|
Det var stor usikkerhet rundt navnene på de to lagene, men Gribben husket at et av lagene hadde en ørn i merke sitt, og siden gribb og ørn er beslekta fikk Gribben lede ørnene.
Riffa åpnet best og tok en to null ledelse, men dette er som kjent en svært farlig ledelse, og heller ikke denne kampen ble noe unntak. Ørnene ble ikke stressa av å ligge under og de valgte å ligge lavt å kontre hurtig på hver sjanse. Dette gav uttelling i flotte scoringer. Riffa ble hele tiden liggende tre scoringer bak, og etter hvert forsvant moralen i laget, selv om Frosken flere ganger var frempå med noen scoringer. Ørnene løp mer, var mer presise med pasningene og i tillegg var de dødlige foran mål. Denne kombinasjonen pleier å gi resultater, og ørnene kunne sveve inn til en 11-7 seier.
Referat 2008.10.09
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif, Ole og Pål.
Lagene:
Al-Zawraa Sport Club: Dag, Fredrik, Gøran og Leif
Al Quwa Al Jawiya Football Club: Gunnar,Jan, Ole og Pål
|
Kampen gikk på Al Shaab Stadium. |
 |
Alle var utvilte etter en velfortjent høstferie, kanskje bortsett fra Prokken som i frykt for vond turnus hadde rømt til New York for å puste ut. Aller mest utvilt var Obersten som hadde tatt drastiske grep for å reise kjerringa etter en værst tenkelig start på sesongen med tre strake tak. Gutten har skifta sivilstatus og vært på bryllupsreise. Med en høstferie på toppen virket han pigg og frisk. Noe å tenke på for de seks ugifte i FFC.
Som i Quatar stilte flyvåpenet med sitt fotballag i FFCs Derrby-prosjekt. Med ørn i klubbemblemet er saken grei og Gribben er soleklar kaptein. Det andre laget stilte med en pegasus i klubbemblemet og hadde tenkt å fly vel så høyt. Den som fløy høyest i starten var likevel Gamle-Bruun. Han satt inn kveldens to første mål og ble så sliten av jubelen at han måtte bytte rett etter mål nummer to. Ørnene fikk inn et mål til, mens Pegasus slet med å finne fram til nettet. Faktisk måtte de ha hjelp av Gamle-Bruun for å få det første målet.
Etter starthjelpen fra Gamle-Bruun gikk det lettere for Pegasus. Gurkan scorte med høyrefoten, Frosken og Loffen var sikre fra langt hold og Obersten vartet opp med flotte målgivende. Etter vært kom de seg foran, men Ørnene ga ikke opp. En stund kokte det voldsomt for Gamle-Bruun som smalt ballen knallhardt i egen stolpe og virret rundt som en høne, men Pegasus klarte ikke å utnytte situasjonen.
Avslutningen av kampen var preget av at Pegasus lå foran i målprotokollen. De satset på det defensive, noe de mestret godt. Ørnene måtte våge mer og ble sårbare bakover. Det gikk som det ofte går. Pegasus var giftige på kontringer og rykket i fra. Pegasus vant 10-6, Ørnene var slått og Gribben opplevde sesongens første tap.
Resultatet førte til at Gribben og Frosken ligger helt likt i toppen av tabellen med Loffen rett bak med fire færre mål.
Referat 2008.10.16
Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Pål.
Lagene:
Shabab Al Ordon Al Qadisiya: Dag, Gøran, Jan og Pål
Al Wihdat Club: Aleks, Fredrik, Gunnar og Leif
|
Kampen gikk på Amman International Stadium. |
 |
Publikum i Ammam virket iltre og det luktet kål på stadion. Kanskje de trodde at Per Edvard Kokkvold fulgte FFC på turne i midtøsten og hadde tenkt å kaste kokt kål på ham? Det vites ikke, men vondt lukta det!
Obersten jobbet i sin ungdom på SFO sammen en fyr som het Chabab og var selvskreven kaptein på Shabab. Wihdat kom best i gang, men Shabab hang godt med. På stillingen 2-2 viste Littj-Fattern at han hadde alvorlige tanker om å forlate smultringen i P-kolonnen i statistikktabellen. På en smart pasning fra Obersten, utmanøvrerte han Wihdat-forsvaret med en frekk hælflikk som smalt i nettet. Shabab ledet 3-2 og hadde ikke tenkt å se seg tilbake.
Wihdat hadde andre planer og hang seg på. Det var mye lekkert spill. Shabab kombinerte flott og kula flyttet seg raskt. Innimellom gikk faktisk ballen i mål også. Prokken ladet Nils Solstad-slegga, men brukte litt for lang tid til å vente på akkurat riktig vipp, noe Der Bomber utnyttet, snappet ballen og kontret inn et Shabab-mål. Ikke lenger etter kom den perfektet spretten litt tidligere og Prokken smalt ballen i Shabab-nettet forbi Der Bomber og Obersten.
Shabab holdt ledelsen en stund, men Wihdat ga ikke opp og jommen kom de seg ikke opp på 6-6 og sannelig gikk de også i ledelsen! "Hva nå Littj-Fattern!", skrek Ernst A. Lersveen på pressetribunen. Littj-Fattern beholdt roen og Shabab gikk opp utlignet og gikk opp til 8-7. Gribben mistet hodet fullstendig og Wihdat satset på hodeløst spill. Det lyktes ikke og Shabab rykket i fra. Sluttresultatet ble 11-8 til Shabab og Littj-Fattern kunne juble for sesongens første seier. "Dette var moro!", uttalte Littj-Fattern til pressen etter kampen, mens Åge Hareide skyldte på marginene.
Hele ledertrioen var på dagens taperlag, så stillingen i toppen er uforandret, men Der Bomber nærmer seg bakfra.
Referat 2008.10.23
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Leif, Martin, Ole og Sigmund.
Lagene:
 Beitar Jerusalem FC: Aleks, Dag, Leif og Ole
Hilal Al-Makdesi Jerusalem: Gunnar, Jan, Martin og Sigmund
|
Kampen gikk på Teddi Malha Stadium. |
 |
Selv om kampen var annonsert som en vennskapskamp var flere ting som satte sikkerheten i fare. Rett for kampstart stormet en bande med Tae-Kwon-Do-selvmordsbombere banen. De var heldigvis ikke verre enn at da de høflig beskjed om å gå, så snudde de på hælen og gikk uten andre konsekvenser enn at Gamle-Bruun, som var litt sent ute, strevet med å komme seg på banen.
Loffen er barndomskamerat med en jøde og ble kaptein for Beitar, med Prokken ble visekaptein fordi han gikk i klassen med den samme personen. Med seg fikk de Gamle-Bruun og Obersten, mens Gribben, med fersk Jan Åge-hjelp i bagasjen, Der Bomber, Bruttern og Basse fikk æren av å forsvare Hilals farger. Det var Beitar som kom best i gang. De viste fram en voldsom fightervilje og en solid defensiv organisering. Når Obersten og Gamle-Bruun i tillegg var i sjeldent scoringshumør, kunne dette gå veien.
Obersten vartet opp med et flott langskudd fra egen banehalvdel. Gamle-Bruun sto foran kassa og styrte ballen i kassa. Obersten hadde også en flott tunnelscoring på Bruttern, mens Gamle-Bruun scorte så lenge sjansen ikke var for opplagt. Han har da yrkesstolthet som trikkskuddartist. Hilal havnet bakpå og ble etterhvert litt frusterte. Gribben og Bruttern begynte å kjekle litt som vanlig og Bruttern sesongdebuterte med et klassik fittemål. Kampen kom inn i et spor som var som hånd i hanske for Beitar. De ble veldig slitne, men klarte stort sett å ha nok aggrisivitet til å stresse Hilal og kunne ligge bakpå og satse på kontringer. Hilal var bare to mål bak på 8-6, men Beitar hadde noen avgjørende kontringer. Gamle-Bruun var framme og stjal ballen fra Der Bomber og kunne for en gangs skyld sette ballen i tomt bur. Like etter viste Loffen fram en perfekt lobb fra egen halvdel som lekkert falt ned i Hilal-målet. Beitar vant 10-6.
I og med at Frosken var borte og Gribben tapte er nå Loffen alene på tabelltoppen, men det er helt jevnt mellom Gribben, Loffen og Der Bomber på Ivrig-tabellen.
Referat 2008.10.30
Oppmøte: Dag, Gøran, Fredrik, Martin, Pål og Sigmund.
Lagene:
Al-Wahda: Fredrik, Gøran og Sigmund
Al-Jaish: Dag, Martin og Pål
|
Kampen gikk på Al Fayhaa Stadium. |
 |
Det var tydelig at amerikanske angrep mot mål i Syria hadde skremt FFC-miljøet. Forfallene haglet inn og den ene unnskyldningen var verre enn den andre. Der Bomber skyldte på tæring, Gamle-Bruun på turnus. Gribben skulle passe ungen, mens Prokken var angrepet av rocketrollet og Loffen var på tur til Tvättaren. Heldigvis stilte Bruttern og Basse, men da Frosken ikke var på stadion da dommmeren skulle blåse kampen i gang var publikum redde for at kampen skulle bli avlyst. Gleden var stor da det viste seg at han bare var blitt heftet i sikkerhetskontrollen og kampen kunne starte bare litt forsinka.
Bruttern har mast seg til fast plass i Heimevernet og fikk dermed æren av å lede hærens lag Jaish ut i striden. Han fikk med Obersten og Littj-Fattern, mens Frosken, Basse og Gurkan skulle forsvare Wahdas farger. Det var Wahda som kom best i gang med en frekk pasning fra Frosken til Basse som var sikker foran kassa. Basse scoret igjen før Bruttern reduserte med et dunderskudd. Fra stillingen 2-1 var det nærmest fullstendig kollaps for hærens menn i Jaish. De valgte strategien "Rompe foran begge mål" og plasserte spillerne slik at spisskompetansen kom minst mulig til nytte. Konsekvensen var katastofal. Wahda, og kanskje spesielt Frosken, utnyttet inkompetansen til hærstyrkene til det fulle og når til og med tilfeldighetene var på Wahdas side, ble utviklingen nærmest pinlig. 2-1 ble til 9-1.
Etter dette skjerpet Jaish seg noe, men ingenting kunne forandre på det faktum at Wahda kom til å gå av med seieren. Det spørs om Bush-administrasjonen ikke for blod på tann av den slette innsatsen til hærens lag. Kampen endte til slutt 15-3.
Ingen spillere har lenger 100 prosents oppmøte, mens hele sju spillere ligger i teten til Ivrigprisen med sju kamper. Frosken og Loffen ligger i teten i kampen om Årets spiller, med Frosken snuta foran på flere scorede mål.
Referat 2008.11.06
Oppmøte: Gunnar, Fredrik, Jan, Leif, Martin og Ole.
Lagene:
Nisa Asgabat: Fredrik, Martin og Leif
HTTU Asgabat: Gunnar, Jan og Ole
|
Kampen gikk på Ashkhabad Olympic Stadium. |
 |
Bruttern er redd for nissen (og nissen er redd for ham red.anm.) og ble derfor kaptein på Nisa. Men det var nok storebror som burde vært kaptein på nisselandslaget så gavmild som han var. Maken til slakt har vi ikke vært vitne til i FFC-historien.
Det er bare å gratulere de tre som representerte HuTTetU (Akersgata kan ta seg en bolle) med tidenes dårligste innsats og spill. Gribben fungerte som spiss for motstanderlaget. Alle skudd som ble sendt av gårde gikk via deigræva til den aldrende gribben og i mål. Selv skudd som gikk langt utenfor mål klarte han å ekspedere i nettet. Gamle-Bruun storspilte på midtbanen for motstanderene. Han serverte vel Frosken sikkert et dusin assist. Der Bomber er nok den beste forsvarsklippen som noensinne har spilt for Nisa. Flere ganger forholdt han seg rolig og kald da kula trilla på streken, situasjoner som mindre rutinerte spillere ikke ville taklet uten å score selvmål.
Kampen endte 26-6 i favør Nisa. Hvordan klarte HTTU å score seks mål? Faktum er at halvparten av målene var selvmål av Nisa spillere.
Skammelig!!!!!
Referat 2008.11.13
Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Fredrik, Jan og Leif.
Lagene:
FC Pakhtakor Tashkent: Dag, Jan og Leif
Traktor Tashkent: Gunnar, Gøran og Fredrik
|
Kampen gikk på Pakhtakor Markaziy Stadium. |
 |
Med bygdefolket Gribben, Gurkan og Frosken på samme lag, når Frosken har en svigerfar som er bonde, når Gurkan har kjørt traktor og når Gribbens far Kapteinen i alle år sendte Gribben avgårde for å plukke poteter i høstferien så måtte jo disse tre representere Traktor, mens de rotekte byfolka Obersten, Der Bomber og Loffen representere Pakhtakor. En spesiell attraksjon denne kvelden var det duket for et realt "clash of the titans", med sesongens to store spillere Loffen og Frosken på hvert sitt lag. Vinneren ville få en luke i toppen av tabellen.
Gribben fikk en marerittstart, spesilet etter forrige ukes masaker i Ashgabaht, med et flott selvmål. Gribben har nok fått psykologhjelp siden sist, for han lot seg ikke knekke av den leie starten. Traktor fulgte opp med scoringer og spesielt Frosken var målfarlig. Foruten noen lekre enkeltmannsprestasjoner fra Der Bomber slet Pakhtakor slet med å score. Når de i tillegg i perioder åpnet døra på vidt gap bakover, måtte Traktor rykke i fra.
Pakhtakor hadde en god periode og knappet innpå., men plutselig var det stopp igjen. Traktor gikk fra 7-5 til 11-5 og kampen var avgjort, selv om Pakhtakor fikk seg et trøstemål på slutten slik at sluttresultatet ble 11-6 til Traktor. Gribben klarte å bryte en lei trend, mens situasjonen er usedvanlig mørk for Der Bomber.
Frosken fikk seg en luke i toppen, mens det er jevnt i toppen i kampen om ivrigprisen med Gribben, Der Bomber, Loffen og Frosken.
Referat 2008.11.20
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Leif, Martin, Ole og Pål.
Lagene:
Water & Power Development Authority Football Club: Dag, Gunnar, Jan og Ole
Pakistan Railways Football Club: Aleks, Leif, Martin og Pål
|
Kampen gikk på Gadaffi Stadium. |
 |
Prokken har bodd i kollektiv med en lokfører og var soleklar kaptein for Jernbanen. Han fikk med seg Loffen, Littj-Fattern og Bruttern med seg på laget, mens Obersten, Gribben, Der Bomber og Gamle-Bruun skulle forsvare Vann- og e-verkets farger. Det var jernbanen som fikk opp dampen først og dundret på framover. Angrepet gikk på skinner og vips!, så ledet Jernbanen 1-0.
Vann- og e-verket var ikke tapt bak en vogn. Laget var fullt av engergi og fosset framover. De snudde kampen og var plutselig i ledelsen. Obersten hadde blant annet en flott lobb fra egen halvdel, som han kontrollert satt i jernbanekassa. Lagene fulgte hverandre tett, men Vann- og e-verket hadde en liten fordel. Pumpegruppa hadde vært litt overivrige før kampen og ballen fikk en voldsom sprett. Det var like vanskelig å følge med ballen som det er å følge pakistansk politikk.
Med ett var det slutt på framdriften for Jernbanen. De virket som de hadde gått tomme og virket som om energitilførselen på mystisk vis var forsvunnet. Vann- og e-gutta rykket i fra, fulle av sprut og kraft. De strømmet framover og var ustoppelige som en flodbølge. Jernbanene kjempet mot en overmakt lik en demning som brister og så Vann- og e-verket rykke lengre og lengre fra. Snart kunne ikke engang ta de igjen med hjelp av TGV-teknologi.
Vann- og e-verket var ustoppelige og hadde marginene på sin side. Returene satt rett i beina deres og alt gikk inn. Jernbanen klarte å få litt framdrift igjen mot slutten, men det hele var håpløst. Vann- og e-verket vant 20-9. Der Bomber var overlykkelig over å ha snudd tapstrenden.
I og med at Loffen tapte, gikk han glipp av en gyllen sjanse til å komme opp på siden av Frosken på tabellen. Men han passerte ihvertfall Frosken i kampen om Ivrig-prisen, der han nå deler ledelsen med Der Bomber og Gribben.
Referat 2008.11.27
Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Ole.
Lagene:
New Radiant Sports Club: Aleks, Fredrik, Gøran og Jan
Club Valencia: Dag, Gunnar, Leif og Ole
|
Kampen gikk på Rasmee Dhandu Stadium. |
 |
Obersten har tidligere hatt en venninne fra Valencia og ble såklart kaptein på Valencia. Med seg fikk han Gribben, Loffen og Gamle-Bruun. Prokken, Frosken, Gurkan og Der Bomber skulle forsvare New Radiants farger. Og det var New Radiant som kom best i gang. Frosken viste at han hadde skumle hensikter og scorte fra nesten død vinkel som vanlig. Gurkan var også frampå med et flott skudd fra halvdistanse. Faktisk ledet New Radiant hele 3-0 før Valencia fikk sukk for seg.
Når Valencia våknet var det i første rekke Gamle-Bruun som var mest våken. Iherdig jobbing og jaging ga uttelling. Han satt inn den ene scoringen etter den andre, av og til med hjelp fra Fru Fortuna. Nå var lagene jevnbyrdige. Skuddene derimot, varierte voldsomt. Prokken hadde et fantastisk i tverlligeren, mens Der Bomber fikk ballen så langt over og til siden som det er mulig. Flere tverrliggertreff ble det også, men det var Frosken som hadde kveldens mål. Han vente bort Loffen så lett som bare det og satte ballen lekkert i mål med et hardt, velplassert skudd.
Etterhvert fikk Valencia et overtak. Spesielt Gribben sto fram som målfarlig. Og stilte han ikke samme trøya som brøyt den leie tapsrekka i Tashkent mon tro? Uansett, Valencia gikk opp i ledelsen og ga den aldri fra seg igjen. De var nærmest potte tett bakover og benyttet sjansene de fikk framover. Sluttresultat: 12-9 til Valencia.
Det tetner til i toppen med Frosken, Loffen og Gribben på tabelltopp og Der Bomber, Gribben og Loffen i toppen om kampen om ivrigprisen.
>Referat 2008.12.04
Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif, Ole og Pål.
Lagene:
Sankata Boys Sports Club: Fredrik, Gøran, Jan og Pål
New Road Team: Aleks, Dag, Gunnar, Leif og Ole
|
Kampen gikk på Dasarath Rangasala Stadium. |
 |
Det var stor stemning og fullt oppmøte i Katmandu. Loffen jobber daglig med vei og har til og med skrevet masteroppgave om sykkelvei. Ingen var bedre rustet for kapteinsrollen hos New Road. Med seg fikk han en stor og bred stall på fem mann. Mens Frosken, Gurkan, Der Bomber og Littj-Fattern stilte for Sankata.
Det var Sankata som ledet an. De lagde vei i vellinga og stormet fram. Frosken var først ute med et kjempetreff på halv volley. Snart rant målene inn i New Road-målet. New Road sto på hæla og Sankata hadde marginene på sin side. I tillegg var de flinke til å flytte ballen og fikk ofte ballen inn i bakrom. New Road så ut som de ikke visste hvilken vei som var fram og hvilken vei som var bakover. Før man visste ordet av det ledet Sankata 6-0.
New Road fant til slutt veien fram til Sankata-målet, men klarte aldri å knappe inn på forspranget. Prokken vartet opp med en kontrollert ballføring inn i eget mål, noe som ikke gjorde saken bedre. Selv om Obersten klarte å notere seg i målprotokollen (Der Bomber protesterte på målet grunnet at det var fysisk umulig for ballen å gå i mål gitt vinkelen på skuddfoten), var det ikke et håp i verden. Sankata Boys vant overlegent 13-6.
Frosken rykket ifra i toppen igjen, mens stillingen i kampen om ivrigprisen er uforandret etter det strålende flotte oppmøte.
Referat 2008.12.11
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Martin.
Lagene:
Abahani Krira Chakra: Dag, Jan, Leif og Martin
Mohammedan Sporting Club: Aleks, Gunnar og Gøran
|
Kampen gikk på Bangabandhu Stadium. |
 |
Der Bomber kunne opplyse om (til alles overraskelse, ikke minst Gurkan) at Gurkan er en gammel muhammedaner fra muhammedanermiljøet i Greåker. Dermed var det Gurkan som ble kaptein på Mohammedan. Han fikk med seg Gribben og en svaksynt Prokken, mens Obersten, Der Bomber, Loffen og Bruttern stilte for Abahani.
Det tok lang tid før det første målet kom og det var Mohammedan som åpnet ballet. De fulgte opp med et mål til før Der Bomber fikk kranglet inn Abahanis første mål. Mohammedan førte kampen, mens Abahani trengte god hjelp av tilfeldigheter for å henge med. På stillingen 4-2 til Mohammedan skjedde det noe. Plutselig snudde kampen og målene rant inn i Mohammedan-målet. Der Bomber og Loffen scorte på seks mål på fire Abahani-sjanser og så ledet faktisk Abahani 8-4.
Så var det tilbake til mer normale tilstander igjen. Målene var jevnere fordelt mellom lagene og Mohammedan knappet innpå Abahanis forsprang. Gribben hadde et fantastisk skudd opp i vinkelen fra egen halvdel. Det var ikke det eneste flotte målet forresten. Der Bomber smekket ballen inn på halv volley fra skrått hold etter en "nickskarv" fra Obersten. På stillingen 9-6 til Abahani skjedde det noe rart igjen. Loffen forandret seg en kort periode til en målmaskin uten like og scorte hver gang han var nær ballen. Mot dette var Mohammedan sjanseløse og Abahani vant 13-6.
Loffen benyttet sjansen til å klatre opp på delt førsteplass på tabellen i Froskens fravær. Det er fortsatt helt jevnt i kampen om Ivrig-prisen mellom Gribben, Der Bomber og Loffen.
Referat 2008.12.18
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Martin.
Lagene:
Thailand Tobacco Monopoly Football Club: Aleks, Dag, Gunnar og Jan
Royal Thai Army FC: Gøran, Leif og Martin
|
Kampen gikk på Rajamangala National Stadium. |
 |
Årets siste oppgjør var kommet og alle gledet seg stort til avslutningen i Bangkok. Der Bomber hadde gledet seg så mye at han glemte å ta med ballen. De Thailanske vertene kunne heldigvis skaffe en erstatningsball, men den var av en litt uvant type, noe som kom til å skape både frustrasjon og artige situasjoner.
Som langvarig storrøyker og militærnekter var Prokken soleklar kandidat til kapteinsvervet på Tobakken. Han fikk med seg Gribben, Obersten og, siden Tobakken tapte i Steinsakspapir, også Der Bomber. Gurkan, Loffen og Bruttern skulle forsvare Thai Armys farger.
Tobakken åpnet best blant annet ved Der Bomber og en uvanlig målkåt Oberst. Thai Army hang på og var aldri langt bak i protokollen. Kampen var jevn og god. Det var mange stangskudd, noen tullemål, et usedvanlig dårlig timet opphopp ved Obersten og mye lekkert. Der Bomber hadde en skikkelig frekkas av et mål, der han lekkert plasserte ballen i mål med hælen. Bare synd det var forsøk på pasning.
Men det var ikke bare god fotball. Tobakken måtte spille på det de kunne og gikk inn for å skape helseskader hos motstanderlaget. Spesielt ille gikk det utover Gurkan som fikk ballen i bjellene gang på gang på gang. Prokken prøvde seg det gamle tråkke-på-ballen-og-tryne-trikset, men kula oppførte seg ikke som forventet og han ble stående å balansere på den. Bruttern ble også lurt av ukjent ball og ble ufin i kjeften. "Hælvetes drittball", smalt det etter et dribleforsøk som endte opp med å se litt pussig ut.
Kampen nærmet seg slutten og Tobakken ledet med to mål. Det er mulig at det var pusten det skortet på, for Tobakken hadde sluttet å score og begynt å skyte på foten til Loffen i stedet. Selv ikke gode gamle Krakow-finta til Prokekn virket. Thai Army hadde ikke gitt opp. Det kokte litt i hodet på Gribben som mistet posisjonen sin, ivrig etter å drepe kampen. Thai Army utnyttet sjansen og reduserte til 8-7. Så raknet det totalt i forsvarsarbeidet for Tobakken. De ble stående med hele laget på linje og Bruttern utnyttet tidenes bakrom til å sette ballen i tomt bur. Obersten fikk en sjanse alene mot Loffen. Han fyrte av et skudd som Loffen ikke var i nærheten av å ta. Desverre for Tobakken var det heller ikke i nærheten av mål. Kampen endte uavgjort 8-8. Høstens første - og eneste - uavgjortkamp. Det betyr at Loffen avlsutter 2008 alene på toppen av tabellen, et poeng foran Frosken.
Etter kampen samlet lagene seg til en vennskaplig førjusløl. Stemningen var god, men fikk seg en knekk etter at Obersten fikk påpakning av en gammel skrott på et nabobord for å ikke vite om gamle tyske komedier på 30-tallet. Heldigvis kom Basse overraskende innom og alle var glade igjen. God jul og godt nyttår! Vi sees igjen i 2009.
Referat 2009.01.08
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Martin, Pål og Sigmund.
Lagene:
 Câu Lôc Bô Bóng Dá Hòa Phát Hà Nôi: Dag, Pål og Jan
Ha Noi ACB: Fredrik, Gunnar, Sigmund og Martin
|
Kampen gikk på My Dinh Stadium. |
 |
FFC er i gang med et nytt år, faktisk det 10. kalenderåret i FFCs historie. 2009 ble åpnet i Hanoi, Vietnam og stemningen var stor. Det eneste scoret i gleden var at Gamle-Bruun åpenbart må ha gått på feil fly. Han var ihvertfall søkk borte. Mulig han hadde gått seg vill i et gledeshus. En annen som besøkte gledeshus, men som fant veien ut igjen var Bruttern. Han kom tidlig til Hanoi og rakk å ha seg med Hanoi-Hannah før resten av gutta kom. Hanoi-Hannah var såpass fornøyd med prestasjonen at Bruttern ble utnevnt til kaptein for Ha Noi. For Hoa Phat stilte Obersten, Der Bomber og Littj-Fattern som hele kampen igjennom speidet etter Gamle-Bruun. Behovet for innbyttere var stor etter en lang juleferie.
Kampen ble jevn og god og det var flere lekkerbiskner og artige situasjoner. Det ble skutt mye, og en sjelden gang kom skuddene på mål også. Det flotteste sto Der Bomber for, med et utagbart skudd klistret opp i vinkelen. Littj-Fattern var frekk og fin og puttet på flere mål. Basse la inn søknad om å få bytte navn til El Gordo, der han i bedagelig tempo kontrollerte en løs ball i eget bur.
Ha Noi lå hestehodet foran hele kampen, men Hoa Phat bet seg fast og det var aldri mer enn to-tre mål etter. Hoa Phat begynte å slite med kreftene, men mannet seg opp til en siste innsats. Det nyttet. Hoa Phat klarte å utligne til 8-8 og kampen var helt åpen. Desverre kostet den siste kraftanstrengelsen for mye. Ha Noi utnyttet dette og vant kampen 10-8.
Frosken benyttet Loffens fravær til å gjeninnta tabelltoppen, mens Gribben klatret opp på en delt andreplass.
Referat 2009.01.15
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif, Martin og Pål.
Lagene:
 Persatuan Sepakbola Indonesia Jakarta: Fredrik, Gøran, Pål og Jan
Persatuan Sepakbola Indonesia Jakarta Utara: Dag, Gunnar, Leif og Martin
|
Kampen gikk på Bung Karno Stadium. |
 |
Publikum i Jakarta startet kampen måpende. Nesten samtlige av FFCs spillere varmet opp før kampen. Bare Bruttern og Obersten sto og klødde seg i huet mens de andre småjogget, tøyde, bøyde og andre pussige ting. Tilfeldigvis var Legen akkurat denne torsdagen på kongress i Lægeforeningen og holdt seg hjemme i Oslo. De kan gutta være glade for. Legen hadde nok ikke likt dette.
Gribbens sønn Sigurd blir av og til passet av en Tara, så Gribben ble naturligvis lagkaptein på Persitara. Kampen var jevn og det var lenge mellom scoringene i starten av kampen. Persija lå hestehodet foran, mye takket være en giftig og smart Littj-Fattern som stilte i favorittbrunskjorta han fikk til jul. Det ble skutt mye også i retning av mål. Etter å ha ligget bak en stund, klarte Persitara å utligne til 5-5. Kampen sto og vippet og var helt åpen.
Da var det tid for målshow av kveldens store spiller Littj-Fattern! Han hadde vært giftig før i kampen, men nå var han ustoppelig. Den ene ballen etter den andre havnet i Persitara-buret. Persitara prøvde desperat å hente seg inn igjen. De prøvde blant annet med brødrekrangling av høy kvalitet, men det nyttet ikke. Littj-Fattern hadde nesten på egenhånd avgjort kampen ved å bidra sterkt til at 5-5 ble til 10-5.
Persitara klarte å redusere, men skjønte nok at slaget var tapt. I kampens siste sekund scoret Persija vinner målet som sørget for at sluttresultatet ble 11-6 til Persija.
Etter kampen fikk Gurkan en overhøvling av Obersten grunnet riv ruskende gal rekkefølge i påkledningen.
Referat 2009.01.22
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif og Martin.
Lagene:
Duli Pengiran Muda Mahkota Football Club: Fredrik, Gunnar og Leif
QAF FC: Dag, Jan og Martin
|
Kampen gikk på Sultan Hassal Bolkiah Stadium. |
 |
Gamle-Bruun hadde tolket navnet Brunei dithen at han ikke var ønsket og holdt seg hjemme - uflaks! Der Bomber stilte med nyinnkjøpt fullt draktsett fra QPFC og ble av den grunn kaptein på QAF FC, nære nok. Han fikk med seg Obersten og Bruttern og de måtte nok finne seg i å være underdogs. På andre banehalvdel sto nemlig trioen som innehar de tre øverste plassene på tabellen.
De første minuttene var ikke altfor ujevne, men så raknet alt for QAF. DPMM scorte på alt. Noe kom på grunn av dyktighet fra DPMMs side, en god del var udyktighet fra QAFs side, noe var flaks og på toppen av dette kom det noen fittemål. Resultatet var at DPMM ledet med de mål når kampen var halvspilt.
QAF hang litt bedre med etter pause, men kampen var i realiteten over nesten før den kom i gang. DPMM var først på alle baller, både første-, andre- og tredjeballer. De var på tå hev der QAF sto på hæla. Det er lite å legge til, bortsett fra at DPMM vant fullt fortjent med kalassifrene 20-9.
Referat 2009.01.29
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Ole og Martin.
Lagene:
Clube Desportivo Monte Carlo: Aleks, Dag, Gunnar og Ole
Serviços de Alfândega: Gøran, Jan og Martin
|
Kampen gikk på Estádio Campo Desportivo. |
 |
Gamle-Bruun og Prokken benyttet juleferiepausen til å hvile seg ekstra godt i form. Det så ut til å hjulpet bra, men Gamle-Bruun brukte en del krefter før kampen på å kjefte på småmacauere på parkeringsplassen utenfor stadion. Apropos Gamle-Bruun, det er jo viden kjent hvilken svoren Casino med Halvard Flatland-fan han var i sin ungdom. Han har faktisk alle programmene på video. Dermed var det åpenbart at han måtte bli kaptein på Monte Carlo.
Det var imidlertid Alfandega som hadde marginene på sin side i starten. De tok ingen sjanser og valgte å score på sjansene sine. Monte Carlo tok sjansen på å skyte i stanga. Sjansespillet lyktes ikke og Alfandega tok ledelsen. Etterhvert tok også Alfandega sjansen på å skyte i stanga.
Etter noen avbrudd i spillet på grunn av tribunebråk fikk Alfandega luft under vingene. Gribben sto for scoringene på Monte Carlo, men de ble for få. Alfandega var stadig noen mål foran i protokollen. Gamle-Bruun fikk riktignok inn en skikkelig suser av et skudd, men ballen ble flott blokkert av Der Bombers bjeller.
Kampen nærmet seg slutten og Monte Carlo satt inn en sluttspurt. Obersten kom seg forbi Der Bomber og løp ballen flott i mål, men Alfandego kontrollerte kampen inn og vant 8-5.
Referat 2009.02.05
Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Pål og Martin.
Lagene:
Shanghai Shenhua United Football Club: Jan, Pål, Gunnar og Ole
Shanghai Liancheng F.C.: Dag, Leif og Martin
|
Kampen gikk på Shanghai Stadium. |
 |
Obersten har fortid i Finansdepartementet og ble dermed ansett som den mest pengesterke av kvelden tropp. Han ble dermed valgt til kaptein på Liancheng hvis eiere i senere tid har kjøpt opp Shenhua og slått sammen de to lagene. Shenhuas supportere buet og ropte. De hater Liancheng intenst. En ting er at Shenhua kommer flyttende til Shanghai, men å kjøpe opp laget a gitt! Supporterne var hevntørst.
Obersten fikk i utgangspunktet med seg Loffen, Gamle-Bruun og Littj-Fattern på laget, men få sekunder før overgangsvinduet byttet Shenhua Bruttern mot de to sistnevnte. Det er uvisst hva dette byttet skyldes, men trolig ble det for mye intern uro i laget med Gribben og Bruttern på samme lag.
Liancheng scorte det første laget som scorte. Obersten var framme på en retur og sleit såpass med å stokke beina at ballen traff rett i venstreleggen og gikk i mål. Liancheng holdt seg et hestehode foran, men Shenhua hang godt med og halveis var det helt jevnt.
Shenhua klarte å rive til seg en liten ledelse, men Liancheng ga ikke opp. De fordelte scoringene jevnt mellom seg. Til og med Obersten noterte seg med fire-fem scoringer. Med ett kvarter igjen av kampen sto kampen og vippet på 8-8.
Der Bomber prøvde å oppmuntre lagkameratene sine med ytre: ”Denna har jeg lyst å vinne gutta”. Det sprøs om det ikke hjalp Liancheng like mye. Spesielt Bruttern la ned en voldsom innsats. Liancheng gikk opp i ledelsen etter en kontring der Bruttern var nest sist på ballen og Loffen var sist. Like etter ordnet Bruttern en to-målsledelse, før Shenhua begynte å tro på en opphenting med et mål fra Der Bomber. Troen var imidlertid kortvarig, for rett etterpå var Bruttern frampå igjen og avgjorde kampen som endte 11-9 til Liancheng.
Loffen knappet innpå Froskens ledelse, men stillingen i toppen og kampen om Ivrigprisen er uforandret.
Referat 2009.02.12
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gurkan, Jan, Leif, Ole og Pål.
Lagene:
 Ulsan Hyundai Horang-i: Fredrik, Pål, Leif og Ole
Dolphin FC: Dag, Jan, Gunnar og Gøran
|
Kampen gikk på Ulsan Big Crown Stadium. |
 |
Gribben har i alle år vært storfornøyd med tatoveringen av en fotball på rumpa. Etter mange år for å bestemme seg har han endelig tatt skrittet ut og fått seg en ny tattis: en flott delfin i korsryggen! Dermed var han en solklar favoritt til kaptein på Delfinene. Han fikk med seg Obersten, Der Bomber og Gurkan, mens tabellener og -toer(hihi) Frosken og Loffen, på andre banehalvdel fikk med seg Gamle-Bruun og Littj-Fattern.
Delfinene kom flott igang. De vartet opp med flott spill. Mye bakrom hos Hyundai gjorde det mulig for delfinene å boltre seg i baksetet. Det ble mye sjanser, og noen mål. Gribben var våken og giftig på ikke veldig klare sjanser, og sjanseløs på gedigne sjanser. Uansett, Delfinene ledet 3-0.
Så slo kontroversen inn. Frosken var farlig frampå og fikk lurt et skudd forbi Der Bomber. Ved hjelp av utsøkt akrobatikk klarte Der Bomber å unngå at ballen gikk i nettet, men spørsmålet er om ballen var over streken. Frosken mente det og fikk uventet støtte fra Gribben. Der Bomber, som hadde neså to cm unna ballen, var av en annen oppfatning. Big Crown er uansett ikke Old Trafford og Dolphins FC er langtfra noe Man U United og det ble dømt mål. Resultatet ble at Hyundai reduserte til 3-1 og at Der Bomber knurret under store deler av kampen.
Delfinene var fortsatt i ledelsen og holdt seg gjerne to tre mål foran. Gurkan vartet opp med kveldens mål, med et opphopp og skudd i lufta som han neppe har lært på hockeybanen. Hyundai hadde en rekke stangskudd, spesielt Gamle-Bruun skapte dirring i treverket og til slutt satte han også en perle i nettet. Der Bomber hadde også en perle. I noe som virket som flere minutter, sto Der Bomber og driblet i en telefonkiosk før han klarte å sette ballen i mål.
Begynte Delfinene å bli litt vel kjepphøye? De hadde riktignok vartet opp med flott spill, men de lå ikke veldig langt foran. Dessuten hadde Hyundai Littj-Fattern oppe i ermet. Hyundai lokket Delfinene fram på banen og Littj-Fattern fikk flere sjanser en mot en, og sånt blir det mål av. Der Bomber hjalp til så godt han kunne han også, med et lekkert hælspark på tvers foran eget mål, der Littj-Fattern sto og ventet som Gamle-Gribben ventet på pasning fra Jesper Olsen i '86. Der Bomber skulle rette opp feilen selv, med en slik innsats at det var som å se Oksen i sine glansdager.
Hyundai klarte å utligne til 8-8 og Delfinene var rystet. Heldigvis visste Gribben råd med en skikkelig demotiverende Frank Lampard-scoring rett etter. Delinene fortsatte demotivering med å score rett etter Hyundai-scoring og til slutt vant Delfinene 12-9.
Med både Frosken og Loffen på taperlaget, innebar resultatet en tiltetning i toppen. Frosken leder fortsatt med Loffen på andreplass, men Gribben krøp opp på siden av Loffen, to poeng bak Frosken. Tre poeng bak der igjen lurer Der Bomber. En liten tanke går også til Bruttern som ved mellomlanding i Bangkok fikk vite at han ikke var med i troppen allikevel.
Referat 2009.02.19
Oppmøte: Fredrik, Gurkan, Jan, Leif, Ole, Sigmund og Gustav.
Lagene:
América Managua: Fredrik, Gøran og Leif
Deportivo Walter Ferretti: Jan, Ole, Sigmund og Gustav
|
Kampen gikk på Estadio Dennis Martinez. |
 |
Første tur til mellomamerika, og selv med store forfall på grunn av noe man bare kan tolke som generell misnøye med mellomamerika, klarte både America og Deportivo og stille to sterke lag. America satset på spillere fra toppen av tabellen, mens Deportivo utnyttet at finanskrisen har lagt island i økonomisk ruin, og dermed åpnet for å hente inn fotballgull nær sagt gratis. Denne gangen i form av Gustav, med kunstnernavnet "Tjuvfiskern".
Det ble en fartsfylt kamp, med såkalt end-to-end action hele veien. Deportivo startet best, men det tok ikke lang tid før America var godt med i kampen og lagene fulgte hverandre tett. Deportivo var allikevel hesthodet foran, eller hvertfall mulen foran og tidvis ikke foran i det hele tatt under hele kampen. Allikevel klarte aldri America å ta ledelsen. Hver gang de hadde utlignet ledelsen, plukket deportivo frem noe fra ermet og stakk litt fra igjen.
Det var åpenbart for alle til stede at nå befant man seg i steder av verden hvor teknikk blir satt pris på. Lekre detaljer ble fremvist og med det følger selvfølgelig de ambisiøse forsøkene som ligger langt utenfor evneregisteret, men som allikevel, i disse deler av verden, blir applaudert. "Tjuvfiskern" var slepen og skuffet ikke. Begge lag viste godt kombinasjonsspill offensivt. Defensivt utpekte "der bomber" seg med å rote en del baller i egen "kasse" i begynnelsen av kampen, til hjemmelagets supportere sin store fornøyelse.
Da det var fem minutter igjen av kampen ledet Deportivo 11-12, og kreftene til et tidvis korpulent bortelag var nå nesten helt forsvunnet. America presset på for utligning. Da steg "Gamle Bruun" frem i stor defensiv stil og "låste" buret. For dette, samt storartet uforutsigbarhet og noen glitrende "kasser", mottok han bestemannsprisen fra en uavhengig lokal jury. Det endte med ettmålsseier, 12-11 til Deportivo og dermed er spenningen i tabellen fortsatt til å ta og føle på.
Referat 2009.02.26
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gurkan, Leif, Ole, Sigmund og Gustav.
Lagene:
 Kulture Yabra Football Club: Dag, Fredrik, Sigmund og Leif
FC Belize: Gøran, Ole og Gustav
|
Kampen gikk på Marion Jones Sports Complex. |
 |
Basse jobber i en avis med egen kulturdel, hvilket gjorde han til et naturlig valg for å lede Kulture Yabras tropper til kamp. Med seg i striden fikk han Frosken, Loffen og Obersten. På motsatt banehalvdel sto tre fargesterke karer: Gurkan, Gamle-Bruun og Tjuvfiskern. På grunn av et snev av karibisk tidsbegrep, var de to sistnevnte en smule forsinket, men kampen kom i gang ikke altfor sent.
Belize var først frampå med å score, med en Tjuvfisker som virket som han hadde planer om å fortsette den sterke innsatsen i sin debut forrige uke. Kulture Yabra virket trege og fikk til få overganger, selv om Belize sto forholdsvist høyt med laget. Det ble smått med målsjanser og enda færre mål. Etter halvspilt kamp hadde det faktisk bare kommet tre mål, og alle tre var i Kulture Yabra-målet.
Endelig klarte Loffen å putte ballen Belize-buret, og Yabra-tilhengerne jublet: "Nå har de fått hull på byllen!", tenkte de nok. Desverre for deres del virket det som om det var svært lite inne i byllen. Det skjedde nemlig ikke stort etter den scoringen. Ingen forløsning -- ingenting -- og like etter økte Belize til 4-1.
Kulture Yabra måtte ta seg sammen og flyttet beina litt raskere. Samtidig våget de seg høyere på banen og presset på for redusering. Loffen var frampå igjen og lurte Gamle-Bruun. Ikke lenge etter på la Frosken inn og Gurkan styrte ballen nydelig i eget kryss. Stillingen var 4-3 og Belize var rystet.
Obersten var ivrig for å få utligningen og fyrte av et godt skudd. Skuddet var ikke godt nok og Tjuvfiskeren snappet returen. Obersten prøvde alt han maktet, men Tjuvfiskern var iskald og økte til 5-3. Obersten revansjerte seg etterpå med et nytt skudd som gikk i nettet, men sekundet etter blåste dommeren av kampen og Belize vant 5-4.
Gurkan knappet innpå ledelsen til de foran, og plutselig er det uhyggelig jevnt i teten. Kun fem poeng skiller første- og femtemann på tabellen. I kampen om Ivrigprisen, leder Der Bomber med en kamp på trespannet Obersten, Gribben og Loffen.
Referat 2009.03.05
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif, Ole og Pål.
Lagene:
Roma United Sports Club: Dag, Fredrik, Gøran og Gunnar
Sunset Football Club: Jan, Leif, Ole og Pål
|
Kampen gikk på Truman Boden Stadium. |
 |
Finans-Gurkan var på hjemmebane på Cayman Islands. Her har han nok stukket bort mye av egne og andres penger. Alle i bransjen hans gjør det. Siden både Frosken og Loffen hadde vært i Roma, var det vanskelig å avgjøre hvem som skulle lede Roma ut i strid. Loffen trakk tilbake at han hadde vært i Roma og da ble Frosken kaptein på Roma. Der Bomber på sin side har sett sin andel av solnedganger og ble kaptein på Sunset.
Gribben hadde vært like lenge i Nord-Amerika som Mr. Nelson og hadde glemt det meste om soccer, som de kaller det der. Det viste han til fulle i kampens første minutt, da han på usedvanlig klønete vis helt upresset satt inn kampens første mål i eget mål. Målet var så billig at det må ha vært Sunset price. Like etter utlignet Obersten med en flott tunnel. Før Loffen førte Sunset opp i ledelsen igjen, denne gangen var det Obersten som åpnet luka.
Gribben ble etterhvert aklimatisert til mer normale idrettsformer etter noen pussige innvolveringer i starten. Roma hadde en kanonade i treverket til Sunset, men få nettkjenninger. Etterhvert fant de også veien helt fram og gikk opp i en tomålsledelse. Sunset var i problemer og ille ble til værre når Littj-Fattern slet med kneet sitt. Måtte han kaste inn håndkledet? Håndkledet måtte i allefullfall fram, siden småpøbler kastet isklumper inn på banen.
Roma utnyttet usikkerheten som preget Sunset på grunn av Littj-Fatterns kne. Obersten lyktes med venstrefinta si og ballen snek seg inn bak en ergerlig Gamle-Bruun. Frosken var frampå like etter og plutselig var Roma oppe i en firemålsledelse. Sunset var imidlertid ikke slått, de kom tilbake. Og i det Littj-Fattern meldte at han kunne fortsette spille, reduserte Sunset til 6-4. Spenningen var til å ta og føle på.
Sunset la om spillet for å komme helt opp i ryggen til Roma. De satset på lange oppspill fra egen banehalvdel. I tillegg virket det som taktikken var å treffe motspiller, snarere enn medspiller. Spennende nytenkning! Desverre kommer nok ikke denne taktikken til å bli gjentatt med det første. Pussig nok førte det nemlig til en del kontringer i mot. Roma takket og bukket og økte ledelsen. Når Roma i tillegg flyttet beina bedre, og Frosken fikk inn et av tidenes fittemål, der han scorte på tross av at skuddet gikk skyhøyt over mål, var kampen på det nærmeste avgjort. Roma cruiset inn til en 11-5-seier.
Frosken ligger fortsatt øverst på tabellen, men Gribben nå to poeng bak alene på andreplassen. Der Bomber har fortsatt los på Ivrigprisen.
Referat 2009.03.12
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Leif, Pål, Sigmund og Marius.
Lagene:
Victory Sportif Club: Aleks, Dag, Leif og Gunnar
Violette Athletic Club: Gøran, Marius, Sigmund og Pål
|
Kampen gikk på Stade Sylvio Cator. |
 |
Ryktene om at Der Bomber var gått i kompaniskap med Oksen om å danne en musikaltrupp på bekostning av fotballaktiviteter hadde spredd seg på Haiti. Når det viste seg at Der Bomber også hadde tatt med seg Kula på musikaloppsetning og dermed satte kampaviklingen i fare, ble sikkerhetsberedskapen satt i høygir. Ville de lokale tilhengerne gå bananas? Underlig nok virket de rolige og hadde til og med tatt med seg en rekke små dukker av Der Bomber og Oksen, samt det som så ut som akupunkturnåler. Kanskje de ikke var så sinna alikevel? Det hjalp nok at en snarrådig Oberst hadde skaffet til veie en flunkende ny reserveball, men det som nok gjorde utslaget var at en god gammel kjenning uventet dukket opp igjen. Selveste Fattern, kongen av etableringscupen, dukket opp for første gang siden mai 2006. Stemningen sto i taket og musikalfadesen til Der Bomber var borte som dugg for solen.
Obersten var så seiersikker at han ble lagkaptein på Victory og det var de som kom best i gang. Violette hadde mest stangskudd, så de ble halsende bak, men ikke langt bak, i målprotokollen. Prokken hadde fått seg nye sko og satset på størrelse diger. Det hjalp både foran og bak på banen, med flott mål og fantastisk redning.
På stillingen 5-5 hadde Victory et voldsomt trykk. Gribben og Loffen stormet i angrep gang på gang, men ballen ville ikke inn. Littj-Fattern var nære unna å sende Violette i føringen med et flott stangskudd, men istedet kontret Victory og gikk opp i en 6-5-ledelse. Var det spikern i kista?
Neida, Violette svarte umiddelbart og stillingen var 6-6. Nå fikk Violette satt inn et visst trykk, men det ble ikke flere mål før det kun var vel to minutter igjen på klokka. Da viste ingen andre enn Fattern seg fram. På flott vis sendte han Violette i føringen for første gang i kampen. Det var enda tid for å redusere for Victory, men det eneste det desperate forsøket førte til var at Basse satte spikern i kista og Violette vant 8-6.
Der Bombers musikalforfall førte til at fire mann ligger i tett i kampen om Ivrigprisen. Gurkan klatret opp på delt andreplass i tabelltoppen. Spennende greier!
Referat 2009.03.19
Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Ole.
Lagene:
 Sport Vereniging Dakota: Aleks, Dag, Leif og Gøran
Sport Vereniging Racing Club Aruba: Fredrik, Gunnar, Jan og Ole
|
Kampen gikk på Guiilermo P. Trinidad Stadium. |
 |
Verken Prokken eller Obersten har bil og Obersten har ikke en gang lappen. Ikke en skarve snowracer har han! Racing nektet derfor å la Prokken og Obersten representere sin klubb og de ble sammen utpekt til kapteiner for Dakota, og fikk med seg Loffen og Gurkan. Bilgutta Frosken, Gribben, Der Bomber og Gamle-Bruun representerte Racing og kjørte på fra start.
Etter en tidlig ledelse for Racing, var det Dakota som tok over. Først åpnet Gribben luka og så var det Der Bomber som valgte å løfte beinet da han fikk en pasning fra Gribben. Litt pussig kanskje siden ballen da gikk rett i eget mål. Det ble et tett oppgjør der ingen av lagene ledet med mer enn et mål. Etter at Dakota gikk opp i ledelsen var Racing frampå og utlignet. Der Bomber hevnet Gribbens luke, med en luke på Obersten. Dakota gikk opp i ledelsen igjen, men Racing utlignet igjen. Slik gikk det helt til stillingen var 5-5.
Racing gikk opp i ledelsen igjen for første gang siden kampens første scoring, men så snørte Dakota igjen nettmaskene. En demotiverende, for Racing (tvert om for Dakota), scoring senere førte til at stillingen igjen var uavgjort. Det ene poenget var viktig for Dakota, og nå gjaldt det å hindre flere scoringer bakover. Dakota sto lavt, mens Racing ble frusterte. Når sjansen bød seg, snuste Dakota på muligheten framover. Etter en heltemodig, men resultatløs innsats fra Obersten på å føre Dakota opp i ledelsen, havnet ballen hos Gurkan som satte ballen i nota. Racing måtte jage utligningen, men som det gikk som det ofte går i slike situasjoner. Loffen fikk ballen og klarte frekt og freidig å sette spikern i kista. Dakota vant 8-6.
For første gang siden midten av desember innehar ikke Frosken tabelltoppen. Gurkan er i storform og ligger for første gang øverst på tabellen. I kampen om Ivrigprisen er det fortsatt fire i tet.
Referat 2009.03.29
Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Martin og Ole.
Lagene:
Sport Unie Brion Trappers: Dag, Martin og Gøran
CRKSV Jong Holland: Gunnar, Jan og Ole
|
Kampen gikk på Stadion Ergilio Hato. |
 |
Det var en slunken tropp som dukket opp i Willemstad. Prokken hadde rockefeber, Littj-Fattern og Basse hadde charterfeber, Frosken hadde muligens begynnende vanlig feber og Loffen hadde sannelig blitt smittet av Der Bombers musicalfeber. Gribben, Der Bomber og Gamle-Bruun har alle vært i Holland og representerte Jong Holland, mens Obersten, Bruttern og Gurkan skulle forsvare Trappers farger.
De nederlandske antiller er kjent for offensiv fotball og det ble fulgt opp denne kvelden. Etter et fartsfylt og underholdende kvarter var stillingen utrolige 5-5. Målene rant inn begge veier. Det tettet seg til etterhvert, så vi kan allerede nå røpe at kampen ikke endte 20-20. Gamle-Bruun hadde tidligere på dagen vært inne på tanken å kaste inn hånklet på grunn av jobb, stress, unger og drit, men den gutten stiller når man trenger ham, i motsetningen til en del landslagsspillere. Ingen kunne se på ham at det noengang hadde vært aktuelt å kaste inn hånklet for Gamle-Bruun var stor.
Det var mange fine mål og jevn kamp, men etterhvert fikk Jong Holland snuta foran. Trappers var like bak og da Der Bomber fikk store smerter i kneet med 25 minutter igjen og en tom innbytterbenk hos Jon Holland, kunne Trappers skimte seieren i det fjerne. Jong Holland måtte legge om spillestilen. Der Bomber måtte holde seg bakerst i en statisk ballfordelerrolle som John Barnes på sine gamle dager. Heldigvis hadde Der Bomber lagt ned mye trening i den rollen uten å ha vondt i kneet. Trappers klarte ikke å ta igjen ledelsen. Tvert i mot. Gribben og Gamle-Bruun var smarte og gode, sendte Jong Holland godt foran i målprotokollen og Jong Holland kontrollerte inn til en 13-9-seier.
Det er rekordtett i toppen av tabellen nå. Gribben og Gurkan deler førsteplassen. Ett poeng etter følger Frosken. To poeng bak der igjen ligger Loffen og Der Bomber side om side. På grunn av utflukt til Wallmans salonger ble Loffen vippet ned fra delt førsteplass i kampen om ivrigprisen. Obersten, Der Bomber og Gribben ligger på delt førsteplass.
Referat 2009.04.16
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Leif, Martin og Pål.
Lagene:
B Mobile Joe Public Football Club: Dag, Leif, Martin og Pål
Caledonia AIA: Gunnar, Gøran og Aleks
|
Kampen gikk på Hasely Crawford Stadium. |
 |
Loffen var den eneste som stilte med bil og ble derfor utnevnt til kaptein på B Mobile Joe Public. Han fikk med seg Obersten, Littj-Fattern og Bruttern. På motsatt banehalvdel sto toppspillerne Gribben og Gurkan og en småfull og halvblind Prokken. Dette kom til å bli spennende!
Caledonia kom best i gang. Gribben virket vass og var tidlig frampå og markerte seg. Prokkens Bigfoot-sko så ekstra store ut ved siden av Lillekula, som fikk sitt andre innhopp som følge av at Storkula blir dratt tyngre og tyngre ned i Der Bombers musicalhælvete. Mulig det var dette som var utslagsgivende da Joe Public endelig noterte seg på måltavla. Littj-Fattern hadde et hælspark i Gamle-Bruun-stil og Prokken dempet på streken på elegant vis og førte Lillekula rolig inn i eget mål. Joe Public var med igjen, men ikke lenge etterpå så det beksvart ut.
Gribben smalt inn det ene målet etter det andre. Fikk han sjansen en mot en, med litt avstand til målet, satt kula "garra" i gollen. Halveis ut i kampen var stillingen 8-4 og Joe Public måtte innse at det ville bli tøft å ta igjen dette. Det hjalp lite på humøret at hver gang de klarte å slite seg til en redusering, tok det ikke lang tid før Caledonia scorte. Like langt! Kampen ebbet ut i samme mønster og Caldonia vant til slutt 12-7.
Gurkan og Gribben skaffet seg en luke på fire poeng i toppen av tabellen, mens Der Bomber måtte slippe Gribben og Obersten i tetkampen om Ivrig-prisen.
Referat 2009.04.23
Oppmøte: Aleks, Fredrik, Gunnar, Ole, Martin, Sigmund og Pål.
Lagene:
 Club Atlético de San Juan FC: Fredrik, Ole og Pål
Academia Quintana Futbol Club: Gunnar, Aleks, Martin og Sigmund
|
Kampen gikk på Estadio Hiram Bithorn. |
 |
Alle derbys mor skulle spilles denne torsdagen. Den gamle kampen mellom hjerne og muskler skulle endelig avgjøres. Etter en opptelling av vekttall ble det avgjort hvem som skulle representere hjernen.
Akademikerene åpnet best med en scoring av Gribben. Hadde han bevart godformen fra forrige uke? Tydligvis ikke skulle det vise seg. Etter denne åpningen var det kun et lag på banen.
Atletene satset ikke på muskelkraft, men løpskraft. Når de i tillegg valgte å være presise i pasningsspillet sier resultatet seg selv. De herja kontorrottene fra Blindern.
Sluttresultatet ble 14-6 til muskelgutta.
Referat 2009.04.30
Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Leif, Ole, Sigmund og Pål.
Lagene:
 Bermuda Hogges: Dag, Gunnar, Ole og Pål
Devonshire Cougars: Aleks, Gøran, Leif og Sigmund
|
Kampen gikk på Bermuda National Stadium. |
 |
Selv om Gamle-Bruun stilte i Puma-trøye og Obersten hadde helt nye Puma-sko (ikke fotballsko riktignok) representerte de Hogges. De var nemlig på lag med Gribben som hadde vært litt småsyk med svineinfluensa i det siste. Han insisterte derfor for å være kaptein hos Svina.
Svina kom best i gang. De spilte feiende flott fotball og Pumaene hang ikke med i svingene. Lekkert spill, flotte pasninger, nydelige skudd og litt griseflaks førte til av Svina ledet hele 6-1. Da var det plutselig stopp og Pumaene meldte seg på igjen. Svina virket slitne og Pumaene smidige og fine. Prokken fintet ut Obersten med en lure-Krakow-finte: Obersten så Krakow-finta komme, men Prokken sendte av gårde et helt vanlig skudd som gikk forbi en perpleks Oberst og i mål. Det tok ikke lang tid før Svinas ledelse var bare to mål.
Gribben bestemte seg for å ta tak i kampen og hadde flere iskalde avslutninger. Det flotteste målet var det riktignok Gamle-Bruun som sto for. Han dundret ivei et skudd som føk knallhardt opp i krysset. Pumaene fortsatte å score, men de kom aldri nærmere enn to mål. Kampen endte til slutt 12-8 til Hogges.
Referat 2009.05.07
Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Leif, Marius, Martin, Sigmund og Pål.
Lagene:
Victoria Hotspurs F.C.: Dag, Leif, Marius og Pål
 S.K. Victoria Wanderers Football Club:Gunnar, Gøran, Martin og Sigmund
|
Kampen gikk på Mgarr Road. |
 |
Victoria Wanderers deler tilnavn med Bolton Wanderers, det eneste Østfold-laget som spiller i ligaen i England. Da var saken klar og erkeøstfolding Gurkan ble kaptein på Wanderes.
Den mest markante spilleren i begynnelsen av kampen var Basse, og sjelden har uttrykket "på godt og vondt" vært mer passende. Basse har tydeligvis fått med seg endel Start-kamper i vår, for han feide fram som en Bolanos-kopi og markerte seg med flotte scoringer. Wanderes ledet faktisk 4-1 ikke lenge etter kampstart. Bolanos var ikke den eneste inspirasjonskilden. Bjarte Flem bidro også med sitt, og Basse var kanskje hakket mer delaktig i målene på andre siden av banen også. Hotspurs fikk god hjelp og snudde 4-1 til 4-5.
Wanderers fikk inn utligningsmålet før det raknet totalt. Det gikk ikke mange minuttene før Hotspurs plutselig ledet 10-5! Basse bidro med sitt, men både Fattern, Littj-Fattern, Loffen og Obersten puttet på goller som om de ikke hadde gjort noe annet. Fattern har vært ute av FFC-spill en god stund nå og har tydeligvis at den lureste avslutningen er rett på spilleren som står foran buret. I stedet satt han ballen til siden for forsvareren og inn i nettet. Gribben var sjokkert, men var tålmodig og ventet på at Fattern skulle finne tilbake til vanlig FFC-standard, men neida: det ene målet etter det andre gikk forbi Gribben og inn i Wanderes-buret. Ergerlig
Hotspurs hadde flotte mål, men dagens - ja kanskje sesongens - scoring kom på en langpasning fra Loffen. Ballen fant Littj-Fattern høyt opp på venstre flanke, som satte pannebrasken til og ballen føk flott inn i mål. Nydelig! På 12-5 mistet Hotspurs noe av flyten og avslutningen traff mest treverket. Wanderers benyttet sjansen til å nærme seg bakfra, men så dukket Basse opp og satt spikern i egen kiste. Kampen rant ut og Hotspurs vant klart 17-8.
Med to kamper igjen er fortsatt ingenting avgjort. Gribben ligger i tet, tre poeng foran Gurkan og fire foran Frosken. Bak snuser Loffen og Obersten på medalje, men ryktene skal ha det til at Loffen skal starte opp curling-liga på Walmanns salonger, så det er mulig medaljen ryker for hans del.
Referat 2009.05.14
Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Martin og Ole.
Lagene:
Küçük Kaymaklý Türk Spor Kulübü
: Dag, Fredrik og Gøran
 Çetinkaya Türk Spor Kulübü: Gunnar, Martin og Ole
|
Kampen gikk på Antonis Papadopoulos Stadium. |
 |
Frosken, Gurkan og Obersten stilte i hjemmedrakter, og representerte derfor hjemmlaget, som av uante grunner viste seg å være Küçük Kaymaklý.
Hjemmelaget kom best i gang. Fantastisk bra i gang faktisk. Etter ti minutter og seks kontringsforsøk, ledet de 6-0. Çetinkaya var svimle og en smule demotiverte. Det hjalp lite at Gamle-Bruun hadde forsøkt seg på spiserekord på Fajitas like før kampen. Man skulle kanskje tro at det ville føre til at han var proppfull av energi, men han var bare proppfull og hadde mer enn nok med å fordøye maten.
Alikevel var det Gamle-Bruun som fikk hull på byllen for Çetinkaya på et flott volleyskudd. Etter den katastrofale starten hevet Çetinkaya seg en del. De flyttet beina raskere og Küçük Kaymaklý slet med å følge løpene. Resultatet var at Çetinkaya nærmet seg kraftig bakfra. Gurkan bidro med sitt da han som Küçük Kaymaklýs bakerste mann lenge vurderte om han skulle sentre til Frosken eller Obersten. Valget var så vanskelig at i stedet overlot ballen til Bruttern. Brutter takket og bukket og reduserte til 10-6. Kampen var halvspilt og Çetinkaya kunne absolutt fortsatt vinne.
Küçük Kaymaklý brukte pausen godt og rykket igjen fra. Çetinkaya ble fullstendig knekket da et godt gammaldags fittemål trillet inn i Çetinkaya-målet. Küçük Kaymaklý hadde i realiteten vunnet kampen som til slutt endte 15-8.
Med en kamp igjen av sesongen, er det rekordjevnt i toppen. Gribben og Gurkan ligger begge på 43 poeng, mens Frosken har ett poeng mindre. Seieren kan ryke i siste kamp for Gribben, men han sikrer seg uansett Ivrig-prisen alene, bare han møter opp. Han bør imidlertid passe seg for Tonja Harding-triks fra Obersten.
|
Al Nasr Club: Fredrik, Gunnar og Jan
Dhofar Club: Dag, Leif, Pål og Sigmund
