13, den tredeje uavgjorten på fire kamper. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Ole og Martin Lagene:  Petroleum Resources Kutubu
Hekari United Football Club: Gunnar, Ole og Fredrik University Port Moresby: Dag, Leif og Martin
Da sparket man i gang 2011. Anledingen ble feiret med en tur til det svakeste fotballkontinentet, Oceania, og et av verdens desidert dårligste fotball-land, Papua Ny-Guinea. Obersten har tilbrakt en hel mannsalder på universtitet og ble kaptein for UPM. Samtlige spillere hadde en hvilt seg i en knapp måned. Med høyt matinntak i jula, burde energilagrene være fulle og det var unødvendig med spillere på benken. Her var det nok av fitte folk som kunne ta i et tak. Kampen startet jevnt. Både UPM og Hekari puttet på noen goller og stemningen var høy. Det tok ikke lang tid før UPM nærmest kollapset, noe som nok bidro til en vanvittig høy scoringsfrekvens. På kampens 15 første minutter ble det scoret 13 ganger og Hekari ledet 9-4. UPM bedret seg noe, men det var sørgelig å se på hvor sliten de ble. Bare innimellom kunne man se antydning til gode løp. Hekari virket ikke fulle av pep de heller, men de orket i alle fall å utnytte muligheten når UPM ga bort ballen på midten. Selv om UPM klarte å komme seg tre mål bak i en periode var Hekaris ledelse aldri truet og Hekari vant 18-13. Oppmøte: Dag, Sigmund, Gunnar, Leif, Ole og Martin Lagene:  Marist Football Club: Gunnar, Dag og Sigmund Koloale FC Honiara: Ole, Leif og Martin
Gamle-Brunn har drukket mengder av Kaluha i jula og ble følgelig kaptein på Koloale. Nok en gang var det en tynn tropp som dro på tur med innbyggerne på Salomonøyene var fornøyde. Mer storfint besøk har man ikke sett siden krigens dager. Marist kom best i gang. De markerte seg som et sterkt kontringslag. Obersten var ofte villig til å ta tunge offensive løp og hele Marist-laget var dyktige til å utnytte svake framspill hos Koloale. Koloale begynte å bli frusterte, noe som slettes ikke hjalp. Marist rykket i fra og virket overlegne. Det kan ofte straffe seg og Koloale hadde en god periode der de knappet innpå Marist sin ledelse. Så var det slutt. Etterhvert var det nærmest bare et lag på banen. Humøret i Koloale-laget ble dårligere og dårligere, mens Maristerne sprudlet. Selv om Marist hadde noen stangskudd gikk det meste deres vei. Bruttern vartet opp med en gammel kjenning: fittemålet. Obersten bommet på åpen kasse, men fikk en sjanse til som han satte. Like etter skjedde nøyaktig det samme. Obersten klarte til og med å score et vakkert hælspark opp i krysset. Marist storkoste seg, mens Koloale bare ventet at det hele skulle ta slutt. Marist vant til slutt hele 20-11. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan og Martin Lagene:  L'Association Sportive Magenta: Dag, Leif og Jan Club Impassible de Noumea: Gunnar, Martin og Fredrik
Det er evigheter siden Obersten har stått på skjøyter, så han er høyst sannsynlig som Bambi på isen. Derfor ble han kaptein på Magenta. Magenta kom også best i gang. Loffen hadde stilt inn skuddfoten til de grader og startet med et strålende hat-trick. Impassible var muligens umulige å passere, men når Loffen kunne stå på langt hold og prikke inn mål etter mål var det greit for Magenta. På 4-0 våknet Impassible og kom opp i ryggen på Magenta. De tok etterhvert over initiativet i kampen og hadde ballen klart mest. De hadde også det beste spillet. Men Magenta hadde Loffen, som var vel så bra som noe annet. Høydepunktet var da en ball dalte ned til Loffen. Gribben sto og så på og tenkte at her var det ikke noe poeng i å gjøre noe før Loffen omstendelig hadde tatt ned ballen, tenkt seg om og sendt avgårde en støttepasning. Det var tidens feilvurdering. Loffen var ikke interessert i å vente på at ballen kom ned men smelte i stedet vei et skudd med venstreslegga. Treffet var klokkerent og ballen suste inn krysset. En riktig perle. Dessverre hadde lite annet enn en målfarlig Loffen og dårlig kondis å varte opp med. De holdt stand lenge på grunn av Loffen. Ja, de ledet endatil 13-12. Men kreftene strakk ikke til. Impassible var for sterke og selv ikke Loffen kunne hjelpe Magenta til poeng. Impassible vant 15-13 i en underholdende kamp. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan, Ole og Martin Lagene:  Ba F.C.: Dag, Fredrik, Ole og Jan Tavua F.C.: Gunnar, Martin og Leif
Frosken kommer fra Kristiansand, Norges kanskje mest kristne by. Han må ha kjent noen som ba jevnlig og ble derfor kaptein på Ba. Ba kom også best i gang og gikk opp i en 2-0 ledelse. Gamle-Bruun og Obersten vartet like etter opp med et bytte i kjent Trønder-Olav-stil (fra helt tilbake i åpningskampen i sesongen 2002-2003). Den situasjonen skulle vise seg å være et aldri så lite frampek om den defensive innsatsen til Ba. Ba ledet kampen, men var Tavua var aldri langt bak. Obersten vartet opp med en fin-fin scoring. Gribben ventet på den vanlige tuppen med venstrebeinet da Obersten kom alene med Gribben. 11 år med forsøket på den samme finta ga imidlertid uttelling for Obersten og Gribben var helt uforberedt på det som kom: Obersten dro ut Gribben som hjelpeløst sprellet rundt på gulvet mens Obersten satte ballen i åpent mål! Det hadde blitt kampens scoring hvis det ikke hadde vært for Loffen som hadde en perleheading i buret like etter. Lagene fulgte hverandre tett til 11-11. Da tok Tavua ledelsen for første gang. De økte ledelsen, men Ba svarte og stillingen var 14-12 med få minutter igjen. Det så ut til å bli en spennende avslutning. Det ble det ikke. Ba kollapset og Tavua raste i fra. Loffen var stor og banket inn scoring på scoring. Plutselig ledet Tavua 21-13. Ba fikk kranglet inn to trøstemål, men det hjalp så alt for lite. Tavua vant 21-15. Gribben er i storform i 2011 med fire seire på fire mulige. Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Ole, PÅL!!!, Sigmund og Martin Lagene:  Bears AFC: Dag, Ole og Jan United FC: Pål, Gunnar, Martin og Sigmund
Til Brutterns store fortvilelse ble Gribben og Basse utnevnt til kapteiner for United i kraft av å være United-supportere. Det kom imidlertid i skyggen av kveldens sensasjon. Opp fra glemselens aske, steg Littj-Fattern opp som en fugl føniks. Den notoriske målscoreren har vært begravd i hestedrit og skismørning siden 1. september. Nå var han tilbake og alle hjerter gleder seg. Etter en jevn og målfattig start var det United som ble det førende laget. Bears slapp de litt lett til, men Bears sitt hovedproblem skulle vise seg å være skrekk for at ballen skulle komme bort i nettet i Uniteds mål. Det manglet ikke på målsjanser, men ballen ville ikke inn. Resultatet ble at United ledet 7-1 etter halvspilt kamp. Bears kom seg en smule og knappet innpå forspranget. Det avgjørende øyeblikket var da Obersten skulle sende en ferdigscora pasning til Der Bomber på en flott kontring. Ingenting kunne hindre det, trodde Obersten. Men neida! Hva var det som kom og stoppet pasningen? Det kunne vel ikke være ... Jo, det var jo ... Nei, det er umulig! Jo, dæven døtte, tror du ikke at det var Basse som kom med et helhjertet defensivt løp, snappet ballen og sendte i gang et kontraangrep som endte i United-scoring. Basse, med en influensaherjet kropp attpåtil. Her må WADA være sitt ansvar bevisst. Etter den situasjonen var det hele avgjort. Det ble riktignok spilt mer ball, Bears scorte flere mål og det var tilsynelatende litt spenning. I realiteten var det kjørt og for syns skyld rykket United fra igjen. De vant til slutt 14-9. Gribben fortsetter storformen. Han står nå med fem seire på fem mulige i 2011 og er nå bare 3 poeng bak Loffen. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Sigmund og Martin Lagene:  Ciudad de La Habana: Fredrik, Martin og Jan Havanna Club: Aleks, Gunnar, Dag og Sigmund
Det var stor glede på Cuba. FFCs store rockestjerne, Prokken, hadde lagt bassen til side for en stakket stund og blitt med FFC til Havanna. Når han i tillegg også jobber med å framme bassens sak i fritidsklubber, ble han såklart kaptein for Havanna Club. Havanna Club kom best i gang. Nyårets store spillere Gribben og Basse dunket inn mål etter mål. Prokken på sin side lukket eget bur og vartet opp med et par sugende offensive løp også. Ciudad på sin side slet voldsomt med uttellingen og var både uheldig og udyktige. Pasninger ble snappet opp av våkne motspillere og avslutningen gikk enten i treverket eller himmelhøyt over. Etter halvspilt kamp leded Havanna Club 9-0. Stemningen blant Ciudad-spillerne var ikke kjempegod. Så sluttet Havanna Club å score. Samtidig hevet Ciudad seg. 9-0 ble til 9-5 og Havanna Club begynte å bli nervøse. Skulle tidenes klarerste ledelse ryke i en spektakulær kollaps? Basse visste råd. Han hadde noen frekke avslutninger som ga Club avgjørende ro. Samtidig prøvde han så godt han kunne å sette Bruttern ute av spill me småsleipe triks. Det hjalp og noe av lufta gikk ut av ballongen hos Ciudad. Kampen gikk mot slutten og Havanna Club hadde grei kontroll. Likevel vant Ciudad andreomgangen klart. Det hjalp likevel ikke på grunn av den, for Ciudad sin del, katastrofale åpningen. Havanna Club vant til slutt 12-9. Gribben er nærmest ustoppelig. Med seks seire i 2011 deler han nå førsteplassen med Loffen. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Ole, Pål, Sigmund og Martin Lagene:  SWA Sharks FC: Dag, Fredrik, Ole og Pål KPMG United FC: Leif, Gunnar, Martin og Sigmund
Frosken var nylig og svømte med haiene i Sharm El Sheik og var soleklar kaptein for Sharks. Det var også Sharks som åpnet best. Littj-Fattern var giftig og dundret inn mål etter mål. Gribben ble nærmest drevet til vannvidd og leverte en særdeles svak defensiv prestasjon. Etterhvert gikk det helt i ball for gutten og rotet seg opp i en helt håpløs situasjon, som Sharks utnyttet til å gå opp i en klar ledelse. Gribben kunne ha tatt det som en mann, men vanlgte i stedet å kjefte på resten av laget. Bruttern virket som om han hadde sett reaksjonen mange ganger før og trakk høylytt og demonstrativt på skuldrene. Det ble i grunen ganske dårlig stemning mellom brødrene, til stor forlystelse for alle andre. Etter halvspilt kamp ledet Sharks 9-4. Så sluttet de helt å score. KPMG benyttet sjansen og kanppet innpå. Gribben gjorde godt igjen for alle flausene fra første omgang og scoret på alt som var. Både kreftene og nervene sviktet hos Sharks og man opplevde tidenes kollaps. KPMG vant til slutt 16-12. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan, Sigmund og Martin Lagene:  Universidad Organización y Métodos: Leif, Fredrik og Jan Barcelona Santo Domingo: Dag, Gunnar, Martin og Sigmund
Obersten kuppet diskusjonen om hvem som skulle være på hvilket lag og hvem som skulle være kaptein ved å møte opp med en "official" Barcelona-trøye, kjøpt i Hellas. Han skulle tydeligvis lede Barcelona ut i striden. Det var også de som kom best i gang, på tross av at Gribben klarte å bomme på åpent mål på mirakuløst vis. Basse var giftig som vanlig og satt inn en rekke flotte mål. Han klarte blant annet kunststykket å lobbe inn en tunnel fra kort hold. Dagens mål var det imidlertid Der Bomber som sto for. Han smalt til på halv volley og ballen føk inn i Barca-buret på flottest tenkelig vis. Det målet fortjente rett og slett et rungende "Bravo!" O&M hang med hele veien og var til og med oppe i ledelsen ved et par anledninger. Bruttern la ned en heltemodig innsats og rev og slet Barca i ledelsen igjen. Det var helt jevnt og Barca ledet 12-11 med kort tid igjen. Da sto Obersten fram og fikk inn sitt eneste mål for kvelden. Timingen kunne ikke vært bedre. Der Bomber fikk inn et siste mål i det øyeblikket dommeren blåste av kampen. Målet ble godkjent, men det ble bare et trøstemål for Barca sto igjen med en knepen 13-12 seier. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Pål og Martin Lagene:  Club de Fútbol Fraigcomar: Leif, Gunnar og Jan Atléticos San Juan: Dag, Martin og Pål
Loffen er den som har lest bladet Josimar mest og ble derfor kaptein på Fraigcomar. Det var Atleticos som kom best i gang med en flott lobb med låret fra Obersten, etter en strålende enkelt pasning fra Bruttern. Etter den første scoringen var det imidlertid Fraigcomar som var det førende laget. Fraigcomar traff godt med skuddene. Loffen hadde en herlig scoring med strak venstrevrist. Der Bomber dundret inn flere han også. Der Bombers største prestasjon må likevel ha vært da han løp opp en ball på vei mot eget mål. Han løp fortere enn han har gjort på 20-25 år og reddet ballen på målstreken. Det må ha kostet masse krefter! Athleticos hang etter hele veien og med bare 15 minutter igjen på klokka, så det mørkt ut. Fraigcomar ledet 10-6. Da bestemte de seg for å vise hvem som var atletene denne kvelden. Mens Fraigcomar slet med å holde middagsmaten innabords, satt Atleticos inn en sluttspurt det luktet svidd av. Seks kjappe mål på rappen brakte dem plutselig to mål foran. Fraigcomar var så slitne så slitne, og orket knapt å jage på. Loffen klarte riktignok å sette et flott mål, men det ble med et trøstemål. Atleticos vant 12-11. Gribben måtte se seiren glippe for første gang i år. Ja, det er faktisk på dagen tre måneder siden han tapte sist gang. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Pål og Sigmund Lagene:  Newtown United FC: Leif, Gunnar og Dag Village Superstars FC: Jan, Sigmund og Pål
Med Frosken hjemme i Oppegård, ble Bjørndal-Littj-Fattern den soleklare representanten for landsbygda og ble kaptein på Village Superstars. Med seg på laget fikk han Basse som ikke har tapt siden 27. oktober, og Der Bomber som ikke har vunnet siden 24. november. Der Bomber hadde på forhånd nærmest tryglet om en etterlengtet seier, jo om ikke av annet enn ren medlidenhet. Newtown hadde ikke mye medlidenhet å by på. Loffen og Obersten har vært med på langvarige seiersmangel før og Gribben var interessert i å fortsette årets
trend med å vinne alt som er, som ble brutt forrige uke. Newtown raste på og dundret inn mål på mål. De nettet hele sju ganger før Village Superstars fikk hull på byllen. Det var mange flotte prestasjoner i Basseterre denne askeonsdagen. Obersten vendte elegant bort Der Bomber og smalt ballen i krysset. Littj-Fattern dundret ballen i krysset både en og to ganger. Loffen løftet ballen fram til Gribben som kom på et flott løp og satte ballen i mål på et flott volleyskudd. Der Bomber drillet seg gjennom hele Newtown-laget og lurte ballen i mål. Den mest minnerike situasjonen var likevel ikke et mål, men en misbrukt sjanse. Der Bomber kom alene med Obersten, og valgte den vanlige taktikken med å skyte rett fram. Ikke noe ekstraordinært over det: ballen gikk rett i Obersten og rett ut igjen. Det spesielle var Der Bombers frusterte, og steinharde, selvkritikk: "Nå må du kjippe ballen, ditt jævla fittetryne!" På det tidspunktet var ikke kampen jevn lenger. Newtown hadde rykket kraftig i fra. Der Village Superstars hadde begynt å treffe stengene, hadde Newtown startet et nådeløst kontringsraid: Superstars smalt ballen i stanga, ballen gikk ut til en sulten Gribb som hadde startet rett før Superstars-spilleren tenkte på å skyte, og satt ballen sikkert i mål. Flere ganger var det til og med unødvendig å starte kontringen, for returen fra Newtown-stanga gikk rett i Superstars-målet. Snart var det bare et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. Den ble stor, hele 22-11 Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan og Martin Lagene:  Hoppers Football Club: Leif, Gunnar og Martin Villa Lions FC: Aleks, Jan, Dag og Fredrik
Faren til Prokken er født i stjernetegnet løven og ble selvsagt kaptein på Villa Lions. Det må være den klarereste kapteinen noensinne. Villa Lions scorte på det første angrepet. Tre trekk og så var ballen i mål. Loffen tenkte at det var spikern i kista, men Hoppers klarte å komme seg tilbake i kampen. Villa Lions var det førende laget, men hadde noen svake perioder som Hoppers utnyttet til fulle. Villa Lions klare forsprang ble derfor utlignet flere ganger. Kampens høydepunkt kom når Frosken trua'n inn mellom beina på Gribben med makt. Et grisete bilde javel, men mål ble det. Kampen nærmet seg slutten og stillingen var 11-11. Spenningen var til å ta og føle på. Villa Lions hadde igjen en svak periode, mens Hoppers var skikkelig på hugget. Villa Lions mistet ballen i kritiske faser av spillet. Hoppers startet på helhjertede offensive løp før Villa Lions rakk å få sukk for seg. På toppen av det hele var Hoppers dødelig effektive på kontringene. Resultatet var at Hoppers dro skikkelig i fra og moralen sank til under bunnivå for Villa Lions. Hoppers ledet plutselig med fem-seks mål og seieren var innen rekkevidde. Med fire minutter igjen på klokka var Hoppers ledelse på fire mål. Villa Lions satset på en desperat sluttspurt. De klarte å få inn to mål og Hoppers rakk å bli nervøse. Hoppers slapp imidlertid med skrekken og halte i land en 17-15-seier. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan og Martin Lagene:  Montserrat Volcano Observatory Tremors: Ole, Leif, Gunnar og Sigmund Montserrat Police FC: Martin, Jan, Dag og Fredrik
Gamle-Bruun fritta for Vulkanene, men Der Bomber protesterte på at det bare gikk an å fritte. Men siden Bruttern har hatt politimyndighet i Kosovo, var vel saken biff. Gamle-Bruun ble kaptein på Vulkanene, mens Bruttern ble kaptein på Purken. Det ble et heidundrandes flott oppgjør: tett og jevnt og god innsats. Spillestilen til de to lagene var ganske forskjellige. Purken trillet ball og prøvde å spille seg til sjanser, men Vulkanene skjøyt fra lang hold. Det var vulkanene som lyktes godt i starten, selv om Gribben vartet opp med et flott og ganske pussig fittemål. Der Bomber var fast bestemt på endelig å få en seier og la ned imponerende innsats. Det var defensive løp som man sjelden ser fra den kanten. Den gode defensive innsatsen gikk heller ikke på bekostning av det offensive. Han puttet på i store menger. Bruttern og Frosken scorte også både fine og mange mål, og da gjorde det ikke så mye at Obersten var lite effektiv. Snuten hadde et lite overtak mot slutten, men Vulkanene klorte seg fast og utlignet stadig vekk. Kampen kunne lett snu. Men Der Bomber tynte kroppen for krefter på ren vilje. Nå skulle trenden snus. Det holdt akkurat og Snuten vant 18-16. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Sigmund og Martin Lagene:  Nagico Bombers: Jan, Gunnar og Sigmund Bath Estate FC: Martin, Dag og Leif
Der Bomber var en soleklar kandidat for kapteinsbindet på Bombers, mens Loffen krevde kapteinsbindet på Bath siden han har bad. Loffen startet godt og viste fram et godt skuddbein som var stilt inn etter alle kunstens regler. Når Obersten viste seg fram som en måltjuv foran mål i god gammal Ian Rush-stil, så det lyst ut for Bath. Bombers var ikke tapt bak en vogn de heller. Der Bomber var proppfull av selvtillitt etter en etterlengtet seier sist uke og ledet an troppene på mesterlig vis. Det ble dermed en god og jevn kamp, der lagene byttet på å lede. Kampen nærmet seg slutten og stillingen var så jevn at hver eneste lille situasjon kunne tippe kampen i hvilken som helst retning. Nervene var i høyspenn og det ble både fine og pussige øyeblikk foran begge mål. Gribben fikk sjansen alene med Bruttern på en kontring. Han vendte bort Bruttern på overlegen måte, men var nok for opptatt av skadefryd og forberedelse av tyning i neste famileselvskap, at han mistet konsetrasjonen og misset soleklart på åpent mål. Loffen skrudde skuddbeinet ut av stilling og skjøt plutselig milevis over mål. Obersten vartet opp med en mesterlig scoring, men like etter kokte det fullstendig når Der Bomber forchecket. Der Bokmber utnyttet panikken til å sende Bombers opp en en ettmålsledese. Stillingen var 12-12 og det var få minutter igjen. Der Bomber satte inn det som trolig var seiersmålet. Loffen ville det anderledes: skuddfoten var stilt inn som før og ballen suste i nettet. Helt på overtid fikk Bruttern sjansen til å bli overtidshelt ala OGS, men ballen traff stanga. Kampen endte 13-13. Det var nok best sånn. Ingen av lagene fortjente å tape denne kampen. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Leif, Jan, Ole og Martin Lagene:  CS Case-Pilote: Aleks, Dag, Fredrik og Ole RC Riviere Pilote: Martin, Jan og Leif
Aleks har vært på både den ene og den andre rivieraen og ble kaptein på Riviere. Bruttern på sin side har vært på fest hos Kaospilotene og ble kaptein på Case Pilote. Kampen var i gang og begge lag vartet opp med flotte feilpasninger. Det ble av den grunn en god del kontringsmål i starten av kampen og lagene var jevngode. Etter et kort opphold i spillet sviktet konsentrasjonen til Riviere-spillerne totalt. På få minutter var Case fire mål foran og moralen til Riviere var på bristepunktet. Riviere tok seg sammen og spilte jevnt med Case etter dette. Men det holder lite å apille jevnt når man ligger under. Det var forresten massevis av flotte mål. Gamle-Bruun driblet seg over hele banen. Ufaglærte kunne kanskje tro at han ikke hadde full kontroll, men kjennere av Gamle-Bruun vet bedre. Dette var innøvd. Case var godt foran med fem minutter igjen, men nerver kan spille de fleste et puss. Rviviere satset alt i et desperat forsøk på å komme ajour. De lyktes nok til å få Case til å ganske svette og klamme. Det ble bare med nesten. Obersten fikk nemlig godt betalt for et helhjertet defensivt løp med å sette ballen nydelig i eget mål. Case halte seieren i land. Det ble 15-12, eller noe sånt. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Ole, Pål, Sigmund og Martin Lagene:  Avenues United FC: Dag, Gunnar, Jan og Sigmund System 3 FC: Martin, Ole, Pål og Leif
Basse skal snart på tur til New York, byen med de mange avenyene og ble sjef for Avenues. Kampen startet tett og sjansefattig. Den første som fikk hull på byllen var Littj-Fattern. Desverre for System 3 satte han ballen i eget mål, etter en frekk tunnel på Bruttern. System 3 fikk orden i systemet sitt og satte inn tre kjappe mål, to etter flotte avslutninger fra vingen. Avenues vartet opp med en del fint spill, men slet med å finne veien helt fram til nettmaskene. Heldigvis fikk de en hjelpende fot fra Littj-Fattern. Stillingen var 3-2 og Avenues hadde fortsatt ikke satt ballen i mål på egenhånde. Avenues klarte seg på egenhånde også etterhvert. Det var god bevegelighet og oppfinnsomt angrepsspill. System 3 gikk seg litt fast på sin side og slet med å få spillet til å sitte. Det utnyttet Avenues og rykket i fra. Loffen var den på System 3 som sto for mesteparten av scoringene (ihvertfall i motstanderens mål). Han hadde blant annet en fin-fin lobb som gikk i en perfekt bue over Der Bomber og i mål. Der Bomber kunne lite annet gjøre enn å ta av seg hatten. Loffen var imidlertid ikke den eneste på System 3 som fikk et godt treff på ballen. Gamle-Bruun kom på et flott offensivt løp. Ballen spratt fristende og fint i perfekt høyde foran ham og bare Gribben kunne hindre et nydelig mål. En ball på halvspretten er vanskelig å motstå og Gamle-Bruun ladet høyreslegga og traff ballen perfekt. Ballen steg som en rakett i rett linje rett i nesa på Gribben. Blodet sprutet og Gribben kjente nesebeinet i bakhodet. Nesa hans blir nok aldri den samme, men Der Bomber fikk i det minste litt tid til å hente seg inn igjen etter god jobbing. Gribben kom senre inn igjen med nok vatt i nesa til å fø et helt regiment (?). Avenues hadde en god ledelse, men System 3 trykket godt på. De fikk inn noen reduseringer, men det var ikke nok til å gjøre avslutningen skikkelig spennende. Avenues var til slutt 13-9. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Ole og Fredrik Lagene:  Claytons Cola Tonic Notre Dame SC: Gunnar, Jan og Ole Barbados Defence Force SC: Dag, Fredrik og Leif
Obersten har trofast stått i forsvarets reservestyrke i ti år og gjort sin fordømte plikt der. Da skulle det bare mangle om han ikke ble kaptein på Defence Force også. De øvrige gjorde unna et stakkarslig pliktår (riktignok i aktiv tjeneste, men alikevel), og ble spredd ut på Defence Force og Notre Dame. Notre Dam åpnet forrykende. Selv om Defence Force hadde ballen mye, var det i lite nettsus i Notre Dames mål. Notre Dame derimot scorte på nesten alt. Etter halvspilt førsteomgang ledet Notre Dame hele 6-1. Defence Force hevet seg. Første omgang endte med en knapp 8-7 ledelse til Notre Dame. Kampen dirret av spenning. Det ble en nervepirrende andre omgang. Gamle-Bruun hadde et teknisk briljant selvmål, men reveansjerte seg med to flotte offensive raid, der han gjorde alt selv og scoret sikkert. Kampens scoring kom fra Der Bomber, som hadde et perfekt mottak og en teknisk detalj av en annen verden. Jubelen sto i taket. Defence Force hadde en liten ledelse og virket seierssikre. Det brydde ikke Notre Dame seg om og gikk opp på siden og var plutselig et mål foran etter en forferdelig feilvurdering av Obersten. Der Bomber fulgte opp og førte Notre Dame opp i en tomåls ledelse, bare to minutter før slutt. Var kampen vunnet? Nei, ikke helt. Frosken var frampå og reduserte og det var ennå mulig. Gamle-Bruun ville det anderledes og satte spikern i kista. Notre Dame vant 16-14. Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Ole, Martin og Fredrik Lagene:  Grenada Boys Secondary School: Gunnar, Jan og Dag Grenada Police: Ole, Fredrik og Martin
Bruttern har hatt politimyndighet på Balkan og Gamle-Bruun er alergisk for snut. Derfor delte de kapteinbindet hos Police. Det var også Police som fikk det første målet. Gutta Boys hang seg på, men klarte ikke å komme i ledelsen. Gutta Boys satset på finspill og å bomme på soleklare målsjanser., mens Police satset på skudd, lav konsentrasjon bakerst hos Boys og å ha marginene på sin side. Police sin taktikk virket best og halveis i første omgang brakte det Police hestehodet foran Boys. I andre halvdel av første omgang var Boys mer på banen og knappet inn på forspranget. Stillingen ved pause var 7-7. På tross av suksess, la Boys om taktikken. Ny taktikk innebar å slutte å score mål. Noe uventet brakte det Police opp i en firemåls ledelse. Desperat la Boys om taktikken på nytt og klarte å knappe noe innpå før det hele raknet. Police vant til slutt 17-12. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Ole, Martin og Sigmund Lagene:  Pele FC: Gunnar, Martin, og Sigmund Alpha United FC: Ole, Dag og Leif
Obersten har lest tegneserien Alpha Flight (mutantsupergruppe fra Canada) og Gamle-Bruun hadde pannebånd og så ut som en Alpha-male. Derfor delte de på kapteinsbindet for Alpha United. Det var også Alpha som kom best i gang. God innsats defensivt og offensivt ga Alpha en liten ledelse, men Pele var ikke tapt bak en vogn og puttet jevnt og trutt de også. Lagene fulgte hverandre tett, men det var tydelige tegn på at kreftene begynte å ebbe ut for Alpha. Godt over halveis ute i kampen kom Pele seg opp i ledelsen for første gang. Alpha knakk imidlertid ikke sammen, men bet tennene sammen og bestemte seg for aldri å gi opp. Kampen sto og vippet fram til Basse bestemte seg for å sette spikeren i kista. Han tvervendte feil vei og dundret ballen i krysset. Obersten protesterte og sa "Sånt driver vi vel ikke med?", men det nyttet lite. Like etterpå satte Basse enda en spiker i kista og saken var biff. Alpha viste moralsk styrke ved å ikke fullstendig kolapse, men slaget var tapt. Pele vant 18-14. Samtidig kan vi gratulere Gribben, ikke med seier i kampen om årets spiller. Det er ennå ikke helt avgjort. Gribben har, som første spiller, passert 3000 lagmål! Imponerende. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Ole, Fredrik og Sigmund Lagene:  AS Aseka Kourou: Gunnar, Fredrik og Leif Kourou FC: Ole, Dag og Sigmund
Obersten jubilerte med kamp nummer 300 i FFC-trøya og fikk være kaptein på det laget han aller mest hadde lyst til. Han valgte naturlig nok Kourou. Han har jo aldri vært noen Aseka-gutt. Det var også Kourou som scorte det første målet. Gamle-Brrun var frekk og freidig og satt et støkkk i Aseka-laget. Aseka meldte seg på for fult etterhvert og det på stillingen 2-2 dro de i fra. Aseka var usedvanlig dyktig på å flytte ball og føtter fort. Kourou rakk ikke å sideforskyve fort nok og klarte heller ikke å følge løp uten ball inn i bakrom. Resultatet ble mange flotte trekantseanser av Avente, der ballen ble slått ut på kant og direkte inn foran mål til en møtende lagkamerat. Ballen suste i Kourou-nettet gang på gang. I tillegg var Avente flinke til å starte på helhjertede offensive løp ved brudd. Drillo hadde vært stolt. Resultatet ble at Kourou ble halsende etter i protokollen. De orket noen krafttak, og fikk inn noen flotte mål på bakgrunn av fult offensivt tråkk og gode enkeltprestasjoner. Obersten driblet seg blant annet gjennom hele Avente-laget før ha satt ballen opp i nettaket. Det holdt imidlertid ikke i lengden og Avente kruste inn til en 17-10-seier. Igjen kan vi gratulere Gribben, denne gangen med seier i kampen om årets spiller, en runde før slutt. Han må nok se langt etter pokalen desverre. Gurkan har barikadert seg på Lambertseter og nekter å gi fra seg pokalen. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Martin og Sigmund Lagene:  AS Tempête Mocaf: Dag, Jan, Fredrik og Leif US Centrafricaine de Bangui: Gunnar, Ole, Martin og Sigmund
Da var stunden kommet. Sesongen 2010-2011 skulle avsluttes. Obersten pyntet seg i pikétrøye for å feire den store dagen. Det, og det faktum at han nettopp har vært i Berling og sett Elefanter, gjorde at han ble kaptein på Tempête. Obersten fikk også æren å åpne ballen, når han pirket ballen forbi Gribben og inn i Bangui-målet. Det ble scoret svært få mål i starten av kampen. Det manglet ikke på sjansene, men de ble ikke omsatt til scoringer. Spesielt Frosken virket som han hadde tatt sommerferie tidlig: han var kun farlig foran eget mål. Gamle-Bruun var også i det gavmilde hjørnet og spilte rett til motspiller som bakerste mann. Etter halvspilt kamp sto det bare 4-2. Spillet tok seg opp i annen omgang. Obersten felte Gamle-Bruun bakfra, så Gamle-Bruun fikk ankelen ut av ledd. Heldigvis er leddende såpass føyelige at han snart kom seg på bena igjen. Frosken begynte også å score. Tempête ledet med noen få mål, men Bangui hadde et voldsomt trykk og det lå scoringer i lufta. Dessverre for Bangui var det Tempête som fikk scoringene. Det kom tre på rappen og gapet ble med ett så uendelig vanskeligere å fylle. Bangui måtte våge mer og sto høyt i banen. Det ga resultater, men ikke nok. Der Bomber fikk æren å sette spikeren i kista og å score det siste målet for sesongen. Tempête vant 12-8. Da var soga om sesongen 2010-2011 over. Gribben ble årets spiller (men måtte tåle et forsmedelig tap i den siste kampen) og Obersten fikk beholde Ivrig-prisen. Vi ses igjen i august, til julebord og ny sesong. God sommer! |
 |
