Fotballgruppa FC - referater 01

Høstens første batalje startet med at Jan scoret et lekkert selvmål med sitt første spark på ballen. AIK var det førende laget etter dette og hadde tidlig en ledelse på to-tre mål. På stillingen 6-3 våknet Djurgården og vartet opp med storspill som førte til at ledelsen skrumpet kraftig inn. Sekretæriatet var såpass imponert at de glemte å holde tellinga og det ble et opphold i spillet før man ble enige om at stillinga var 7-6 til AIK. AIK imponerte med god og disiplinert defensiv jobbing og stengte til tider buret helt. Djurgården kom aldri i ledelsen til tross for stort press. AIK fikk kontret inn noen scoringer og vant til slutt 10-8. Stadionuret på Nya Ullevi ble forøvrig stjålet tidligere i vår.

AGF åpnet best og nærmest kjørte over Aarhus. Spillet gikk på skinner og AGF var raskt oppe i en 6-0 ledelse. At Aarhus reduserte til 6-1 ble sett på som et rent arbeidsuhell, spesielt etter at ledelsen ble økt til 7-1 rett etterpå. AGF var sterke i troen på at dette kom til å bli lekende lett og at lillebror Aarhus kom til å bli sablet ned etter noter. Sjelden har man sett en grundigere lærepenge om at kampen ikke er over før den tjukke dama synger. Aarhus reiste seg mesterlig. De stengte igjen bakover og kom fryktelig tilbake. Ledelsen ble raskt knappet inn og frykt og usikkerhet spredde seg i AGF laget. Det virket som de mistet troen på at det var mulig å score mål og de var underlige spake i den defensive jobbingen. Nå var det Aarhus sin tur til å være laget med guts, tæl og målteft og 7-1 ledelsen var utlignet til 7-7 etter kort tid. En kamp som virket avgjort var nå fullstendig åpen igjen. Nå våknet AGF og begynte å score igjen. Spesielt Jan Cato sto fram og viste vei i vellinga med noen reale lekkerbiskner av noen mål. Ved en anledning var det som å se Gazza i EM i 96 med en frekk lobb og skudd på ren volley rett i nota. Med JC som drivmotor rykket AGF igjen fra og det virket som Aarhus hadde brukt opp det meste av kreftene. AGF gikk til slutt seirende ut av duellen med sifrene 14-9.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Rune. Pål hadde dritt i lungene. Ole var klar som sesongens første innbytter.

Kampen startet med at BK utnyttet usikkerhet i FCs bakre rekker og rykket i fra med noen enkle goller. Kampen ble jevnere etterhvert, men BK lå hele tiden noen mål foran. FC kjempet som besatt for å utligne ledelsen og de klarte det da de satte inn 8-8 målet. På dette tidspunktet viste BK styrke. Mens FC pustet lettet ut over å ha innhentet ledelsen, passet BK på å igjen ta over kampen. FC glapp taket på kampen, men greide fortsatt å delvis henge med. På stillingen 13-10 var imidlertid FCs krefter slutt. Intensiteten i både defensiv og offensiv jobbing far fraværende. Storebror BK gjorde kort prosess i en overbevisende oppvisning i fotballferdigheter. Målene rant inn i FCs mål og ved full tid var stillingen 19-10 til Boldklubben.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jørgen, Marius og Ole. Jan og Jan Cato spilte kamp for Teisen, Pål hadde ørebetennelse og Rune slet med sitteskader. Ole og Jørgen steppet inn.

Kampen ble spilt Olympiastadion i München.

Begge lag sliter for tiden med skadeforfulgt mannskap og stilte med forholdsvis små tropper til kveldens batalje. 1860 startet best og fikk inn to mål før Bayern fikk startet. Det kampen manglet i tempo, tok den igjen med intensitet og nerve. Lagene fulgte hverandre hele veien, men det var stort sett 1860 som lå foran i målprotokollen. 1860 spilte mye på ballbesittelse, mens Bayern var giftige på kontringer. Da det sto igjen to minutter ledet 1860 med 9-8 og øynet håp om en seier over rivalene Bayern , men Gunnar var hissig på press på ballfører, erobret ballen og satte inn utligningsmålet med sin niende scoring for kvelden, noe som gjorde han til suveren toppscorer. Begge lag hadde muligheter til å avgjøre kampen i sluttminuttene, men det ble 9-9 og poengdeling for to utslitte mannskap.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Olav og Pål. Rune slet fortsatt med sitteskader. Olav steppet inn.

St. Pauli scoret det første målet, men Hamburg kom raskt tilbake med to scoringer. Det så ut til å bli et lokaloppgjør av det tette og jevne slaget. Begge lag vartet opp med fint spill og til tider høyt tempo, men det manglet ofte litt på presisjonen i avslutningene. Lagene byttet på å være i føringen, men ledelsen var aldri større enn to mål til noen av lagene. På stillingen 6-6 var spenningen til å ta og føle på. Ingen av lagene hadde noe spillemessig overtak og det var helt umulig å si hvilken vei det ville gå. St. Pauli gikk opp til 7-6, men Hamburg utlignet. St. Pauli gikk opp til 8-7, men Hamburg utlignet. St. Pauli gikk opp til 9-8 og økte videre til 10-8. Det nærmet seg slutten og det kunne virke som om St. Pauli ville rykke ifra. Hamburg reiste seg imidlertid, reduserte og utliknet. Stillingen var 10-10 og det var to minutter igjen. Var det ingen som skulle dra hjem med seieren i lomma denne kvelden i Dortmund? Gunnar ville det anderledes. Han kom på blank goll og satte ballen kontrollert i stanga, men fikk lurt returen inn med ett minutt igjen på klokka. Det siste minuttet ble nervepirrende for St. Pauli-fansen, men de klarte å holde unna og St. Pauli vant til slutt 11-10.

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Pål. Dag ble stygt skadet tidligere på dagen. Rune slet fortsatt med sitteskader. Gøran og Ole steppet inn.

FYLKIR: Alex, Jan Cato, Marius og Pål
Kampen gikk på Laugardalsvøllur, landslagsarenaen.

Det ble en jevn og hard batalje på sagaøya. KR startet best. En scoring av den hjemvendte Englandsproffen Gøran åpnet ballet. "Det var oppsiktsvekkende å se gutten score, jeg trodde han var vaksinert" var en av kommentarene fra tribunen. Etter dette våknet Fylkir, og gikk opp i en solid 3-1 ledelse. KR viste strålende lagmoral og hentet opp ledelsen. 3-3! Nå ble det Fattershow! Tre kjappe og 6-3! Fatter´n viste i denne kampen at ekstraleddet ikke er til å kødde med. Med full respekt for ekstraleddet scorte KR nok en gang nok mål til at stillingen var uavgjort. Gribben viste her frem finslepen score-alene-mot-en-forsvarer-som-dekker-hele-målet-teknikk ved flere anledninger. 6-6. På stillingen 7-7 var det nerve, men Fatter´n pirket inn 8-7 og smilte pent. Han skjønte at dette kunne bli vinnermålet. Da det gjensto omtrent ti minutter av kampen satte det harde islandske klimaet inn for fullt. Det gikk som det måtte gå. Kombinasjonen oppvarming i varme kilder, kald og regntung bane og sludd i været er nødt til resultere i skader. Først var det Gunnar som måtte hinke av banen. Åtte minutter senere klarte heller ikke kroppen til Gøran det tøffe klimaet. Sekretariatet sa at nok var nok og at Fylkir hadde trukket det lengste strået i en tett, typisk og klassisk 8-7 kamp.

Til tider var det mye fint spill, men det er nok skadene som kommer til å huskes. Ikke nok med de to som måtte gi seg under matcen, men man må ikke glemme at Obersten måtte kaste inn håndkledet noen timer før start, etter å ha blitt sparket av en islandshest. Rune sliter fortsatt med et liggesår. Det er uvisst hvor lenge gutta blir ute.

Dagens mann vil mange si at var en som viste sprut, tæl og teknikk: Der "Janna Giggs" Bomber!

Oppmøte: Alex, Endre, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Pål. Dag var fortsatt skadet. Rune var sengeliggende. Endre og Ole steppet inn.

Spurs så ikke ut til å skjønne alvoret i kampen. Dette utnyttet selvsagt Arsenal og de gikk opp til en solid 5-0 ledelse. Etter dette så det ut til å løsne litt for Tottenham og de begynte å spise inn ledelsen. På stillingen 9-11 favør Gunners var det imidlertid slutt på morroa for Spurs. Derfra og ut var det stang ut for Tottenham og stang inn for Arsenal. Fire "flaksemål" (iflg. en Tottenham supporter) punkterte kampen. Seieren var i og for seg grei nok, men kampen var jevnere enn resultatet skulle tilsi. Sluttscore 11-16 til Arsenal. Oppsiktsvekkende var det nok å se at humørspilleren Jan "der Bomber" Berge, som spilte så godt forrige gang, denne gangen presterte langt under pari. "Han var regelrett rompe" ifølge hans bror som hadde tatt seg turen over kanalen.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Rune. Pål var ute. Ole steppet inn.

Både Oksen og Obersten var endelig tilbake etter skade, men det så stygt ut for Obersten sin del. Etter et minutts spill hinket han av banen. Det gikk et sukk over San Siro. Skulle publikum bli snytt for Oberstens tilbakekomst? Etter intenst arbeid fra fysioterapeuter og oppvarmere kom han tilbake på banen, men det var lett å se at han ikke var 100%. Forholdene på San Siro må man ellers si at var skuffende kaotiske. det ble mye stopp i spillet. På et tidspunkt så det ut som publikum på øvre halvdel av tribunen hadde tenkt å beholde ballen og det måtte god overtalelseskunst samt trusler om vold til for å få den tilbake. Det så ut til at det var Milan som led mest under dette og det så lenge ut til at de skulle gå av banen med kun to scorede mål. Målene rant ikke akkurat inn i andre banehalvdel heller, men måltørken var langt mindre utpreget for Inter sin del. Når kampen nærmet seg slutten ledet Inter 9-2 og humøret var på et bunnivå for Milans spillere, men ting løsnet alikevel litt på slutten og de fikk pyntet betraktelig på resultatet. da sluttsignalet lød var stillingen 10-6 til Inter.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius og Pål. Rune var på jobbfestligheter. Pga kommunikasjonsproblemer var det ingen innbytter.

Også denne uka var det tilløp til kaotiske tilstander i Italia. Mye stopp i spillet og rot i lagoppstillingene til tross, det ble et intenst spennende, tett og levende lokaloppgjør. Roma åpnet best og til tross for at Obersten dundret ballen i stanga for åpent mål ledet Roma tidlig 3-1. Spillet gikk på skinner og spillegleden lyste av hele laget. Lazio på sin side så kanskje litt tvilende ut og tenkte kanskje med bekymring på den litt tynne spillerstallen. Tvilen forsvant fort Lazio klarte på en imponerende måte å reise seg. de snudde kampen helt med fire mål på rappen og var plutselig oppe i en 5-3 ledelse. Herfra fulgte lagene hverandre. Fattern var farlig frampå med press på ballfører og fikk flere ganger uforklarlig lurt ballen inn i Lazios mål. Klossen viste en ekslosivitet i rykket som man sjelden har sett maken til og dirigerte samtidig forsvaret sitt i en trang og veldisiplinert boks. Kampen nærmet seg slutten og Lazio hadde en forholdsvis trygg 8-5 ledelse. Dette ville ikke Gribben finne seg i. Seiersviljen glødet i blikket og iveren etter å snu en stygg trend var til å ta og føle på. På stillingen 8-7 dirret hele Olympico av spenning. Skulle seieren glippe for Lazio? Jubbelen brøt løs på tribunen da Fattern fikk presset ballen inn, men dommeren anulerte korekt målet. Like etter på sørget Fattern igjen for at ballen gikk over streken og denne gangen ble målet godkjent. Stillingen var 8-8 og det var kun få minutter igjen å spille. Klossen hadde et skudd som halve tribunen trodde var inne, men selv i sakte film var det umulig å se om det burde vært mål. I kampens siste minutt fosset Gribben frem på høyre side og satte ballen praktisk talt i kampens siste sekund. Jubelen sto i taket hos Roma tilhengerne. Roma vant 9-8.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Rune. Pål var borte. Ole steppet inn.

United fikk det første målet men Wednesday utlignet med en supercontring av Prokken, hvor han avsluttet nydelig fra skrå vinkel. En ny scoring fra Wednesday fulgte og de ledet 2-1. Nå var det plutselig United som var det førende laget, med forbausende god målteft og marginene på sin side. Dermed var United i føringen 5-2. Wednesday var imidlertid ikke klare for å legge seg på ryggen og dø riktig ennå. De bet tennene sammen, brettet opp ermene og jobbet seg opp i ryggen til United, 5-4. Nå kom det flere signaler på at Wednesday sliter med en for liten stall. Klossen tråkket opp en gammel skade, Obersten var bedre i venstrebeinet enn på lenge, men slet med krampetendenser i begge bein, Prokken hadde pusteproblemer og vondt i lungene, mens Ole "Papa-Doc" Bruun så ut til å være preget av tempo og kommende familieforøkelse (Baby-Doc er på gang). United lot seg ikke be to ganger og kjørte over et mer og mer fortvila Wednesday-lag. Mot slutten ble United nærmest hovmodige og Wednesday fikk anledning til å pynte på resultatet, men det forhindret ikke at Wednesday forlot Stadium of Light som et slagent lag. United vant klart 15-10.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Henrik, Jan, Ole og Rune. Jan Cato var på teater, Marius var hjemmeværende far og Pål var syk. Gøran, Henrik og Ole steppet inn.

HB startet best og ledet 2-0 etter kort tid. Det andre målet var det Prokken som sto for og det var kanskje kampens flotteste. Et realt Riise-skudd opp i krysset. B36svarte anført av Obersten, med kampens beste klarering, fra eget cornerflagg og rett i kassa. B36 var nå det dominerende laget og gikk opp i en 4-2 ledelse. HBvåknet og kjempet seg inn i kampen igjen. Henrik "Sexy Football" Larsen var imponerende som vanlig og HB ledet fortjent 6-4. B36 fant ut at man måtte disiplinere forsvarspillet hvis dette skulle gå veien. HB ble utålmodige og misset en del i oppspillsfasen. B36satte inn skudd fra egen banehalvdel, men bommet for åpent mål. I sum førte dette til at B36ledet 10-6. Nå var det nærmest måltørke for begge lag. Papa-Doc misset på McTwist- trickskuddet sitt. HB fikk inn et mål til, men så var det slutt. B36 gikk seirende ut av kampen 11-7.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Rune. Marius måtte jobbe og Pål var syk. Gøran og Leif steppet inn.

Det ble et tett og jevnt oppgjør denne høstkvelden i Glasgow. Skottene fornektet seg ikke og spilte gjerrig fotball, men underholdningsfaktoren var alikevel høy. Obersten satte inn kveldens første mål og litt senere var Celtics ledelse økt til 2-0. Rangers var særdeles ballsikre og klarte å redusere til 2-1 før Celtic igjen scoret og så ved 3-1 til å bli det førende laget. Rangers kom fryktelig igjen og gikk rett opp i en 4-3 ledelse. Celtic virket usikre bakover og da var ikke Rangers vonde å be. Herfra fulgte lagene hverandre, men med Rangers alltid i føringen. Der Bomber sto for brorparten av scoringene hos Celtic, mens Klossen var målscoreren i den andre enden. Gøran gjorde en god figur som vanlig og virket sterkere fysisk enn på lenge. Ferskingen Leif gjorde også et solid inntrykk. Det nærmet seg slutten og stillingen var 7-6 til Rangers, men Celtic hadde på ingen måte gitt opp. Der Bomber viste stort overblikk da han tredde ballen gjennom Rangersforsvaret til Obersten som styrte ballen i mål. Det ble en voldsom sluttspurt fra Rangers, men det ble ikke flere mål og kampen endte 7-7.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune. Pål var hjemme med sin nyfødte datter. Gøran steppet inn.

Gribben viste tidlig fram sin målteft ved å sette ballen i eget mål. Det virket som Sparta ble preget av dette. Feyenoord så ut til å skulle kjøre over Sparta og Ravn Omdal på tribunen fryktet at dette oppgjøret skulle bli en formalitet for Feyenoord. Det hadde ikke gått lang tid før Feyenoord var oppe i en 5-0 ledelse. Sparta klarte å redusere, men de var like langt igjen da Feyenoord økte til 6-1. Nå hadde imidlertid Fattern kommet innpå for Sparta og bidro til å gjøre kampen mer spennende. 6-1 ble til 6-4, men Feyenoord la seg ikke ned for å dø og økte igjen til 8-4. Da viste Sparta styrke og fosset framover på banen. Det var nesten ufattelig at Feyenoord som så brutalt hadde kjørt over Sparta i begynnelsen, nå kunne bli så dominert av Sparta. Med 25 minutter igjen å spille hadde Sparta klart det umulige og stillingen var 8-8. Kampen skulle bli mer spennede enn noen hadde drømt om etter de første minuttene. Fra dette punktet i kampen ble begge lag mer disiplinerte og målene kom sjeldnere enn før. Lagene virket også jevne, men Feyenoord fortsatte å være i føringen. Feyenoord ledet 9-8 før Sparta utlignet. Deretter gikk Feyenoord opp til 10-9, men Sparta utlignet igjen. Nå var det kun kort tid igjen av kampen og det var helt uvisst hvem som skulle vinne. Avgjørelsen falt da Der Bomber dundret ballen i krysset fra egen banehalvdel. I et desperat forsøk på å utligne nok en gang blottet Sparta seg bakover, noe Klossen utnyttet seg av og satt inn seiersmålet. Feyenoord vant 12-10.

Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Rune. Alex var på fest i basstrekket. Pål var hjemme med sin nyfødte datter. Gøran og Ole steppet inn.

Det ble et realt sør-amerikansk oppgjør i Montevideo denne desemberkvelden. Spenningen var til å ta og føle på og tonen mellom lagets spillere og deres supportere var ikke den beste. Nacionals supportere hadde før kampen tisset på klubbemblemet til Peñarol og dette ville ikke Peñarol la de komme unna med. Det gikk lang tid før noen av lagene scoret, men da Peñarol endelig fikk hull på byllen, rant målene inn i Nacional buret. Kort tid etter det første målet ledet Peñarol hele 6-1. De løp og skjøt rett igjennom Nacionals forsvar. Etterhvert begynnte også Nacional å score, men de klarte ikke å nærme seg Peñarol i målprotokollen. Da det sto 10-5 til Peñarol og bare 20 minutter igjen å spille trodde de fleste at kampen var avgjort. Det ble kastet ting inn på banen, enten av Nacionals frusterte tilhengere eller av Peñarols hovmodige tilhengere. De som trodde mest på seier var Peñarols spillere. De som trodde minst på at kampen var avgjort var Nacionals spillere. Nacional gjennomførte en imponerende snuoperasjon, og utspilte et altfor seiersikkert Peñarol lag. Med kun få minutter igjen å spille var det umulige gjort og stillingen var 12-12. Skulle seieren glippe for Peñarol? Situasjonen ble ikke lysere av at Klossen måtte kaste inn hånklet på grunn av en gammel skade. Et sjebnesvangert selvmål førte Peñarol opp i en 13-12 ledelse og da virket det som Nacional mistet troen på seier. Kampens siste minutter var preget av forrykende innsats fra begge lag. Nacional klarte å utligne og kampen endte 13-13.

Det var en amper tone fra første stund. Det var tydelig ondt blod mellom disse to lagene fra Østensjø bydel. Bøler, anført av Klossen gikk tidlig opp i en 2-0 ledelse før Prokken startet opphentingen og før Bøler hadde fått sukk for seg var det Rustad som ledet 4-2, mye takket være der Bombers dundrende skudd fra distanse. Kampen bølget videre, nå med Bøler som det førende laget og vips var det de som ledet 6-4. Etter dette var Rustad fryktelig gode og Bøler underlig daffe. Rustad innhentet forspranget og rykket i fra. Fattern satte inn tidenes jobbemål og Rustad ledet plutselig med tre mål. Det hjalp lite at Litj-Fattern var tilbake med storspill på Bøler, eller at Obersten satte inn Bølers syvende mål. Rustad dro ifra og vant klart 11-7.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Pål. Rune var sammen med dama. Ole hoppet inn med glød.

Kampen kom litt sent i gang på grunn av de omfattende sikkerhetstiltakene. De første spilleminuttene bar også preg av litt forsiktighet fra begge lag og forholdsvis lavt tempo. Klossen åpnet bellet med to flotte scoringer og sendte Hapoel i en tomålsledelse. Maccabi svarte kontant, snudde kampen og ledet plutselig 3-2. Klossen svarte med dagens fineste mål og stillingen var 3-3 da kampen var halvspilt. Begge lag så ut til å skjønne at dette kom til å bli en jevn afære og spillet var en smule nervøst som følge av det. Alikevel var det nok av høydepunkter. Obersten hadde tydelig glemt at han var høyrebeint og satte inn tre mål med venstrebeinet. Litj-Fattern hadde tatt på seg et ekstra par sokker og funnet tilbake til scoringsformen. Der Bomber satte inn en "bomber spessial" og bidro også med tidenes mest mislykkede klarering. Gribben var livredd for å gå av banen uten scoring, men fikk seg også et mål til slutt. Da det var fire minutter igjen å spille ledet Hapoel 8-7 og trakk seg bakover på banen for å sikre seieren. Det ville ikke Fattern finne seg i. Han fikk en pasning fra Litj-Fattern, satte ballen mellom beina på en utrusende Oberst forbi Gribben og rett i mål. Kampen endte 8-8. Ellers må det bemerkes at en liten tjuradd stakk av med stadionuret etter kampen.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan Cato, Marius, Olav, Pål og Rune. Jan var hjemme på do. Olav steppet inn.

Kampen var preget av høy temperatur og dårlig sikt på grunn av alle brannene i nærheten, noe som kan forklare at det tok lang tid før det første målet kom. Det var det Power som sto for, men Sharks kom tilbake og gikk opp i en 2-1 ledelse. Begge lag var offensivt innstilt og noe ukonsentrert bakover. Resultatet var at det ble mange mål i kampens første halvdel. Power hadde en del skudd fra distanse som gikk inn, mens Litj-Fattern og Prokken vartet opp med gode skudd og fint spill for Sharks. Halveis i kampen var stillingen 7-7, men Power hadde stort sett vært i føringen. Om det var kreftene som begynte å ebbe ut på grunn av den sterke varmen eller om lagene begynte å bli mer taktiske vites ikke, men nå kom målene mye sjeldnere. Power klarte å sette inn tre mål og ledet plutselig 10-7. En voldsom kraftanstrengelse fra Sharks førte til at ledelsen ble innhentet og stillingen var 10-10. Dette sto seg lenge, helt til det var to minutter igjen. Hvem andre enn Fattern var da frempå og ga Power ledelsen 11-10. Sharks prøvde fortvilt å utligne, men resultatet ble et nytt mål for Power som dermed vant 12-10.

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Dag var på Geilo. Gøran steppet inn.

Til tross for urolige tilstander i Argentina de siste månedene, hadde folk spart sine siste dineros for å overvære denne toppkampen. I dette tradisjonsrike oppgjøret på pampasen var ingenting avgjort på forhånd. De, til en forandring, hvitkledde new old boys åpnet scoringskontoen, men ble raskt satt på plass etter en frekk tunnel fra Littjfatter'n. 1-1. New old boys hadde heretter marginene og fru Fortuna på sitt lag og holdt en armlengdes avstand til Rosario. Mange klassescoringer begge veier. Blant annet et velkjent langskudd fra derBomber. Der Bomber var helt tydelig preget av tæringen han har vært plaget av. Old Boys vartet opp med mye fint samspill, men publikum savnet Alex sine susende langskudd, mulig det ble for mye medister og for lite akevitt i jula? 7-8 minutter før full tid måtte Oksen på stillingen 11-8 slenge inn den røde kluten. Det var et vakkert øyeblikk da han forlot banen syngende "Don`t cry for me Argentina". Den mannen vet hva publikum elsker, men dette gjorde at lufta gikk ut av Rosariogutta. "Begge lagene fortjente å vinne, men vi hadde litt flaks i dag", uttalte Gribben i mixed zone etter kampen. Han fortsatte: "Vi hadde bra flyt! Digg å score igjen!" Publikum prøvde like før kampslutt å storme banen fra nordre sving, men ombestemte seg i siste liten. Oppgjøret endte 13-8 til New Old Boys.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Rune. Marius var syk. Pål var i møte. Gøran og Leif steppet inn.

Bohemians åpnet kampen best og fikk inn det første målet. Shamrock utlignet, men bestemte seg deretter for å slutte å score. Bohemians på sin side syns ikke det var noen god idè og puttet like godt på fem mål til og ledet dermed 6-1 for kampen var halvspilt. Da var det stopp og resten av kampen ble tett og målfattig. Shamrock var ivrige på langskudd, men hadde store problemer med å få ballen mellom stengene. Likevel knappet de sakte men sikkert innpå og kampen ble jevnere enn det så ut til i åpningsminuttene. Spesielt Leif var målfarlig for Shamrock. Det nærmet seg slutten og Bohemians ledelse var redusert til 7-6. Det var et glimt av håp hos Shamrocks spillere for at de skulle klare å snu kampen, men slutten nærmet seg faretruende. Ett minutt før slutt falt avgjørelsen. Bohemians kranglet inn sin åttende scoring og jubelen sto i taket på halve Croke Park. Shamrock innså at slaget var tapt. De prøvde å pynte på resultatet, men til ingen nytte. Bohemians vant 8-6.

Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Alex var syk. Gøran steppet inn.

Stemningen på tribunene på Slaski var amper og deler av publikum ble direkte rasende da nyhetene om at Polen store sønn, Prokken ikke var med på Lódz oppgjøret. Dette bidro nok med å gjøre kampen til en heller trist afære som bør glemmes fortest mulig. Widzew fikk det første målet før LKS utlignet. Oksen fulgte opp med en nydelig scoring for Widzew. LKS utlignet igjen og stillingen var dermed 2-2. Herfra og ut spilte Widzew som fire rumper og fikk bare en scoring til i løpet av kampen, som atpåtil ble lurt inn under LKS scoringsjubel. LKS puttet på jevnt og trutt og vant 11-3.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Jan var i Danmark. Gøran steppet inn.

Dynamo hadde virkelig dagen i dette lokaloppgjøret. Tempoet i laget var høyt, bevegelsen var stor og scoringsformen var inne hos samtlige av spillerne. CSCA ga Dynamo mye rom å løpe i og Dynamo visste å utnytte dette. Etter kort tid var satt Dynamo på en fin 5-0 ledelse. Spesielt Gribben hadde dagen og vartet opp med lekre scoringer, samtidig som han med hovmesterblikk serverte de lekreste målgivende pasninger på sølvfat. Obersten var en av de som takket og bukket for serveringer og omsatte hele fire av dem i scoringer. Gurkan satte også personlig scoringsrekord med to scoringer. Klossen på sin side var revansjesugen etter det forsmedelige nederlaget i Polen og storspilte som bare det. Til sammen utgjorde disse fire en sprudlende offensiv kraft som skulle vise seg vanskelig å slå. Når de i tillegg var svært disiplinerte bakover på banen, ble oppgaven svært vanskelig for CSCA. Dynamo tillot de lite rom og de slet med å spille seg igjennom. Når de endelig kom seg gjennom slet de i tillegg med å omsette sjansene i scoringer. Dynamos tilhenger hadde en festdag på tribunen og det så ut til å bli en virkelig storseier. Mot slutten jevnet det seg mer ut og CSCA knappet litt innpå. Sluttresultatet ble 15-8 til Dynamo. Forøvrig hadde representanter for det ukrainske fotballforbundet glemt å trekke opp stadionuret før kampstart. Det sakket dermed litt utover kampen og kampen ble dermed fem minutter lenger enn planlagt.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Pål. Rune spiste dessert. Gøran steppet inn.

City åpnet med to stangskudd, men det var United som fikk de to første målene. City svarte og utlignet til 2-2. United gjennomførte høyt press og klarte på den måten å få inn noen kontringer ved å avskjære oppspillet. City på sin side sto lavt. Der Bomber utnyttet dette og dunket inn noen Bomber-spessial mål fra distanse. United var i føringen, men City holdt følge. På stillingen 8-7 til United glapp konsentrasjonen for Citys spillere. United fikk inn noen søplemål og rykket ifra. Selv om City skjerpet seg igjen var kampen i realiteten avgjort. United vant til slutt 13-9.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Marius, Pål og Rune. Jan Cato måtte stå over på grunn av den hektiske reklamebransjen.

DUNDEE FC: Dag, Gunnar, Marius og Rune. Marius startet på United, men gikk over da Rune ble skadet.

Som vanlig i Skottland ble kampen skjemmet av skader. Dundee åpnet med en tynn stall, men gikk alikevel ut i hundre. Oksen virket i storform. På stillingen 3-3 fikk han et overtråkk og måtte kaste inn hånklet. Fattern gikk over fra United for å fylle opp Dundee-laget. Litj-Fattern på sin side hadde funnet fram gullskoene og puttet jevnt og trutt. Lagene fulgte hverandre til 5-5, men så dro United i fra. Spillet stokket seg for Dundee og United straffet dem hardt. 5-5 ble til 10-5. Dundee tok en time-out og bestemte seg for å reise kjerringa. Kjerringa ble liggende og United økte til 12-5. Sikre på seieren slapp United Dundee litt til og Dundee klarte endelig å score igjen. Da var det for sent for Dundee. De rakk bare tre mål til og United vant 13-8.

Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Pål. Gunnar sto på snowboard i Canada. Rune var syk, svak og hadde i tillegg dårlig bak. Gøran og Ole steppet inn.

Chievo åpnet best og ledet 2-0 etter få minutter. Kampen skulle vise seg å bli jevn og spennende. Det var Chievo som hadde føringen i det meste av kampen, men Hellas var aldri langt bak. På 8-8 var det helt uvisst hvilken vei kampen skulle vippe. Chievo dro ifra igjen, men Hellas fulgte etter og med bare få minutter igjen var stillingen 11-11. Det var vel ingen overraskelse om at mannen som avgjorde måtte være der Bomber. Fra skrått hold fikk han ballen inn i nettet og kampen var vunnet. 12-11 til Chievo Verona.

Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Gunnar, Jan, Marius, Ole og Rune. Jan Cato arrangerte fest på jobben. Pål var sikkert på møte i barnehagen eller noe sånt. Gøran og Ole steppet inn.

Grazer fikk inn det første målet, men Sturm svarte og var plutselig oppe i en 2-1 ledelse. Deretter var det jevnt en periode, før Grazer rykket i fra og ledet 7-3. Gurkan var målfarlig som aldri før og resten av Grazer puttet også flittig på. Det virket som Grazer ble for sikre på seieren. Sturm tok iallefall over føringa i kampen og nærmet seg faretruende. 10 minutter før full tid var Grazers ledelse skrumpet inn til et mål ,8-7. Det var igjen full spenning og livet på tribunen var helt fantastisk. Selv Arnold gikk bananas. Grazer hadde et angrep med et voldsomt trykk. De bet seg fast i Sturms sone og fikk betaling for strevet da Obersten økte ledelsen til 9-7. Sturm hadde ikke tenkt til å gi seg, men lufta gikk litt ut av dem idet Gribben scoret et vanvittig uheldig selvmål. Vi må kanskje skylde litt på jetlagen i det tilfellet. Da Grazer fikk inn det tredje målet på rad var kampen i realiteten avgjort og Grazer vant 11-7.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Marius, Ole og Rune. Pål arrangerte navnefest for Runa. Ole steppet inn.

Ai, ai, ai for en kamp! Tilskuere som kom for å se masse mål må ha blitt skuffet, men tilskuere som kom for å oppleve en spennesnde, tett, jevn og temperamentsfyllt kamp fikk akkurat det de kom for. Lagene følte hverandre på tennene i begynnelsen, men selv om det var nok av situasjoner foran målene tok det merkelig lang tid før den første scoringen kom. Da den først kom, var den en perle. Gribben fikk ballen på venstrevingen, vendte opp og avanserte før han kontrollert satte ballen opp i lengste hjørne forbi en perpleks Oberst. Gala-supporterene jublet villt, men holdt seg samtidig innenfor rammene for anstendig oppførsel. Det virket i grunnen som om det tyrkiske fotballforbundet virkelig har tatt imageproblemet til tyrkisk fotball på alvor og sørget for en meget vellykket opprydningsaksjon. Gala fulgte på med flere store sjanser. Der Bomber hadde blant annet to stang-stang-ut. Besiktas på sin side spilte godt, men skapte i denne perioden ikke de helt store sjansene. Det trengte de heller ikke, siden de hadde Fattern jaktene på topp. Da det oppsto en misforståelse mellom Gribben og der Bomber, var han våkent frampå, snappet ballen og satte den i tomt bur. Der Bomber kunne føre Gala opp i ledelsen, da han forserte og kunne sette ballen i tomt bur. Det eneste som kunne redde målet var en heltedåd fra Obersten: han satset alt, løp som en gal og slang fram et ben på Alsgård-manèr. Målet ble mirakuløst nok reddet. Besiktas-tilhengerne jublet og skjønte at dette kunne gå veien. Kampen fortsatte i samme mønster, med ekstremt få mål og mye fysikk. Der Bomber virket frustrert, men det lettet litt da han satte inn 2-1 målet. Gala var igjen i føringen og selv om det var lenge igjen av kampen, kunne det tenkes at dette skulle bli sluttresultatet. Papa-Doc ville det anderledes. Fra skrått hold satte han et perfekt skudd i nota og Besiktas ledelse var nok en gang utlignet. Kampen åpnet seg mot slutten. De to tyrkiske lagene vartet til tider opp med Hawaii-fotball. Spillet bølget fram og tilbake, men uten resultat: kampen endte utrolig nok 2-2

Slavia troppet opp med en stor stall. Like stor stall er ikke observert i FFC historie siden Hibs møtte Hearts. Slavia scoret da også først og så uhyggelig sterke ut. Levski var alikevel ikke tapt bak en vogn og hang godt med en god stund, men kom inn i en dårlig periode som Slavia utnyttet til å dra i fra til en 5-1 ledelse. Det kunne se ut som om det gikk mot en storseier for Slavia. Om det var Slavia som begynte å føle seg sikre på seier, eller om Levski strammet seg kraftig opp, vites ikke. Sikkert er det at kampen ble mye jevnere og Levski knappet inn på ledelsen. Temperaturen på banen steg, både mellom og innad i lagene. Spesielt innad i Levski var det mye diskusjon om spillemønster, særlig defensivt. Fattern jobba ihvertfall iherdig foran Slavias mål og fikk krangla inn seks goller. Det holdt ikke for Slavia putta på goller de også. Slavia vant til slutt 12-9.

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar B, Gunnar S, Jan, Jan Cato, Leif, Ole, Petter og Rune.

Gymsalen på Hersleb skole var stengt på grunn av revy. Quiz-gruppa ved Dag og Gunnar S arrangerte derfor quiz-kveld

For å kåre de mest kunnskapsrike i FFC ble lagene testet på 50 spørsmål innen en rekke kategorier: film, literatur (tegneserier), geografi, historie, sport, fotball, musikk og Fotballgruppa FC. Snut 1717 hadde store huller innen temaet vintersport. Dette tapte de stort på, mer enn det de vant på spisskompetanse innen fotball, spesielt Tromsø. Faktaklubben fikk dessverre ingen spørsmål om det norske forsvar som de er spesialister i. "Gutta boys!" virket som om de hadde en fin balanse i laget og plukket poeng jevnt og trutt. Nykommeren i quizsammenheng Leif, imponerte og bidrog sterkt til at Sædfuck RTFC ledet etter første omgang.

2. omgang viste seg å bli litt bedre for Snut 1717, men hverken smisk eller bestikkelser førte dem oppover på lista. Faktaklubben var imponerende jevne og klarte akkurat like mange spørsmål som i 1. omgang. Kampen om seieren kom til å stå mellom "Gutta boys!" og Sædfuck RTFC. Sædfuck maktet ikke å følge opp den gode 1. omgangen. De endte på 11 poeng. Ville det holde mot "Gutta Boys!"? Neida! De vartet opp med en strålende omgang og kapret 16 av 25 mulige poeng. Imponerende! "Gutta Boys!" ble helt fortjent quizmestere.

Oppmøte: Alex, Dag, Endre, Gunnar, Gøran, Ole, Pål og Rune. Jan var på aksjefylla. Jan Cato var på styremøte i boretslaget. Marius måtte jobbe. Endre, Gøran og Ole steppet inn.

Det hele startet med et sjokk. Tom Archimedes Schanche hadde endelig fått viljen sin. Målene var forminsket med et par centimeter for første gang i fotballens historie. "Dette vil gjøre kampene målfattigere og rett og slett mindre attraktive", sier Schanche til Sekretariatet. En annen pussig hendelse var at Klossen og Gribben, like før kick-off, ble kjøpt opp av Everton FC for kr 0,-. Spesielt for Klossen ble dette vondt, han skulle debutere for sitt elskede LFC, men penger er som kjent tykkere enn alt annet.

Over til det viktigste - Kampen. Alle medlemmene var for en gangs skyld skadefrie, og det var tydelig. Tett, men elegant, røft, men grasiøst, spilte alle opp til show. Everton sørget for den første goalen. Gribben var iskaldt frempå. Etter dette var målene stort sett vakre, og de førte til at ledelsen vekslet mellom lagene med en uvanlig høy frekvens. Sekretariatet la særlig merke til Prokkens fantastiske curler i borteste. 5-4 til LFC. Sidebytte.

Herfra gikk det også frem og tilbake, knallhard jobbing og lekre ting fra begge lag. Noen perler senere var stillingen 8-8. Idyllen brytes - Obersten var uheldig og ulykkelig da dr. med. Gunnar B Oslo kunne konstatere at han hadde slått opp en gammel skade i venstre ankel. "Disse leddbåndene, disse leddbåndene", sier Berglund i en kommentar. Everton tok seg tid til et spillende møte hvor de ble enige om at de måtte være tålmodige som følge av mannefallet. Det gikk som på skinner for EFC etter dette. Gang på gang trillet ballen inn i målet - bokstavelig talt. Klassikeren endte til slutt på 16-8 til Everton. "Denne seieren er til deg, Oberst! Vi vet hvor mye det betyr for deg å vinne nettopp dette derbyet, og da du gikk ned for telling spilte vi med klump i halsen hele gjengen", fortalte en tydelig beveget Okse etter kampen.

Oppmøte: Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Petter og Stian Are. Alex måtte jobbe seint i basstrekket, Dag var skadet, Rune var landfast på IKEA og Pål var hjemme med sykt barn. Gøran, Stian Are og Petter.

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Dag var skadet. Gøran hoppet inn.

Det hersker ingen tvil om hvem som er best i Krakow. Wizla tok tidlig ledelsen og økte den sakte men sikkert utover i kampen. Hutnik kom på hæla allerede fra avspark da det viste seg at Pål ville bli 15 min forsinket. At det ikke ble en spennede kamp brydde publikum seg mindre om. Det var Polens store sønn de var kommet for å se, og da snakker vi ikke om Walesa eller Boniek, men FFCs store profil Prokken. Prokken innfridde alles krav, og briljerte med utrolig overblikk, blendene teknikk og en fandenivolsk innsats. For å sitere en av Polens mest anerkjente journalister Janzko Catzko: Prokken var en keiser i forsvar og en kobra i angrep. Men det var en til som ville flørte med publiken. Oksen kom alene med keeper og dro en finte vi kun har sett Maradona, Nevland og Ivar Hoff gjøre før han. Dette fikk selvfølgelig publikum til å gå bananas. Om det var sjalusi over at andre fikk publikums gunst, eller ren entusiasme, skal være usagt, men Prokken kunne ikke dy seg da han kom alene med keeper og dro en reprise av legende-finta. Sluttresultatet: Wizla 13 - Hutnik 4

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Dag var skadet. Gøran hoppet inn.

Alle var preget av at dette var sesongens siste mulighet til å vise verden hvem som er den desidert beste fotballgruppa under FIFAs vinger. Dette ble en kamp spekket med spenning. Etter omtrent ti minutter scorte Der Bomber i kjent stil. Ganske umiddelbart fulgte Verdy opp med to nettsus, eller i alle fall skudd mellom stengene. 2-1. Tokyo FC tok skjeen i det andre beinet og snudde - igjen! For et drama. Det vippet ikke mer mellom lagene nå. FC lå aldri under, men Verdy holdt helt klart følge hele veien. Etter to kjappe fra Bomba og Oksen (som for anledningen hadde kalkulert seg fram til en revolusjonerende skuddteknikk) stod det 7-5 til FC. Fem minutter igjen. Etter en kjapp passiar med Bomba på sidelinja våknet Gribben til liv. Han gikk i bresjen for et Verdy som viste at de aldri gir seg. 7-7! Begge lag ville vinne som bare det! Da tok Klossen frem sitt beste og snappet opp en hazardpasning fra FC. Kontrollerte ballen inn i målet og Verdy kunne ett minutt senere juble for en fantastisk seier. Etter en revvy av en fotballkamp vant altså Verdy 8-7.