|
 |
REFERATER SESONGEN 2009-2010 |
Se også: | ||||||||||||||||||||||
|
|
Referater fra: | ||||||||||||||||||||||
| Siste kamp | ||||||||||||||||||||||||
|
Så var sesongen i gang igjen. Etter at forrige sesongs avslutning i Dagestan ble avlyst grunnet dårlig oppmøte var spenningen stor for denne sesongens premiere på samme sted. Noen av tilskuerne mumlet nok i skjegget over at det bare var 6 stykker som møtte opp denne gangen, men forestillingen var strålende, så mumlingen ble fort til jubel. Loffen skriver mye ansi-filer på jobben og giftet seg med Annso i helgen. Dermed ble han kaptein på Anzhi. Innbytterne Basse og Bruttern har slitt med å vinne kamper i lang tid nå. Det virket som om de har ligget i hardtrening hele sommeren for å snu trenden. Det var de to som meldte seg på scoringslista først og de vartet opp med flotte skudd som luktet av skuddtrening lang vei. Så var det Anzhi som tok over. De delte scoringene likt mellom seg og snudde 0-2 til 3-2. Nå var det bare Frosken som ikke hadde scoret. Frosken kom sterkt tilbake. Han har ikke mistet målteften i ferien og var sterkt delaktig i å bringe Dinamo opp i en tomålsledelse. Anzhi hadde ikke gitt seg og klorte seg fast, ... helt til det raknet fullstendig. Dinamo storspilte og selv om Anzhi fant veien til mål et par ganger til, var det ikke lenger tvil om hvor poengene skulle ta veien. Dinamo vant sesongens første oppgjør 16-8. Referat 2009.09.10 Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Martin, Ole og Pål Lagene: 
Associação Académica do Sal: Gunnar, Gøran, Ole og Pål Académico do Aeroporto do Sal: Dag, Fredrik og Martin
Både Frosken og Bruttern hadde fløyet i sommer og ble kaptein og visekaptein hos Aeroporto. Sammen med Obersten ble de dagens rutinerte lag. Alle tre startet sesongen neste uke, mens hele Academica deburte for sesongen. Lagene fulgte hverandre til 2-2. Aeroporto gikk opp til 4-2, men Academica kjempet seg opp til 4-4. Da kom kampens avgjørende øyeblikk. Academica hadde en kjempemulighet til å gå opp i ledelsen, men feilet. Frosken fikk tak i ballen ved eget cornerflagg og sendte ballen i vei mot Academica-målet. Gamle-Bruun måtte fortvilet konstantere at han ingenting kunne gjøre og ballen dalte ned i åpent mål. 5-4 til Aeroporto og en voldsom psykisk knekk for Academica. Adameica hang med hodet og Aeroporto benyttet sjansen til å øke til 8-4. Academica reduserte, men Aeroporto svarte og vant til slutt 11-5. Referat 2009.09.17 Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Martin, Ole, Pål og Sigmund Lagene: 
Banjul Hawks FC: Gunnar, Martin, Sigmund og Pål Gambia Ports Authority FC: Dag, Fredrik, Gøran og Ole
Frosken spilte mye Ports of Call i sin ungdom og fikk kapteinsbindet hos Havnevesenet, men Gribben pussig nok ledet Haukene. Haukene kom best i gank med noen frekk langskudd. De gikk tidlig opp i en 3-0-ledelse. Faren var at de ville bli overmodige, og når stillingen 4-1, endret styrkeforholdet seg. Frosken hadde brukt tid på å stille inn skuddbeinet og nå satt skuddene.Plutselig var det Havnevesenet som ledet 7-4. Havnevesenet holdt ledelsen, men Haukene meldte seg på igjen og de kom så nærme som 9-7. Da skrudde havnevesenet på motoren igjen. De kontret inn flere mål når Haukene lå høyt og stanget mot en kompakt havnemur. Bruttern vartet opp med en flott enkeltmannsprestasjon som ga et vist håp, men like etter satt Obersten inn en retur og håpet slokket før flammen fikk blusset skikkelig opp. Havnevesenet vant til slutt 14-10. Frosken har hatt en flott sesongstart med tre strake seire på tre mulige og leder tabellen foran Obersten og sammen ligger to i toppen i kampen om Ivrig-prisen. Referat 2009.09.30 Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Martin, Leif, Ole og Sigmund Lagene:  MKE Ankaragücü
: Gunnar, Martin, Leif og Ole Ankara Spor Anonim Sirketi: Dag, Gøran og Sigmund
Asbest i Tyrkias hovedstad ga en ukes utsettelse av Ankare-derbyet som har vært herjet av kontroverser. Sønnen til Ankaras borgermester ble utnevnt til formann i Ankaragücü. Borgermesteren selv er æresformann i Ankaraspor. Dette satte fart i spekulasjoner om at de to klubbene ville bli slått sammen. Tyrkias fotballforbund grep inn og beordret om at slike planer skulle skrinlegges. Ankaraspor ble flyttet ned en divisjon på grunn av forbindelsene til Ankaragücü. Begge klubbers formenn er utestengt i tre måneder. Ankaragücü slipper degradering, men klubbens styremedlemmer er utestengt i tre måneder. FFCs spillere var selvsagt ute etter å gjenopprette Ankaras ære. Det var uro i troppen etter at det ble bytte av ukedag fra torsdag til onsdag, men de gikk til med godt mot. Basse fikk æren av å score FFCs første onsdagsmål og var overlykkelig. Ankaraspor ledet knapt, men Ankaragücü var hakket bak og farlig frampå. Ankaraspor var flinke til å spille i rom, mens Ankaragücü spilte på fot. Det var Ankaraspor som hadde best uttelling. Omtrent halvveis ut i kampen kom sesongens først fittemål. En retur på et Ankaragücü-mål holdt på å gå i eget mål. Gribben jobbet knallhardt hjemover for å unngå at balle gikk i buret. Det hadde han ikke trengt å gjøre for ballen traff ikke mål. Så nært fittemål var for gæli, tenkte Gribben og rotet ballen suverent inn i eget mål på usedvanlig klønete vis. Ankaraspor hadde en tremålsledelse, men begynte å bli slitne. Ankaragücü jobbet knallhardt og kom helt opp i ryggen deres. Stillingen var 8-7 og det var kun ti minutter igjen. Da sto kampens gigant fram. Basse viste avslutteregenskaper fra en annen verden og satt inn skudd etter skudd bak stadig mer fortvilte Ankaragücü-spillere. Ankaragücü var knekt psykisk. Et trøstemål hjalp lite og Ankaraspor vant 13-8. Referat 2009.10.07 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Fredrik, Martin, Leif, Ole og Sigmund Lagene: 
Satelite FC: Gunnar, Martin, Leif og Ole Hafia FC: Aleks, Dag, Fredrik og Sigmund
Loffen jobber mye med satelittbilder og ble valgt til kaptein på Satelite, men det var Hafia som scoret først. Satelite svarte og gikk opp i en 2-1-ledelse, men Hafia svarte umiddelbart. Det så ut til å bli en målfattig kamp. Begge lag stanget mot veggen og skuddene traff mest treverket. Hafia var hissigst på overgangene og klarte å komme seg opp i en 4-2-ledelse, men ingenting var avgjort. Satelite presset på for redusering og hadde de utroligste sjanser. Hafia virket skjørt og fikk så vidt låne kula. Kjempeinnsatsen til Satelite ga allikevel ingen uttelling og da Hafia klarte å øke ledelsen på en kontring, knakk Satelite-gutta sammen psykisk. Plutselig ledet Hafia 8-2 og kampen var avgjort. Satelite fikk et trøstemål, men Hafia lot dem ikke få nyte trøsten en gang og økte til 9-3 like etterpå, noe som ble sluttresultatet. Obersten leder kampen om Ivrig-prisen, mens han deler tabelltoppen med Frosken. Prokken kapret sine første poeng for sesongen, mens Gribben og Loffen har hatt en katastrofestart på sesongen og ligger fremdeles uten poeng. Referat 2009.10.14 Oppmøte: Dag, Gunnar, Fredrik, Martin, Leif og Pål Lagene: 
Stade Malien de Bamako: Gunnar, Leif og Dag Djoliba Athletic Club: Fredrik, Martin og Pål
Både Gribben og Obersten jobber i Staten, og de ble derfor kapteiner på Stade Malien. Det virket ikke som den nye løsningen med to kapteiner var en umiddelbar suksess. Det var nemlig Bruttern på Djoliba som var den som gjorde seg mest bemerket. Kampen startet svært målfattig, men Bruttern var da frampå og puttet to gåller i Malien-buret. Gribben tok ansvar på Stade Malien og utlignet, men Djoliba rykket straks i fra og gikk opp i en 4-2 ledelse. Etter kort rådslåing på Stade Malien, kom spillerne i fellesskap til at noe av grunnen til at de lå under var at de scoret for lite, ikke overraskende siden den notorisk antimåljegeren Obersten var den som kom til de fleste sjansene. Analysesjef Gribben foreslo at de skulle begynne å score mer. Motstanden i laget mot den nye taktikken var stor, men de ble enige om å forsøke seg en kort periode og deretter evaluere ordningen. Ordningen virket og Stade Malien scoret tre mål på tre minutter. Djoliba utnyttet imidlertid revurderingsfasen til å utligne, før Stade Malien igjen gikk opp i ledelsen. Scoringen frambrakte harme i spillergruppa til Stade Malien som mente at det ikke var på sin plass å score for ordningen var skikkelig evaluert. Delkaptein Gribben ble beskylt for å være endringsagent og delkaptein Obersten erklærte grønn sone og ja-fase. Grønn sone ga Djolibe sjansen til igjen å ta ledelsen, noe de gjorde bl.a. ved hjelp av et godt gammaldags fittemål der Obersten lyktes i å tre eget mål inn over ballen. Stade Malien måtte opp på banen i et desperat forsøk på utligning, men Djoliba var sterkest og kontret inn to kjappe mål på slutten. Djoliba vant til slutt 10-7. Referat 2009.10.21 Oppmøte: Dag, Gunnar, Martin, Leif, Ole og Sigmund Lagene: 
Bussdor United F.C.: Gunnar, Ole og Dag Dolphins F.C.: Leif, Martin og Sigmund
Gribben hadde tatt bussen til Nigeria, hans først tur på lang, lang tid. Når i tillegg Bruttern nylig har sluttet å ta bussen og Basse så en pingvin eller delfin i sommer, var saken klar. Gribben ble kaptein for Bussdor, mens Bruttern og Basse styrte Dolphins-skuta sammen med Loffen. Dolphins hadde trykket i starten, men Bussdor skulle vise seg å være giftige på kontringer. I sin første involvering for kvelden, sendte Gamle-Bruun Bussdor i ledelsen 1-0. Like etter tok Obersten nydelig ned ballen på midten, satte full fart mot mål og klinte til med venstreslegga. Var det tunnel på Loffen mon tro? Det vet man ikke, MAN TRENGER IKKE å VITE, målet var nydelig. Klasse! Bussdor opp i 2-0. Kampen fortsatte i samme spor. Dolphins hadde ballen mest, men maktet ikke å gjøre stort innhogg i målprotokollen. Bussdor på sin side fortsatt med kontringstaktikken: disiplinert bakover, raske overganger og full fart i lengderetningen. Som Drillos i glansdagene. Et stykke ut i kampen var stillingen 6-1 og seieren virket sikker for Bussdor. Men Dolphins hadde ikke gitt opp. De fortsatte å trykke på og Bussdors ledelse skrumpet inn. 6-1 ble til 6-4 og det var fortsatt rikelig med tid til å snu kampen. Bussdors krefter begynte å ebbe ut og blikkene opp mot stadionuret var lange og lengtende. Bussdor ble spilt lavt, men de fikk fortsatt muligheter til å sikre seieren med kontringer. Etter flere forspilte sjanser, kom Obersten og Gribben 2 mot 1 mot Dolphins-målet. Obersten spilte kula i nøyaktig riktig sekund og Gribben satt inn 7-4 målet. Dolphins skjønte nok at nå ble det for tøft og da Obersten like etterpå spilte fra Gamle-Bruun som tok ypperlig vare på muligheten, var slaget tapt. Bussdor vant 8-4. Gribben fikk sine tre første poeng og pustet lettet ut. Loffen derimot må vente med å få notert sine første poeng og står som eneste spiller uten poeng. Obersten klatret opp på førsteplass på tabellen, en førsteplass han deler med Frosken. I kampen om den prestisjetunge Ivrig-prisen troner han alene med 7 kamper av 7 mulige. Bruttern har riktignok også 7 kamper, men er jo bare en skarve innbytter (i tillegg til å være atpåklatt). Referat 2009.11.04 Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Martin og Pål Lagene:  CD Elá Nguema: Dag, Gøran og Martin
Renacimiento Futbol Club: Fredrik, Gunnar og Pål
Frosken har vært i Rana og ble derfor kaptein på Renacimiento. Han fikk med seg Gribben og Littj-Fattern, mens Obersten, Gurkan og Brutterns skulle forsvare Nguemas farger. FFCs spillere var ganske rysta da de så at fotballmålene i Ekvatorial-Guinea var et par hakk større enn i resten av verden. Den lille autisten i hver og en slet med å takle forandringen og det gikk rundt et kvarter før det i det hele tatt kom et kvalifisert forsøk på skudd på mål. Bruttern fikk endelig hull på byllen, men folk var usikre på om ballen virkelig hadde vært inne. Renacimiento meldte seg også på og etterhvert fant de fleste spillerne ut at det var mulig å score selv om målene var mye større. Obersten var kanskje et lite unntak. Han nektet å score selv på åpent mål. Renacimiento benyttet anledningen til å kontre og kom seg etterhvert opp i en hårfin ledelse. Plutselig var det full stopp for Nguema og Renacimiento rykket kraftig i fra. 10-9 halveis ble til 19-10 et kvarter senere. Slaget virket tapt for Nguema og stemingen var god i Renacimiento-laget. Nguema tok seg kraftig i nakkeskinnet. De stengte buret og begynte å score igjen. Selv Obersten fant veien til nettmaskene. De pustet Renacimiento i nakken og knappet ned Renacimientos ledelse til tre mål. Det var enda tid igjen og Renacimiento var nervøse. Kom det til å bli Haren og Skilpadden all over again? Neida, kreftene ebbet ut for Nguema og Renacimiento tok igjen over. De fikk to mål til og vant til slutt overbevisende 21-16. Frosken ble med det alene på topp på tabellen, fortsatt ubeseiret denne sesongen. Obersten leder an i kampen om Ivrig-prisen. Referat 2009.11.11 Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Ole, Martin og Pål Lagene:  Fredrikstad FK: Dag, Fredrik og Martin Sarpsborg 08: Ole, Gunnar og Pål
Skuffelsen var stor i Sarpsborg-svingen da supporterne oppdaget at Sarpsborgs store sønn Gurkan (ryktene sier riktignok at han er fra Greåker men pytt, pytt) ikke dukket opp på grunn av sykdom. Det var nok heller nervene som tok overhånd tenker vi. Nervene er som kjent tynnslitte i finansbransjen om dagen. Frosken ble merkelig nok utnevnt til kaptein for FREDRIKstad, selv om navnet frosken har lite med plankebyen å gjøre. FFK kom klart best i gang. De koste seg med kula og plasserte den i nettmaskene til Sarpsborg lekende lett. De scorte seks ganger før Sarpsborg meldte seg på og når det ble et kort avbrekk i spillet og FFK ledet 7-1, var FFK-gutta sikre på seier. De begynte nok å tenke mest på artige turer til La Manga og Portugal. Litt dumt kanskje for Sarpsborg hadde på langt nær gitt opp. De var giftige på kontringer og nærmet seg sakte men sikkert FFK. Når pausesignalet lød var stillingen 7-7. Man skulle kanskje tro at dette var vekker nok for FFK, men Morgan Andersen, misnøye med klubbdirektøren, fyll, fanteri og faanskap var nok det som fenget mest. Sarpborg derimot var mest interessert å blø for drakta, men også litt interessert i å score. De tok ledelsen og så seg aldri tilbake. Når sluttsignalet lød hadde FFK akkurat klart å score, men det nyttet lite, for Sparpsborg 08 vant 14-10. Gribben har våknet etter katastrofestarten på sesongen med tre seire på rad. Han ligger nå på delt tredjeplass med Gamle-Bruun og Littj-Fattern, seks poeng etter Obersten på andre. Frosken leder fortsatt, men fikk sitt første tap for sesongen og har vist seg å være menneskelig tross alt. Gribben og Obersten kan dessuten gratuleres med 250 spilte kamper for FFC. Referat 2009.11.25 Oppmøte: Dag, Gunnar, Ole, Leif, Sigmund og Pål Lagene:  Team Wellington Soccer: Dag, Gunnar og Leif Miramar Rangers FC: Ole, Sigmund og Pål
En uke seinere enn annonsert kom FFC til New Zealand for å feire at de kvalifiserte seg til sommerens fotball-VM i Sør Afrika. Jubelbruset hadde lagt seg noe, men stemningen og bakrusen var fortsatt betydelig. Obersten har nylig fått tilbud om å overta et par gummistøvler fra faren sin og ble utnevnt til kaptein for Wellington og fikk med seg Gribben og Loffen, som hadde ladet opp med to ukers sofaligging og virket å være i slag. Det var også Loffen som satte inn det første målet, på flott maner opp i krysset. Miramar svarte før Obersten satt et flott skudd oppe i krysset. Basse svarte på den med et like flott mål og lagene var like langt, 2-2. Loffen var god og scorte mye. Mye takket være ham lå Wellington hestehodet foran Miramar, men de var ikke tapt bak en vogn. Wellingtons ledelse var aldri stor og Miramar ga aldri opp. Kampens kanskje mest avgjørende øyeblikk var da Basse fikk ballen på åpent mål. På forunderlig vis bommet han og da han fikk en ny sjanse som var like stor, klarte han jommen meg å bomme da også. Kampen ebbet ut og da Littj-Fattern bestemte seg, som bakerste Miramar-mann, for å overlate ballen til Gribben, fikk Gribben det lett og kunne avgjøre kampen til fordel for Wellington. Wellington vant 15-11. Loffen fikk dermed sin første seier for sesongen, mens Obersten benyttet Froskens fravær med å krabbe opp på delt førsteplass på tabellen. Referat 2009.12.02 Oppmøte: Aleks,Dag, Gunnar, Leif, Sigmund og Martin Lagene:  Patronage Sainte-Anne: Dag, Aleks og Leif Étoile du Congo: Gunnar, Sigmund og Martin
Moren til Prokken, som for øvrig har bursdag 5. november (et forsinket "Sto lat!" til henne forresten), heter Anna og Prokken var dermed soleklar kandidat som kaptein for Patronage Sainte-Anne. Det var også Patronage som kom best i gang med to scoringer fra Loffen før Etoile kom på banen. Obersten brakte Patronage videre foran, blant annet med en vakker tunnel på Bruttern. Patronage lå hakket foran, men Etoile var alltid like bak, ett eller to mål bak. Irriterende nok for Etoile, scorte alltid Patronage kort tid etter en Etoile-scoring, slik at Etoile aldri kom helt ajour. Kreftene begynte å ebbe ut for Patronage og Etoile var farlig nærme å lukke gapet. Stillingen var 11-9 til Patronage og kampen kunne vippe begge veier. Etoile måtte fram og Patronage orket ikke alltid å jobbe helhjertet hjem. Det ga uttelling - for Patronage. Loffen fikk flere ganger tak i en retur på midtbanen og kunne fosse fram mot Etoile-målet. Han var sikker på labben og scorte som oftest. Når en våken Oberst litt seinere så at Gribben sto og sov litt og benyttet sjansen til å løpe seg fri, var Prokken ikke vanskelig å be om å levere en perlepasning til Obersten på blank goll. Patronage var fire mål foran med under ti minutter igjen. Spikern var strengt tatt i kista, men Patronage slengte på et par spikre til for sikkerhets skyld. Patronage vant til slutt 18-11. Oppmøte: Aleks,Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Ole, Pål og Martin Lagene:  Rayon Sport FC: Ole, Dag, Aleks og Pål
Armée Patriotique Rwandaise FC: Fredrik, Gunnar, Gøran og Martin
Det var gledelig godt oppmøte i Kigali. Faktisk var det bare Der Bomber, som er ute med skade i 6 til 8 uker (eller var det 68 uker?), og Loffen av FFCs faste spillere som ikke møtte. Til gjengjeld møtte Bruttern som er blitt så regelmessig at han neste regnes som fast. Frosken, Gribben og Bruttern har alle militær erfaring. Bruttern har atpåtil hatt lenger tjeneste enn nødvendig. Gurkan har ikke mer erfaring fra krigen enn fra hockeyisen, men på grunn av sine krigshissige lagkamerater, ble han utnevnt til kaptein for Patriothæren. Det var Patriotene som kom best i gang, men Rayon hang seg på. Lagene fulgte hverandre tett og årets siste oppgjør bød på mye festfotball. Ved halvtid sto det 10-10. Skulle det bli målkalas? Det ble færre mål i andre omgang. Det var likevel mye festfotball. Det festligste var da Gamle-Bruun fikk seg et skudd i bjellene. Han hinket av banen mens smertene og kvalmen meldte seg. Litt senere forsvant blodet fra hodet hans og det svartnet for gutten. Andre faller gjerne om når blodet forsvinner fra hodet og det svartner for øynene. Ikke Gamle-Bruun. Etter litt intens tripping på sidelinja var han ute på banen igjen. Dette skapte forvirring siden Obersten allerede hadde blitt byttet inn og Rayon allerede var fulltallige. Dommeren stoppet kampen og Gamle-Bruun kom etterhvert til seg selv. Han kunne ikke redegjøre for hva som brakte han ut igjen på banen og i samråd med Legen ble det besluttet at han skulle hvile litt til. Antall mål dabbet noe av og lagene fulgte hverandre tett. Like før slutt ledet Patriotene med to mål, men Rayon ga seg ikke. Da de klarte å redusere, kom nervene fram hos Patriotene. Rayon orket imidlertid ikke å presse på mot slutten og Patriotene kontrollerte i kampens siste fase og vant til slutt 15-14. Oppmøte: Aleks,Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Leif, Sigmund og Martin Lagene:  Association Sportive Vita Club: Aleks, Gøran, Martin og Sigmund Daring Club Motema Pembe: Dag, Fredrik, Gunnar og Leif
Så var FFC-året 2010 i gang, det året da FFC feirer sitt 10-årsjubileum. Det blir stas. Året ble innledet i Kongos hovedstad Kinshasa og siden Loffen har lest Batman, ble han kaptein for Motema. Motema kom best i gang og gikk tidlig opp i en tremålsledelse. Vita hang godt med, men var hele tiden 2-3 mål bak. Det var mye fint spill og mange avslutninger rett på forsvarets bakerste mann. Prokken vartet opp med dagens redning, da han sideforflyttet seg fortere enn sin egen skygge og hindret et opplagt Motema-mål. Like etterpå vartet Gribben opp med en flott defensiv inntreden. Han var godt ute å kjøre og klarte med nød og neppe å ikke være skyld i et baklengsmål. I forlengelsen av det halsbrekkende forsøket, strevde han å få kontroll over ballen, noe som etterhvert førte til et flott scoring. Motema begynte å sløse med sjansene og Vita viste fantastisk fightervilje. De lot seg ikke knekke av at Motemas forsprang alltid holdt seg. De turet på og litt etter litt ble ledelsen på 2-3 mål til en ledelse på 1-2 mål. Med få minutter igjen klarte Vita endelig å utligne og rett etterpå gikk de sannelig opp i ledelsen for første gang i kampen. Spenningen var til å ta og føle på og Motema var desperate etter å utligne. Kun sekunder for sluttsignalet klarte de det og selv om Vita fikk en liten sjanse på å dra seieren hjem, lyktes de ikke. Resultatet ble 17-17. Oppmøte: Aleks,Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Ole, Pål og Martin Lagene:  ASAC Concorde: Aleks, Fredrik, Ole og Pål ASC Nasr de Sebkha: Dag, Martin, Gunnar og Leif
Frosken har sett en Concorde en gang og ble kaptein på Concorde. Obersten debuterte med nye sko, som viste seg ikke å gjøre han til verdens beste fotballspiller akkurat. Tre av de fire første Concord-målene gikk mellom beina hans. Selv om Concorde scorte det første målet, gikk Sebkha snart opp i en 2-1 ledelse. Fordi Sebkha nektet å sette sjansene sine gikk imidlertid Concorde snart opp i ledelsen og rykket også i fra. Concorde hadde en ledelse på fire-fem mål. Sebkha presset veldig på, men med en gang de fikk knappet inn på forspranget så stakk Concorde av igjen. Ved to anledninger var ledelsen nede i tre mål og Sebkha-spillerne trodde nok at Concorde-kolapsen var nær. Spesielt på stillingen 16-13 med ti minutter igjen speidet Sebkha lengselfullt etter panikken i Concorde-laget. I stedet var det Sebkha som kolapset og Concorde vant til slutt komfortabelt 19-13 Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Ole, Sigmund og Martin Lagene:  Mighty Blackpool FC: Fredrik, Gunnar og Martin Old Edwardians: Dag, Ole og Sigmund
Dama til Obersten har en venninne som har en sønn som heter Edvard. Når dama til Gamle-Bruun i tillegg for rundt 15 år siden hadde en kjærste fra England som het Edward, var saken grei. Obersten, Gamle-Bruun og Basse fikk forsvare Old Edwardians stolte farger, mens Frosken, Gribben og Bruttern måtte nøye seg med de noe blasse fargene til Mighty Blackpool. Basse åpnet ballet, men det var Mighty Blackpool som viste seg å bli det førende laget. Lagene fulgte hverandre riktignok et stykke på vei, men Mighty Blackpool var hakket vassere og satt sine sjanser. Old Edwardians derimot hadde ikke marginene på sin side, kanskje ikke overraskende med den notorisk lite målfarlige Obersten på laget. På stillingen 4-4 rykket Mighty Blackpool i fra og var plutselig oppe i en femmålsledelse. Selv om kampen bare var halvspilt virket Old Edwardians sluttkjørte. Skulle det bli kalassifre? Neida, Mighty Blackpool ble nonchalante og skulle cruise inn seieren. I tillegg moret de seg med å skyte basse i ansiktet. Old Edwardians hentet fram uante krefter og benyttet sjansen til å mobilisere en sluttspurt. Plutselig begynte Obersten å treffe mål og Bruttern hjalp til med et flott selvmål. Mighty Blackpools ledelse ble redusert til ett mål og Mighty Blackpool var tydelig nervøse. OE fikk to store sjanser, og Obersten jobbet til krampa truet, men det nyttet ikke. Mighty Blackpool vant knepent 13-12. Frosken leder nå tabellen med seks poeng foran Obersten på andre og Gribben tre poeng bak der igjen. I kampen om Ivrig-prisen, leder Obersten med en kamp mer enn Gribben. OBS! OBS! Gamle-Bruun har i ettertid kommet med innsigelser på referatet. Han ønsker å komme med følgende korreksjon i referatets første avsnitt: Søstera mi!!!!!! :D Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Sigmund og Martin Lagene:  Cheminots de l'Ocbn FC: Aleks, Gunnar, Leif og Ole Mogas 90 FC: Dag, Jan, Martin og Sigmund
FFC ble møtt med en del skepsis i Benin, men skepsisen ble snudd til glede da folkemassene så Der Bombers blide ansikt titte fram fra spillertunnelen. Han har vært så lenge borte på grunn av kneproblemer at de færreste nok hadde forventet han tilbake. Jubelen sto i taket. Bruttern, som er lillebrutter er den som er nærmest å være født i 90, så han ble den naturlige kapteinen for Mogas 90. Mogas hadde en forferdelig start og lå snart under 7-1. Der Bomber var nok noe rusten, men Mogas kan ikke bare skylle på han, her var det nok å ta tak i og Cheminots fikk en kjempestart. Heldigvis for Mogas, og for kampen, ble kampen betraktelig jevnere utover. Cheminots lå hele tiden foran, men forspranget minket gradvis. Mogas spilte godt, men hadde en par taktiske blundere som sørget for at et giftig og våken Cheminots hadde overtaket. Når kampen nærmet seg slutten klarte endelig Mogas å utligne. Spenningen var til å ta å føle på. Likevel var det bare så langt kreftene rakk,og Cheminots slapp aldri Mogas opp i ledelsen. Med få minutter igjen, gikk Cheminots opp i 15-14. Mogas kjempet desperat, men alt håp var ute da Bruttern ble lurt av en fløyte på tribunene (eller var det storebror Gribben?). Gribben utnyttet usikkerheten og scoret seiersmålet. Cheminots vant 16-14. Oppmøte: Dag, Jan, Leif, Ole, Pål, Sigmund og Martin Lagene:  Olympic FC de Niamey: Dag, Jan, Leif og Ole AS Douanes Niamey: Pål, Martin og Sigmund
Gamle-Bruun var den aller, aller ivrigste tilskueren på dameutforkonkurransen i OL på Lillehammer. Følgelig var han den soleklare kapteinen for Olympic. Det var også Olympic som kom best i gang, og var det ikke selve kapteinen som var den første som fikk nettkjenning? Douanes hang godt med i starten, men grunnet noen taktiske blundere, fikk Olympic noen muligheter til å kontre. De mulighetene ble godt ivaretatt og Olympic dro fra. Etter en kort pause, som ble noe lenger for Olympic enn for Douanes, ble kampen noe jevnere før Olympic igjen dro fra. De hadde mye flott spill, mens Douanes hadde sjansene, men slet med uttellingen. Olympic ledet 13-9 og virket som det sterkeste laget. Så fikk Littj-Fattern katastrofalt dårlig betalt for å jobbe godt hjemover. Han rakk hjem akkurat tidsnok til å sette en retur i eget nett. I samme bevegelse skaden han foten. Skaden var vond og det så ut som om han ikke var i stand til å fullføre kampen. Men Littj-Fattern er ingen pyse! Han mannet seg opp og fortsatte, lite mobil i starten, men han ble kvikkere og kvikkere. Kvikkere ble imidlertid ikke Olympic. Makan til statisk spillestil skal man lete lenge etter. Samtlige spillere sto med beina godt planta i bakken og pustet tungt. Douanes skrudde opp tempo og begynte å score. Når Olympic i tillegg bestemte seg for at langpasningene skulle gå til motspillerne, begynte det å bli litt i overkant spennende for Olympic-tilhengerne. Olympics 14-9 ledelse skrumpet inn og plutselig var stillingen 15-15. Fortvilelsen var nesten total i Olympic-laget, men steg ytterligere da Basse vartet opp med en praktfull lobb som gikk i en nydelig bue over Obersten og inn i målet. Douanes ledet for første gang og i samme øyeblikk lød sluttsignalet. Sluttsignalet viste seg imidlertid ikke å komme fra dommeren, men fra en moroklump på tribunen med navn Øystein. Olympic hadde ennå litt tid igjen for å redde æren og Obersten klarte å true inn utligningsmålet. Kampen endte 16-16 Oppmøte: Aleks, Dag, Jan, Ole, Sigmund og Martin Lagene:  Gazelle FC N'djamena: Dag, Jan og Sigmund Elect Sport N'Djamena: Aleks, Martin og Ole
Der Bomber er sprek som en gaselle og var det soleklare kapteinsvalget hos Gazelle. Han viste seg vervet verdig i det han sprang fram, lett på tå, og scoret noen nydelige mål. Gazelle klarte faktisk å score fire ganger før Elect meldte seg på. Elect spilte på skuddstyrke og det smalt veggimellom rett som det var. Gazelle lå stadig trygt foran, men den observante tilskuer kunne se noen svakhetstegn: begynte gasellene å bli slitne? Elect knappet inn på forspranget. Det lekrest målet var det Prokken som sto for. Han fikk god tid og vippet ballen fint opp. Gazelle skjønte nok hva som var i ferd med å skje, men sto som naglet fast. Prokkens opplegg til seg selv var perfekt og måten foten traff ballen på var også perfekt. Ikke mindre perfekt var måten ballen føk i mål på. Rett og slett en perle av en scoring. Det stokket seg for Gazelle og en trygg og god ledelse var plutselig blitt til en farlig 11-9 ledelse. Rett etter Elects niende mål klarte imidlertid gasellene brutalt å knuse håpet. To kjappe scoringer for Gazelle knakk Elects moral helt og fullt. Gazelle kunne kontrollere kampen inn til en 14-10-seier. P.S.: Man må nevne Bruttern også. Sånn, da var det gjort. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Pål, Leif, Sigmund og Martin Lagene:  Tesfa FC: Dag, Fredrik, Gunnar og Leif Asmara Brewery FC: Aleks, Pål, Martin og Sigmund
Prokken var det soleklare valget som kaptein for Asmara Brewery. Ikke bare har han besøkt et bryggeri (Guiness), har har også astma-lignende symptomer av pollenallergi og når han brygger på noe. Saken var biff og karbonadesmørbrød på en gang. Kampen starte svært målfattig og med lavt tempo. Etterhvert tok det seg opp, og Tesfa begynte å score. De scorte i bøtter og spann, selv om Loffen hadde på seg den største ryggsekken han kunne finne. Bryggerigutta hang lenge med, bare noen få mål bak, men så tok det slutt. Selv ikke når Basses defensive yndlingstrekk, snu-ræva-til-hopp-og-håp-på-det-beste-trekket, for en gangs skyld fungerte, ble Tesfa et nummer for store for bryggeriet denne gangen. Tesfa vant klart 21-11. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Pål, Jan, Leif og Martin Lagene:  Gendarmerie Nationale: Dag, Fredrik og Leif FC Societe Immobiliere: Aleks, Pål, Martin og Jan
Der Bomber insisterte på at det ikke kunne være andre enn han som kunne være kaptein på Immobiliere, gitt hans sto standføtter, og da ble det sånn. Loffen hadde glemt ryggsekken sin i Asmara og noterte seg tidlig i målprotokollen. Når Frosken også bidro med sitt, ble det til at Gendarmerie lå hestehodet foran. Immobiiliere ga aldri opp, men det ble tungt. Hver gang de fikk kontakt, fikk de et par i sekken bakover. Sånt er alltid tungt å riste av seg. Bruttern satt inn en sluttspurt og prikket inn noen lekre langskudd, men det nyttet ikke og Gendarmerie vant 16-12. Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Leif, Ole og Gustav Lagene:  Super Shell FC: Dag, Gunnar og Leif Elman FC: Ole, Gustav og Jan
Endelig fikk FFC kommet seg til Somalie etter flere avlysninger. En av sjefene til Gamle-Bruun var med å grunnlegge Elkjøp, dermed ble han kaptein for Elman. Med seg fikk han Der Bomber og Tjuvfiskern som mange husker fra tidligere sesonger. Super Shell stilte med Gribben, Obersten og Loffen. Elman kom best i gang, anført av en sprudlende og uortodoks Tjuvfisker. De ledet tidlig 4-1 og brant alt kruttet de hadde for å skaffe seg den ledelsen. Resten av kampen slet de med tung pust og tunge bein, for ikke å snakke om en hodestups offensiv spillestil, merkelige taktiske valg og en drøss med feilpasninger. Super Shell takket og bukket og kontret seg til en solid ledelse, blant annet ved hjelp av en super heading fra Gribben etter lekker pasning fra Obersten. Elman hadde sjanser, men likte bedre å treffe stengene enn nettet. Med et kvarter igjen ledet Super Shell hele 22-11. Elman tok seg sammen og vant det siste kvarteret, men Super Shell vant kampen 26-17. Når FFC tar påskeferie leder Obersten både tabellen, et poeng foran Frosken, og kampen om Ivrig-prisen, fire kamper foran Gribben. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Pål og Sigmund Lagene:  Young Africans FC: Aleks, Gunnar og Sigmund Simba Sports Club: Dag, Fredrik og Pål
Prokken var yngstemann på banen og Basse nest yngst. Selv om de fikk med seg den stadig eldre Gribben på lagen, var det ikke tvil: de skulle representere Young Africans. Det var ikke de sprekeste spillerne Tanzania har sett, og slettes ikke de mest tekniske. Feilpasningene florerte og ingen utmerket seg som nevneverdig mobile. Simba kom beste i gang, men Young Africans hadde øyekontakt og lå like bak. De kom seg faktisk opp i ledelsen også, men Simba kom seg raskt tilbake i ledelsen. Litt-Fattern og Obersten utmerket seg som et godt spisspar. De spilte pasninger i blinde og det endte opp i fine scoringer ved flere anledninger. Young Africans-spillerne fikk det fint med seg der de sto og så på. Det var ti minutter igjen og Simba lå tre mål foran. Da ledelsen ble til fire mål, var det ikke noe tro igjen i Young Africans. Det hjalp ikke at de scorte og reduserte ledelsen til 12-11. Gutta hadde tapt i huet og da Frosken scorte Simbas 13. mål, våknet dommeren og blåste av kampen, 13-11 til Simba. Kveldens prestasjon var det Gribben som sto for, med en følsom lobb som nesten havnet utenfor stadion på langsiden. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Martin og Børge Lagene:  Kant-77: Dag, Gunnar, Jan og Leif Futbol Klub Abdish-Ata Kant: Fredrik, Ole, Martin og Børge
FFCs Kirgistankorespontent Klossen hadde sendt en oppmundrende rapport fra ukas reisemål, og det vakte begeistring hos FFCs spillere. De stilte opp så mannsterke at kuppmakerne i den kaukasiske republikken fikk nerver og stengte grensene før Tjuvfiskern kom seg inn i landet. Kanskje greit å være forsiktige med islendinger nå om dagen. Obersten hadde et sjutall på brystet og et på ryggen og ble kaptein for Kant 77. Gledelig var det også med et nytt fjes i FFC-farger: Makrellen debuterte etter å hatt en noe turbulent avslutning på sitt proffopphold i nord-Afrika. Han markerete seg raskt og Makrell-navnet var ærlig fortjent: her var det sprettent og lekent spill å skimte. Obersten sendte sitt lag i føringen, men så tok Avdish Ata over. Frosken og Makrellen skjøt godt fra skrått hold og Bruttern skjøt hardt, men ikke alltid like godt. Kant 77 ble halsende etter, men kom seg etterhvert opp i ryggen igjen og gikk sannelig forbi også. Makrellen hadde noen mirakelredninger, men Obersten vartet opp med et vidunder han også: Der Bomber rotet bort ballen og Makrellen kunne sende ballen mot åpent mål, men der var Obersten og rakk såvidt å sende ballen i stanga og ut igjen. Avdish Ata tok over igjen og lå både tre og fire mål foran. Tempoet var høyt, så det var tydelig at alle hadde fått hvilt seg i form. Kant 77 reduserte igjen og Obersten satt inn 16-15 målet med tissen på ekte Lundekvam-maner. Like etter var utligningene der og selv om Avdish Ata presset på for å ta med seg alle tre poengene hjem, rant tiden ut og kampen endte 16-16. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif og Sigmund Lagene: 
MTL Wanderers FC: Dag, Gunnar, Jan og Leif Super ESCOM: Aleks, Fredrik og Sigmund
Basse har eid en Askom-telefon en gang i tida og var svært vanskelig å komme utenom når det skulle velges kaptein på ESCOM. Han fikk med seg Prokken og Frosken. Frosken hadde kniven på strupen. Hvis han gikk på et tap i dag, så ville Obersten havne fire poeng foran. Med (maksimalt) en kamp igjen av sesongen, ville det bety at pokalen gikk fløyten. ESCOM åpnet klart best mens Wanderers sto med hodet opp i rompa. Det ble raskt 4-0. Wanderers våknet etterhvert og begynte å nærme seg. Lagene lå snart snute ved snute og spenningen var til å ta å føle på. Det så ut som om kreftene til ESCOM begynte å ta slutt og Wanderers fosset i fra. Plutselig var stillingen 16-8 og det var bare ti minutter igjen. Da bestemte Wanderers-spillerne å putte hodet opp i rompa igjen. ESCOM måtte score et mål i minuttet for å ta igjen Wanderers og en stund så det ut som om det var fullt mulig. De rakk det ikke for Wanderers våknet fra dvalen igjen. Wanderers vant til slutt 17-12. Dermed har Obersten sikret seg pokalen for Årets spiller for første gang. Samtidig kan han ta med seg Ivrigprisen med seg hjem. Storeslem fra Obersten altså. Oppmøte: Dag, Gunnar, Gustav, Jan, Leif, Martin, Ole og Sigmund Lagene: 
Pyongyang City Sports Group: Dag, Gustav, Ole og Leif Amrokgang Sports Group: Gunnar, Jan, Martin og Sigmund
Både Gribben og Der Bomber er statsansatte og delte kapteinsansvaret ofr Amrokgang, laget til Departementet for folkets sikkerhet. Det hjalp lite at Obersten var den eneste departementsansatte på banen, han måtte finne seg i å være på Pyongyang. Amrokgang scorte det første målet og Basse mistet trua med en gang. "Det er ikke bra å lede, da taper man" var visdomsordene fra sjarmøren fra sørlandet. Mulig han snart fikk motet tilbake for Pyongyang kom fryktelig tilbake og gikk opp i en solid ledelse. Det var bevegelse og lekenhet. Tjuvfiskeren tok seg til og med tid til å la Der Bomber lukte på hælen sin. Desverre fikk Pyongyang erfare at det ikke er lurt å sette inn sluttspurten i kampens første halvdel. Amrokgang utnyttet slitne Pyongyang-bein til å redusere ledelsen, komme ajour og endatil gå opp i en solid ledelse. Var det tidenes kolaps vi var vitne til? Neida, Pyongyang fant kreftene igjen og kom med dagens andre sluttspurt. Det var mindre fres over den enn den første sluttspurten. Det rakk ikke til å hente inn poeng, men de sikret seg ihvertfall et respektabelt resultat. Resultatet i sesongens siste oppgjør ble 15-13 til Amrokgang. |
 |
