REFERATER SESONGEN 2002-2003

 Se også:
Nyheter
Medlemmer
Referat
Statistikk
Gjestebok
Debatt
Galleri
Reiseliv
Historikk
FFC shop
Junior
Mimrehjørnet
Helsehjørnet
Musikk
Sekta
Quiz
Kontakt oss
Linker

Referat 2002.09.12:

Oppmøte: Alex, Dag, Jan, Jan Cato, Marius, Leif, Ole og Trønder-Olav. Pål er skadet hele høsten. Gøran stepper inn men var ute denne gang. Gunnar og Rune hadde konetjeneste. Leif, Ole og Trønder-Olav steppet inn.

Lagene:

KAIZER CHIEFS: Dag, Jan Cato, Leif og Trønder-Olav
ORLANDO PIRATES: Alex, Jan, Marius og Ole
Kampen ble spilt på FNB stadium i Johannesburg
Referater fra:
Pirates var det førende laget i starten og det var Ole som fikk æren av det første målet. Prokken fulgte opp med en real lekkerbisken av en scoring. Flere Prokken-tilhenger blant publikum kjente igjen finta fra oppgjøret i Krakow før sommeren. Chiefs markerte seg kraftig med slurvete forsvarsspill og det så ut som om Pirates ville kunne spasere seg til seier. Obersten var den første som fikk inn et mål i Pirates-buret, men da hadde Pirates allerede puttet på 5. Desverre for Chiefs førte det ene målet ikke med seg så mange andre og Pirates fortsatte å dra ifra og ledet plutselig hele 8-1!
Da endelig våknet Chiefs. Anført av Loffen startet de på opphentingen og Pirates begynte etterhvert å se ganske så nervøse ut. Chiefs kjempet som bare det, mens hos Pirates var det plutselig stort sett stang ut. Innsatsen til Chiefs hjalp og det som en gang virket som en håpløs oppgave ble en realitet: forspranget var innhentet og stillingen var 9-9.
Det tok ikke lang tid før det viste seg at denne innsatsen hadde kostet krefter. Pirates svarte umiddelbart. De puttet på to raske og med kort tid igjen tvang dette Chiefs til å ta sjanser bakover. Det gikk som det måtte gå og Pirates puttet på to til og vant til slutt 13-9.

Referat 2002.09.19:

Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Marius, Leif og Rune. Jan, Jan Cato og Gunnar spilte seriefotball. Leif steppet inn.

Lagene:

FC BOHEMIANS PRAHA: Alex, Leif og Marius
FK VIKTORIA ZIZKOV: Dag, Gøran og Rune
Kampen ble spilt på Letná Stadium i Praha.

Det var Viktoria som åpnet best og fikk satt inn to litt heldige mål. Bohemians svarte og kom inn i kampen, men det var Viktoria som var det førende laget med en 4-1 og 5-3 ledelse. Etter et kort avbrudd i spillet hadde plutselig Bohemians utlignet og sannelig gikk de ikke opp i ledelsen også. Begge lag vartet opp med flotte kombinasjoner og det trillet inn både vakre og heldige mål.
Bohemians lå nå litt foran i målprotokollen, men Viktoria ga ikke opp og klarte å kjempe seg inn i kampen igjen. Bohemians ledet med et mål og stillingen var 8-7. Da ble det med et tydelig at Viktoria hadde en litt tynn stall. Kreftene begynte å ebbe ut og det manglet det lille ekstra både i den offensive og den defensive biten av spillet. Bohemians var også slitne, men viste styrke, bet tennene sammen og fortsatte å score. Dette tvang Viktoria høyere opp på banen, men det var tydelig at det ikke var nok krefter igjen til å presse høyt på en skikkelig måte. Bohemians rykket ifra og vant til slutt komfortabelt 11-7.

Referat 2002.09.26:

Oppmøte: Alex, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Ole. Dag var i Stockholm, Gunnar var i Danmark, Marius jobbet og Rune var syk. Leif og Ole steppet inn.

Lagene:

BRØNDBY IF: Alex, Gøran og Ole
FC KØBENHAVN: Jan, Jan Cato og Leif
Kampen ble spilt på Gladsaxe Idrætspark i København

Dette skulle vise seg å bli alle­kamper­uten­innbytteres mor. Det begynte ganske heftig, med flotte kombinasjoner og klassefotbold fra begge hold. Men de som var formenn var Brøndbyspillerne. 1, 2, 3, 4! 4-0 før Københavnerne rakk å si "Himmelbjerget". Brøndby ga FCK en leksjon de sent skulle glemme. I hvert fall ikke før etter en halvtimes tid, da kampen igjen var jevnet ut. 5-5 ble fort til 8-8 og stemningen sto i taket blant de 153 fremmøtte som ennå ikke hadde funnet veien ut av Idrætsparken etter Eurosong 2000 Men det danske folk blir aldrig træt, som det heter. De heiet som besatt. FCK var de som best visste å utnytte dette til sin fordel og banket inn fem strake. Spesielt Loffen viste hva skuddfoten hadde av kruttbeholdning og traff blink fra de umuligste vinkler og avstander. Da dommeren signaliserte for full tid, var alle enige om at det hadde vært en slitsom kamp. FC København vant 13-8.

Referat 2002.10.03:

Julebord

Oppmøte: Alex, Gunnar, Jan, Jan Cato, Leif, Petter, Pål og Rune. Gunnar B var på Blindern, Gøran trodde det var fredag, Marius var hjemme med syk kone.

Julebordet var forsinket i år på grunn av sommel. Tradisjonen tro ble det holdt på Café con Bar. Programmet inneholdt Julebordsquiz, diplomer, årsberetning, budsjettbehandling og såklart kåringer.

Alle fikk diplomer, budsjettbehandlingen resulterte i krangel og stygge personkarakteristikker, årsberetningen var rotete og 1. verdenskrig ble kåret til beste krig.

Referat 2002.10.10:

Oppmøte: Dag, Gunnar, Henrik, Jan, Jan Cato, Marius, Leif og Rune. Alex var i London og Gøran var på møte. Leif og Henrik steppet inn.

Lagene:

FC DINAMO BUCURESTI: Dag, Gunnar, Jan Cato og Leif
FC NATIONAL BUCURESTI: Henrik, Jan, Marius og Rune
Kampen ble spilt på nasjonalarenaen i Bucuresti, Lia Manoilu

Det var National som åpnet best denne kalde høstkvelden i Bucuresti. Oksen forserte flott på ventrevingen og satt ballen nydelig forbi Loffen, inn i lengste hjørnet. Tilskuerne gikk nær av skaftet. Ingen kunne tro at Oksen var fyllesjuk.
Dinamo svarte raskt. Etter kaldusjen i startminuttene satt den defensive organiseringen som støptog laget var ivrig på kontringer. Det, sammen med god målteft, ga resultater. Dinamo rykket godt i fra og vips så ledet de 8-1. Nå var det var muligens noe resignasjon å spore hos National, både på tribunen og på banen, men de nektet å gi opp og klarte å få inn et mål til, men det hjalp jo ikke at Dinamo hadde tre ekstra spillere i målstengene heller. Dinamo lyktes i press på ballfører og fikk kontret inn noen mål som følge av det og spenningen i kampen var i grunnen fraværende. Begge lag fikk inn noen mål til og kampen ebbet ut til en 14-5 seier til Dinamo.

Referat 2002.10.17:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune. For første gang denne sesongen var alle faste medlemmer til stede

Lagene:

DALA-FRAM 88: Dag, Gunnar, Jan og Rune

BRUMMUNDDAL IL:Alex, Gøran, Jan Cato og Marius
Kampen ble spilt på Sveum stadion i Brummunddal

Dala-Fram åpnet best i dette legendariske derbyet, og anført av en sprudlende Bomber Bergsodden fikk de raskt en 2-0 ledelse. Men Storebror Døla hadde ikke tenkt å ta lett på oppgaven. Prokken-Døl viste at det ikke bare er løpetrening på Brumunddals treninger. Med en herlig finte satte han ballen mellom beina på Gribben Hagelund. På stillingen 2-2 utnyttet BIL et par tabber i forsvaret til Dala, og nå sto det 4-2. Dette betydde at Dala måtte fremover på banen. Og urutinerte som småsøsken ofte er så blottla man seg bakover i iveren etter å score. Brumunddal utnyttet slevfølgelig dette å tok en solid ledelse med 6-2. Bomber Bergsodden fulgte opp med med et par scoringer, men det hjalp så lite når Døla hadde bestemt seg for ikke å gi slipp på ledelsen. Temperaturen begynte å stige og nådde et klimaks da Oksen Lilleengen og Fattern Døl røk i tottene på hverandre. En drittslenging som ente med kommentaren "Ser `rei på lokalet". Gribben Hagelund fikk seg også et par scoringer på slutten, men da var det allerede for sent. BIL tok en fortjent 9-6 seier, og hegemoniet sto fortsatt ved lag. På vei til garderoben var vi så heldig å få en kommentar fra Obersten Anstein: "vi drekker `rem i hverfall under bordet".

Referat 2002.10.24:

Oppmøte: Alex, Endre, Gunnar, Leif, Jan, Ole, Marius og Rune. Dag var på seminar, Gøran var i Frankrike og Jan Cato var på reklamefylla. Endre, Leif og Ole steppet inn.

Lagene:

TROMSØ IL: Alex, Gunnar, Endre og Rune
TROMSDALEN UIL: Jan, Leif, Ole og Marius
Kampen ble spilt i snøføyka på Alfheim

På Alfheim var forholdene meget bra, med 30 cm nysnø lå alt til rette for en stor forestilling. TUIL åpnet kontoen først. Dette skulle vise seg å bli den eneste gangen de var i føringen. Det var jevnt frem til 2-2, men derfra og ut var det kun et lag på banen. TIL har alltid vært kjent for å få frem stor-scorere. I denne kampen presenterte Endre seg som det siste funnet. Som sitt store idol Stein Berg Johansen ledet han gutan frem til en meget komfortabel 15-6 seier. Det er litt uklart hvor mange mål han scorte, men det snakkes om 9 eller 10 nettkjenninger. Etter kampen prøvde vi å få noen ord med kampens store spiller, men forgjeves. Oksen Karlsen derimot var svært snakkesalig etter sesongens første seier. Han hadde følgende forklaring på den store seieren: "Singel i Tromsø er ensbetydende med scoring".

Referat 2002.10.31:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune.

Lagene:

VÅLERENGA IF: Dag, Gunnar, Gøran og Jan
LYN: Alex, Jan Cato, Marius og Rune
Kampen ble spillt på cupfinalearenaen Ullevål

Aiaiai, for en kamp! Her var det temperatur, godt spill, store sjanser, pene mål og ikke minst stor spenning. VIF åpnet ballet, men Lyn hadde ikke tenkt å gi noe gratis og kom fort tilbake med to scoringer før Gribben svarte med. Stillingen var 2-2 og spenningen var til å ta og føle på. Kampen virket helt åpen. VIF-tilhengerne på tribunen ante uråd da der Bomber agerte som Tobias Grahn på dop. Makan til humørspiller har man sjeldent sett. Tydelig misfornøyd med egen innsats sutret og sturet han fælt mens han kranglet med Lyn spillerne. Lyn utnyttet situasjonen og festet grepet på kampen. De gikk opp ledelsen og holdt på den godt hjulpet av Gribben, som la inn et god søknad for å overta Sarinens plass på RBK. Med 10 minutter igjen ledet Lyn 7-5 og VIF måtte foreta seg noe. Obersten viste vei med kommanderende røst, myndig tone og ikke minst et nydelig langskudd som gikk forbi Klossen i Lyn målet og opp i krysset. Stillingen var 7-6 og håpet var tent i VIF-mannskapet. Nå våknet også der Bomber. Humøret steg og sannelig fikk han ikke satt inn utligningsmålet. 7-7 og kun noen minutter igjen. VIF fortsatte framover med uendret styrke. Gribben fikk ballen nede på kanten, kom seg forbi oppasseren sin og la ballen inn foran målet der der Bomber var på plass og avgjorde kampen. 8-7 til VIF!

Referat 2002.11.07:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune.

Lagene:

WREXHAM AFC: Dag, Gunnar, Marius og Rune
FLEXSYS CEFN DRUIDS AFC: Alex, Gøran, Jan og Jan Cato
Kampen ble spilt i Cardiff, på Millennium Stadium

Wrexham-bataljen ble en kamp man sent vil glemme. Det var mye som sto på spill. Ikke bare skulle det avgjøres en gang for alle hvilket lag som var best i byen. Druids ville kjempe til døden for den walisiske ligaens ære, mens Wrexham skulle bevise at den eneste måten å komme seg opp og fram for et walisisk lag, er å spille i det engelske ligasystemet. Det kom mangt et "Quisling" og "Judas" fra Druids-supporterne, mens Wrexham-fansen svarte med "undermålere" og "bakstrebere".
Til tross for at Druids-fansen kom best ut av det på tribunen, var det Wrexham som kom best i gang på banen. Det så ut til å lært et og annet om innsats, målfarlighet, pasningspill og defensiv organisering i England. Druids var på hæla og etter en tjue minutters tid ledet de 5-2, etter blant annet et herlig mål av Obersten. Druids så at dette kunne komme til å gå galt hvis det ikke ble gjort et par grep. Den walisike ære sto på spill! Prokken sto fram med utmerket forsvarsspill, der Bomber var skuddvillig og skremte vannet av stengene i Wrexhammålet, Klossen imponerte tross en vond ankel og Gurkan kjempet som en løve. Dette ga resultater. Druids reduserte til 5-3, men Wrexham fulgte opp med et nytt mål og ledet igjen med tre mål. Da stengte Druids målet helt. Wrexham angrepene mistet sitt sting og sakte, men sikkert krympet ledelsen. Druids tok igjen Wrexham på 6-6 og gikk sannelig også forbi og ledet for første gang i kampen, 7-6. Wrexham tok seg sammen og utlignet, men Druids svarte raskt med et nytt mål. Temperaturen var høy og Oksen truet med å ta med seg Wrexham-målet hjem.
Wrexham kastet seg framover i sluttminuttene, men ingenting nyttet. Druids vant 8-7.

Referat 2002.11.14:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Ole og Rune. Jan Cato var på fylla med jobben. Ole steppet inn.

Lagene:

: FC BASEL: Alex, Gøran, Ole og Rune
:BSC OLD BOYS: Dag, Gunnar, Jan og Marius
Kampen ble spilt i Bern, på Wankdorf.

Basel kom rett fra Champions league triumf over Liverpool og publikum var spent på om byrival Old Boys kunne være en verdig motstander. De fikk erfare at det er en ting å møte Liverpool på St. Jakob Park, en annen ting er å møte lillebror Old Boys på nøytrale Wankdorf i Bern.
Ting kunne tyde på at Basel hadde en liten reaksjon etter bragden mot Liverpool. Det var nemlig Old Boys som kom best i gang. Old Boys viste seg fram som et sikkert, angrepsvillig og målfarlig lag og gikk raskt opp i en klar ledelse. Basel på sin side slet med uttellingen. Det så ut til å bare bli stangskudd, en hel rekke av dem, å skilte med. Faktisk måtte Basel ha hjelp fra Obersten for å få hull på byllen som med høy defensiv innsats var uheldig å sette ballen i eget mål. Han gjorde det godt igjen med et nydelig raid på venstresiden, der han skjærte inn og fikk satt ballen i mål, men klarte sannelig å sette ballen i eget mål nok en gang. Når Obersten sviktet defensivt, tok Fattern på seg forsvarkjempe-rollen og ryddet opp i stor, spektakulær stil foran eget mål og puttet sannelig på fire eller fem framover også. En stor kveld for han.
Basel på sin side fortsatte å sette ballen i treverket. Gurkan hadde blandt annet et perleskudd fra egen halvdel som skrudde elegant rundt en utmanøvrert Gribb og traff klokkereint i tverliggeren. Faktisk var det bare Gamle-Bruun som maktet å overliste Old Boys (bortsett fra Obersten altså) og notere seg i målprotokollen for Basel. Old Boys scoret jevnt og trutt med scoringer av Der Bomber, Gribben, Fattern og enda ett fra Obersten og vant komfortabelt 12-3.

Referat 2002.11.21:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune

Lagene:

JUVENTUS FC: Gunnar, Gøran, Marius og Rune
TORINO CALCIO: Alex, Dag, Jan og Jan Cato
Kampen ble spilt på begges hjemmebane, Stadio delle Alpi.

Det var tydelig at Torino var sugne på revansj etter det forsmedelige tapet for storebror i helgen. De startet da også best og var både giftige framover og sikre bakover. Klossen markerte seg sterkt med noen herlige mål og Juventus virket mer og mer fortvilte. Juventus var merkelige ufarlige foran Torinos mål. På stillingen 6-1 til Torino forandret kampbildet seg noe. Torino ble slappere defensivt og Juventus klarte å få til godt spill. 6-1 ble til 6-3. Torino virket nølende og fansen fryktet at den gode åpningen bare var et blaff. Torino gikk i seg selv og bestemte seg for å tette igjen bakover. De lå med laget tett samlet og slapp ikke Juventus til mange sjanser. Tempoet i kampen falt betraktelig. Juventus måtte begynne å ta sjanser framover og det straffet seg. Torino fikk inn noen kontringsmål og økte ledelsen igjen. Kampen ebbet ut og Torino vant 9-4. Obersten var tydelig fornøyd med seieren og smilte hele veien til operasjonssalen.

Referat 2002.11.28:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Leif, Marius og Rune. Gøran flyttet inn i ny leilighet på østkanten. Leif steppet inn.

Lagene:

FK KARABAKH-AZERSUN:Gunnar, Jan Cato, Leif og Marius
FK KHAZAR UNIVERSITETI:: Alex, Dag, Jan og Rune

Kampen ble spilt den på hjemmebanen til FC Dinamo-Bakili, Ismet Gayibov.

Dysten ved det Kaspiske hav ble en triller. Det tok lang tid før det første målet kom. Lagene følte på hverandre og det var umulig å si hvem som skulle stikke av med seieren. Fattern var den som fikk hull på byllen og like etter førte Klossen Karabakh opp i en 2-0 ledelse. Khazar reduserte, men Klossen utnyttet igjen et noe passivt forsvar og økte ledelsen igjen. Karabakh virket som det sterkeste laget og Khazars tilhengere var nervøse. Nå endret kampen karakter. Khazars spillere tok seg sammen og vartet opp med et effektivt og direkte spill. En-touch-spillet satt og kontringene var vasse og det tok ikke lang tid før kampen var snudd og Khazar ledet 4-3. Karabakh utlignet og øynet et visst håp, men de hadde ikke regnet med der Bomber og Oksen: makan til samspill er det lenge siden vi har sett! Det flotte spillet resulterte i forvirrede Karabakh forsvarere, to mål av Oksen og en tomålsledelse til Khazar. Det var tydelig at Oksen var ute etter å bevise noe: at han er en bedre fotballspiller enn det tabellen viser.
Lagene fulgte hverandre tett etter dette. Khazars ledelse var oppe i tre mål, men Karabakh ga ikke opp og kom sterkt mot slutten. Khazars ledelse skrumpet inn. Med få minutter igjen var stillingen 8-7. Et uavgjort-resultat var ihvertfall innen rekkevidde. Da falt avgjørelsen. Der Bomber stjal ballen og fosset framover. Obersten hentet fram sine siste krefter, som Brå i -82. Der Bomber titter opp, ser Obersten på bortre stolpe og legger en pasning som Obersten umulig kan bomme på. Ballen dundres i nettet og Obersten brøler ut. Med et minutt igjen å spille er Karabakh et slagent lag. De resignerer totalt og Khazar vinner 9-7.

Referat 2002.12.05:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Ole og Rune. Jan Cato hadde svake ankler. Ole steppet inn.

Lagene:

FC DINAMO MINSK: Dag, Gøran, Marius og Ole
TORPEDO MAZ MINSK: Alex, Gunnar, Jan og Rune
Kampen ble spillt på nasjonalanlegget i Minsk -Dinamo

"Et lag på banen, det er bare et lag på banen". Sjelden har Torpedo fansens sang vært mer passende. Torpedo bestående av en revansje-sugen Gribb, seiersvante Prokk og Bombern, og en Okse som hadde fått smaken for poeng, herjet vilt med Dynamo laget i denne kampen. På stillingen 9-0 var det kun Rune Karlsen som fortsatt syntes det var spennende. Stadig vekk kom han med grynt, snøft og andre utbrudd da Torpedo en sjelden gang mistet ballen.
Dynamo klarte til slutt å få hull på byllen, men kampen var allikevel kjørt. Kampen vil bli husket for Torpedos fighter-vilje og tidvis godt spill. Spesielt var Prokkens to scoringer noen lekkerbisker. Først var det et langskudd på volley fra midtbanen, deretter hælsparket han inn en hælspark-pasning fra Gribben. Gribben var svært toneangivende i starten av kampen med hele seks scoringer, det var tydelig at han var lei av å tape. Janna og Oksen kom også på scoringslisten med hhv. fire og et mål. På pressekonferansen etter matchen var det kun Obersten som stilte for Dynamo. Han var svært stille, men kom tilslutt med følgende uttalelse:"Dette var årets siste kamp for min del, og antakeligvis den siste i min karriere. I neste uke skal jeg opereres for ankelskaden min, men jeg kommer til å be legene amputere begge beina. Etter en slik match bør enhver spiller med respekt for seg selv vurdere sin egen situasjon. Jeg har funnet ut at jeg har større sjans i bordtennis for handicapede enn jeg har i fotball. Takk og farvel"
Den obersten, den obersten. Det er nok neppe siste gangen vi ser han igjen. Han er fortsatt FFC`s mest populære spiller.
Sluttresultatet: Torpedo - Dynamo 13 - 4

Referat 2002.12.12:

Oppmøte: Alex, Endre, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Rune. Dag var nyoperert, Jan Cato slet med svake ankler og Marius var syk. Endre og Leif steppet inn.

Lagene:

KS DINAMO TIRANA: Gunnar, Gøran og Jan
SK TIRANA: Alex, Endre, Leif og Rune

Kampen ble spillt på nasjonalanlegget i Tirana -Qernal Stafa

Det ble en jevnspilt kamp. Dinamo var litt redusert, men kjempet som som løver så lenge kreftene strakk til. Endre viste kvaliteter med flere lekre volleyskudd. Gribben trivdes ikke like godt i Tirana som i Minsk. Han hadde bla. et selvmål av godt gammelt merke. På stillingen 10-10 endret kampen karakter. Oksen la inn en spurt på fem minutter, og produserte hele fire mål. Da gikk luften ut av Dinamo. Tirana slappet også av og lot Dinamo få tre mål på slutten. Tjue sekunder før full tid kom Gribben alene med keeper, men kreftene var borte og beina var av gele. Det var nok like greit at det ikke ble mål. Tilskuerne var nemlig i harnisk over en dommeravgjørelse tidligere i kampen, der Leffa ble snytt for en scoring fordi Dinamo laget ikke var klare. Kampen endte altså 14-13 til Tirana.

Referat 2002.12.19:

Oppmøte: Alex, Gunnar, Henrik, Jan, Leif, Ole, Rune og Øystein. Dag var nyoperert, Gøran skulle noe greier med jobben, Jan Cato hadde trøblete ankel og Marius prøvespilte for Moss. Henrik, Ole og Leif steppet inn.

Lagene:

TENNESSEE RYTHM: Jan, Leif, Ole og Rune
NASHVILLE METROS: Taper-Alex, Taper-Gunnar, Taper-Henrik og Taper-Øystein
Kampen ble spillt på The Coliseum i Nashville - omgjort til fotballbane for anledningen.

Tidenes dårligste innsats i FFCs historie er nå et faktum. På stillingen 0-0 mistet Nashville all tro på egne ferdigheter, og kampen var i realiteten over. Etter tretti minutter var stillingen 7-0 til Tennesee, og da først klarte Nashville å score. Kampen endte hele 17-4 til Tenessee. Nashville inviterte i all hast inn til en pressekonferanse hvor de beklaget seg, og kom med en offentlig unnskyldning til sine fans, motstanderlaget og alle andre som krevde.
Gribben, som for første gang i FFCs historie gikk av banen uten å score, kom med følgende uttalelse: "Jeg beklager denne skandalen. Jeg vil bruke jula til ettertanke, og jeg vil vurdere min egen stilling. Kanskje legger jeg skoene på hylla. Først vil jeg søke råd hos Oksen. Han hadde en dårlig start på denne sesongen, men lot seg ikke knekke, og nå taper han aldri. En slik spirit vil jeg også ha i det nye året."
Nykommeren Øystein "Fuglen" Dala-Fram var i sjokk da han forlot banen. "Nå vil jeg bli husket som den dårligste innbytteren i FFC gjennom tidene. Jeg beklager. Etter jul har jeg bestemt meg for å forlate landet i skam, og dra til Hitlers hjemmland". Det var en trist dag for fotballen. Det seirende laget klarte ikke å glede seg ordentlig over seieren. Der Bomber sa følgende: Det var som å knuse små maur, ynkelig.

Referat 2003.01.09:

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Ole, Pål og Rune. Dag var på Geilo. Ole steppet inn. Ellers var Pål tilbake igjen etter langt skadefravær, mens Jan Cato er godt i gang med sitt skadefravær.

Lagene:

AC AJACCIO: Gøran, Marius, Pål og Rune
SC BASTIA: Alex, Gunnar, Jan og Ole
Kampen ble spillt på Stade Armand Césari.
Det ble en stor dag for Littj-Fatterns store fanskare. Gutten med silkefoten var endelig tilbake, og han viste at gamle kunster ikke hadde rustet. Han var litt uheldig ved det første målet i kampen. På¨en klønete måte klarte han å sette ballen i eget nett. Men det var også det eneste han kunne lastes for i denne matchen. Sammen med resten av Ajaccio hamret han løs på målet til Bastia. Bastia på sin side ville gjerne gi gutten en varm velkomst, så de hadde for anledningen kjøpt inn Mikko Kaven for å vokte buret. Ajaccio styrte matchen lenge, men Bastia gav aldri opp. Etter å ha ligget under med sju mål klarte Bastierne å hente inn ledelsen med fem mål. På stillingen 12-10 sto kampen å vippet, men så var littj-Fattern frempå med silkefoten. Da gav Bastia opp og kampen ebbet ut. Sluttresultat: 15-12 favør Ajaccio

Referat 2003.01.16:

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Ole, Pål og Rune. Dag var ennå ikke frisk i ankelen. Ole steppet inn.

Lagene:

CRUSADERS FC: Rune, Marius, Gøran og Gunnar
GLENTORAN FC: Alex, Ole, Pål og Jan
Kampen skulle spilles på Windsor Park, men var i dårlig forfatning og ble flyttet til den ynkelige Solitude, hjemmebanen til Cliftonville.
Banen var i så dårlig forfatning at kampen ikke teller i statistikken.

Referat 2003.01.23:

Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune. Dag var tilbake etter langt skadeavbrekk. Gunnar var på fylla.

Lagene:

CRUSADERS FC: Rune, Gøran og Alex
GLENTORAN FC: Dag, Marius, Pål og Jan
Windsor Park var fortsatt i dårlig forfatning og ble nok en gang flyttet til den ynkelige Solitude, hjemmebanen til Cliftonville.
Windsor Park før Windsor Park nå
For andre uka på rad gikk turen til Belfast og spenningen i troppen var stor. Gribben hadde havnet på pub tidligere på dagen og rakk ikke båten over og gutta gikk i land med en litt nervøs følelse. Skuffelsen var stor da man fikk se at ingenting var gjort med forholdene på Windsor Park. Representanter for de lokale myndighetene kom med veldig usammenhengende forklaringer om motsetningsforhold mellom to eller flere grupper. "Her blir det nok aldri skikk på sakene", ytret en fortvilet Littj-Fatter før Fatter'n skyndte seg å legge til: "Joda, alt blir så bra så, bare gi det litt tid", vel vitende om at håp er noe av det mest dyrbare og skjøre i Belfast for tiden.
Kampen ble nok en gang flyttet til Solitude og det ble bestemt at også denne kampen skulle få oppvisningsstatus. Tilskuerne var salig fornøyd med det og det var ikke mange tørre øymer på tribunen da Obersten gjorde sin gjeninntreden i FFC-sammenheng. Han var tydelig forsiktig i opptredenen, men innimellom kunne man skimte tegn av gammel storhet.
Kampen var hele veien preget av godt humør. Det virket som alle i FFC hadde godt av det senkede alvorspreget. Latteren satt løst og kommentarene fløy veggimellom. Alikevel ble det tegn til temperatur nå og da og publikum var synlig fornøyd med kampen. Sannelig kunne man ikke skimte spor av forbrødring på tribunen også.
Etter kampen var Prokken den mest aktive. Han løp gjennom folkemengden mens han ropte "Siboan, Siboan!!!". Til tross for den voldsomme iveren, måtte han luske slukøret tilbake, men fant litt trøst i armkroken til en forståelselsfull Okse på båten hjem. Belfast kommer aldri til å glemme FFC og FFC kommer aldri til å glemme Belfast, men neste uke må nok turen gå videre.

Referat 2003.01.30:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Marius og Rune. Gøran og Pål ble hjemme i protest mot USAs krigsplaner (de var redde).

Lagene:

AL HILAL CLUB: Gunnar, Jan og Marius
AL NASSR: Alex, Dag og Rune
Kampen ble spilt på King Fahd II Stadium i Riyadh.
Det var stor fornøyelse blant FFCs medlemmer da de så forholdene på King Fahd II Stadion. Dette var andre saker enn i Belfast! Fornøyelsen ble imidlertid snudd til ergrelse da man oppdaget at det ikke var en kjeft over 21 år på tribunen. Saudierne stilte kun med ungdomstilskuerne. Dette ristet man fort av seg og kampen ble snart hovedpoenget for spillerne. Al Hilal gikk tidlig opp i føringen, men det ble ikke mange mål som rant inn. Litt pussig med såpass gjerrig fotball i et så rikt land. På grunn av heten ble det passet på å få i seg nok veske når det var avbrekk i spillet, og spesielt Obersten slet med å få kreftene til å strekke til.
Stemningen fikk seg en knekk da noen tilskuere trodde at Gribben oppførte seg antiarabisk, stormet banen og ga han et lite kutt i nesa med en svær kniv. Bråkmakerne ble sporenstreks kastet ut av stadion og kampen kom snart i gang igjen.
Al Hilal puttet inn mål og ledet etterhvert 4-0. Al Nassr kjempet hardt, men det kunne se ut som at de ikke klarte å slippe unna smultringen. Oksen ville det anderledes og fikk inn Al Nassrs første mål etter nydelig spill. Al Hilal svarte før Obersten fikk notert seg med sitt første mål for året. Han fikk en ny sjanse rett før slutt, men brukte for lang tid med ballen, slik at der Bomber fikk kastet seg fram på reneste Oberst-vis og avverget. Snakk om å få smake egen medisin! Al Nassr gikk beseiret, men ikke slagne av banen. Al Hilal vant 6-2.
Hjemturen ble ikke tatt i flokk og følge som vanlig. Gribben, Oksen og Obersten kom i snakk med en lokal reisearrangør som fikk overtalt dem til å dra hjem via Iran og Balkan. Det han unnlot å fortelle at det ikke var en vanlig reise, men en musikalsk en. Guttene angret bittert på beslutningen og følte seg ikke så rent lite misbrukt. Langt om lenge kom de hjem igjen og turen gikk rett i dusjen for å gråte litt.

Referat 2003.02.06:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

NK DINAMO ZAGREB: Alex, Gøran, Marius og Pål
NK ZAGREB: Dag, Gunnar, Jan og Rune
For å unngå hjemmefordel ble kampen spilt i Split, på Poljud Stadium.
Stemningen i Kroatia var fortsatt høy etter VM-triumfen og den ble ikke lavere når Prokken som førstemann av FFC-gutta stakk hodet forsiktig inn på stadion. Det var omtrent som å se tjuren Ferdinand på tyrefektingsarenaen i Madrid. Metaforen til tross, det ble hverken blodbad, slakt eller utriving av hår denne dagen. Tilskuere som kom for å se fotball av ypperste merke ble neppe skuffet.
Dinamo åpnet ballet etter en noe uheldig inngrepen av Oksen. Obersten svarte direkte, men det var helt klart Dinamo som åpnet best. 1-1 ble til 2-1, til 3-1 og til 4-1. De virket nærmest ustoppelige! Zagreb skjønte at her måtte man yte sitt ypperste for å unngå å bli slaktoffer. Innstillingen hjalp og snart var ledelsen hentet inn. Sannelig gikk ikke Zagreb opp i en 5-4 ledelse også. "Nå leder vi resten av kampen gutta", runget det fra Obersten. Dinamos moral fikk seg en knekk som de aldri klarte å rette opp.
Nå var det Zagreb som var det førende laget. De briljerte med flott spill og fin bevegelse. Ledelsen økte og Dinamo sluttet nærmest å score. Det hele endte i en 14-7 seier til Zagreb.

Referat 2003.02.13:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

OLYMPIAKOS PIRAEUS FC: Alex, Dag, Jan og Rune

PANTHINAIKOS FC: Gunnar, Gøran,Marius og Pål
Kampen ble spilt på Spiros Louis i Athen
Stor var gleden hos FFC-gutta da de fant ut at Klossen tok turen til Hellas som moralsk støtte. Stor var også skuffelsen da de fant ut at grekerne hadde fjernet målene fra Spiros Louis. Alikevel stilte de sporty opp og vartet opp med flott spill og godt humør.
Kampen begynte med mange kanskje-mål. Spesielt Oksen var hissig på målprotokollen, men han ble hysjet på av resten. Det var lenge en tett fight, med Panathinaikos som muligens det førende laget. De ledet 6-5 og så sterke ut. Da skjedde det noe. Det er vanskelig å bruke andre ord enn fullstendig kollaps. Panathinaikos sluttet helt å score og slapp inn mål på mål, enten det var som følge av feiende flott angrepsfotball fra Olympiakos sin side, eller rene tilfeldigheter. 6-5 i favør Panthinaikos ble til 12-6 i favør Olympiakos. Panathinaikos reduserte til 12-7 og øynet et visst håp, men det ble raskt slukket. Olympiakos fortsatte overkjørselen og vant til slutt overbevisende 18-7!
Alle gutta dro hjem i samlet flokk, bortsett fra Oksen, som tok følge med Petter Rudi til Antwerpen. Han skal bo hos Petter en uke og forberede neste ukes oppgjør. Vi møtes i Antwerpen.

Referat 2003.02.20:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Leif og Rune. Pål måtte være hjemme å passe på en influensaherjet familie (han er helt frisk selv utrolig nok). Leif steppet inn.

Lagene:

KFC GERMINAL BEERSCHOT ANTWERPEN: Alex, Gunnar, Marius og Rune

ROYAL ANTWERP FC: Dag, Jan, Gøran og Leif
Kampen ble spilt på Bosuil i Antwerpen.
Med Petter Rudi på tribunen virket det som Beershot hadde størst mulighet for seier, men det var Antwerp som gikk i føringen. Det så ut til å bli et tett og jevnspilt oppgjør. Lagene fulgte hverandre og det var tendenser til flott spill. Beershot hentet inn ledelsen og gikk opp i en 7-6 ledelse. Tilskuerne ventet spent på avslutningen.
Da var det putselig stopp for Antwerp. Humøret dalte og spillet ble fryktelig omstendelig. Beershot takket og bukket, vartet opp med flott kontringsfotball og dro ifra. Plutselig ledet de 9-6. Spesielt Oksen markerte seg, antagelig ekstra oppglødd av Petters heiarop. Det må også nevnes at Prokken vartet opp med en perle av en scoring, en real stupheading. Antwerp klarte å få et mål til, men resignasjonen var total og Beershot vant klart 12-7.

Referat 2003.02.27:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Marius, Leif og Rune. Denne gangen var det Pål som var syk med ørebetennelse. Leif steppet inn. Gøran koste seg med dama på kopirommet og hvitløksdressing.

Lagene:

DRESDNER SC: Alex, Gunnar og Rune

FC DYNAMO DRESDEN: Dag, Jan, Leif og Marius
Kampen ble spilt på Rudolf Harbig Stadion i Dresden.
Vi får begynne med det viktigste. Man of the match: Rune "Oksen" Karlsen!
Han var høyt og lavt og fløy veggimellom. Med en innsats av de sjeldne og en dedikasjon av en annen verden ofret han seg totalt for sitt Dresdner. Først satset han alt på å blokke et skudd fra der Bomber, noe som førte til en smell på leggen og hyling og skriking. Deretter førte en lei forkjølelse til noe som minte om halveis spying. Til slutt stormet han fram i kjent oksestil, forbannet seg på å nå en lang ball. Fattern var der også, men Oksen bestemte seg for å kline til. Fattern stoppet ballen i samme øyeblikk og Oksen fløy avgårde og gikk i gulvet med et brak. Da var det slutt for Oksen. "Nå gidder jeg ikke mer. Jeg er forslått." sa han og gikk i dusjen.
Kampen ellers forløp seg som følger: Dynamo var det førende laget og Dresdner ble halsende etter. Dynamo hadde sterkt press, men uttellingen sto ikke helt i stil. Omtrent halveis begynte nervøsiteten å spre seg i Dynamo laget, da Dresdner kom faretruende nærme i målprotokollen. De tok seg sammen igjen og rykket fra igjen. Det var omtrent her at Oksen kastet inn hånklet. Etter en del diskusjon ble Fattern utlånt til Dresdner med svært gode betingelser pga Dresdners tynne stall. Dynamo ble klart svekket av dette og det så veldig skummelt ut mot slutten med Dresdner bare et mål bak. Dynamo hevet seg igjen, scorte et siste mål og vant 11-9.

Referat 2003.03.06:

Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune. Dag var i Stockholm på forskningsopphold.

Lagene:

FC BANIK OSTRAVA: Alex, Gøran og Jan

FC NOVA HUT OSTRAVA: Gunnar, Marius, Pål og Rune
Kampen ble spilt på Bazaly.
Det så ut til å bli en enkel match for Hutterne med tanke på at de hadde flere mann på laget. I starten gikk det også oppskriftsmessig, og Hut ledet 5-2. Banik sleit tungt. Hutterne var i ferd med å senke skuldrene, spille god fotball og sikre seieren. Men så senket man skuldrene så langt ned at man plutselig hadde hue i ræva. Nova Hut begynte å rote i forsvar, og tre tabber senere var Banik i føringen.
Der Bomber hadde kveldens fineste scoring da han trillet rundt med Gribben. Den godeste Gribben kom flere ganger i fokus denne kvelden, ikke for bra spill, men fordi han virket å være på stoff. Makan til rot i forsvar er det sjelden man ser. Det gikk nesten 25 minutter før Hut klarte å score igjen. Udugelighet var en årsak til dette, men godt forsvarsspill var også en medvirkende faktor. Da Gøran i beste Mika Rautio stil reddet et skudd fra Oksen ble det fart i publikum, sangene haglet fra tribunen. Spesielt Prokken hadde en stor heiagjeng på tribunen. Det var vistnok familien hans fra Polen som hadde tatt turen for å se gogutten. Sluttresultatet ble 9-7 favør Banik.

Referat 2003.03.13:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

FK AUDA RIGA:Dag, Jan, Marius og Rune

FC SKONTO: Alex, Gunnar, Gøran og Pål
Kampen blir spilt på Latvijas Universitates
Det ble mye skudd denne litt sure aftenen i Riga. Det lekreste skuddet var det Gurkan som vartet opp med. Fra egen to-meter vendte han perfekt opp og sendte avgårde et nydelig skudd som curlet forbi Oberstens høyre ofte og rett i gollen. Bedre kan det ikke gjøres. Det var i det hele tatt Skonto som var det førende laget. Auda virket litt ukonsentrerte og fikk en del unødvendige mål i rompa. Skonto var raskt oppe i en 4-1 ledelse. Da skjerpet Auda seg litt og knappet inn på forspranget, men Skonto var alltid hestehodet foran. Da det i tillegg bare var der Bomber som hadde tatt på seg gullskoa på Auda-laget (han var den eneste som noterte seg i målprotokollen hvis vi ikke regner med et selvmål fra Obersten), ble det vanskelig å hente igjen forspranget.
Kampen gikk inn i sluttminuttene og stillingen var 6-5 til Skonto. Auda presset på som gale, men ingenting nyttet og Skonto vant 6-5.

Referat 2003.03.20:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

OFK BEOGRAD: Alex, Dag, Marius og Pål

FK PARTIZAN: Gunnar, Gøran, Jan og Rune
Kampen blir spilt på Crvena Zvezda.
De heldige Beograd innbyggerne som hadde sikret seg billett til kveldens batalje fikk overvære den største taktiske blunder i FFC historien. OFK glemte helt å sette forsvarsspillere på banen i åpningsminuttene. Partizan takket og bukket og trillet ball etter ball ganske uforstyrret inn i OFK-målet. Det bedret ikke OFKs situasjon at de heller ikke scoret noe særlig mål. Stillingen ble fort 8-1 til Partizan og det så ut til å bli nærmest walk-over for Partizan.
OFK skjerpet seg og knappet inn på ledelsen. Humøret steg i laget og det ble fortvilelse ble vendt til håp. 8-1 ble til 10-6 og man kunne ane en viss nervøsitet i Partizan-laget. Tempoet var tidvis meget høyt og kampen var plutselig forholdsvis åpen.
Det virket som om Prokken ante faren for at der Bomber skulle stikke av i sammendraget og forbannet seg på å gjøre sitt ytterste for å snu kampen. Han fosset framover med ballen i beina og stormet alene mot en enslig Gribb i Partizan-målet. Gribben var nærmest på gråten av skrekk, nå kunne alt skje! Prokken tryller fram Krakow-finta, Gribben forsvinner opp i pølsebua, Prokken skyter i mål!!!- nei, ballen treffer stanga. Faren over for denne gang. Prokken gir seg ikke og fosser framover igjen, men marginene er ikke på hans side i dag og det resulterer med nok et skudd i stanga.
Etter dette går lufta ut av balongen for OFK og Partizan rykker i fra igjen. Fattern bestemmer seg for å showe litt for tilskuerne og prøver på å få med Obersten på det morsomme "fange-ballen-med-tenna"-trikset, men Obersten følger ikke med og det eneste resultatet er en øm kjeve. Lagene følger hverandre resten av kampen og Partizan vinner 14-8.

Referat 2003.03.27:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

NY/NJ METRO STARS: Dag, Gøran, Jan og Pål

BROOKLYN KNIGHTS: Alex, Gunnar, Marius og Rune
Pussig nok ble kampen spilt på Yankee Stadium
New York, New York, byen som aldri sover, byen som er så bra at de ga den navn to ganger, det store eplet. I New York kan du oppleve alt, men denne kvelden var det bare en ting som gjalt: Byderbyet mellom Metro Stars og Brooklyn Knights på Yankee Stadium. Det var smekkfullt på tribunene og stemningen var høy.
Metro Stars åpnet overbevisende. Gurkan, Littj-Fattern og der Bomber hadde alle tatt på seg gullskoa og var målkåte som bare det, mens Obersten jobbet mest defensivt. Før Brooklyn hadde fått sukk for seg ledet Metro Stars 5-0 og var innstilt på å cruise inn seieren. Men de som har fulgt FFC i en tid vet vel at det aldri går an å tenke på den måten. Mens Metro Stars så ut til å tenke mest på festen etter kampen, fikk Brooklyn taket på kampen igjen. De tidligere så tilsynelatende overlegne Metro Stars spillerne minnet nå mer om forvirrede høns. Brooklyn reduserte gang på gang og sannelig fikk de ikke inn utligningsmålet også. Stillingen var 5-5 og kampen var tilbake der den startet.
Metro Stars skjønte alvoret og begynte å score igjen, men Brooklyn ga seg ikke. Stillingen var 6-6.
Nå viste Gurkan muskler. Gutten er inne i en seiersstim og han forbannet seg på at den ikke skulle ende i New York. Han vartet opp med noen flotte kanonskudd og med målfarlige Littj-Fattern hakk i hæl, rykket Metro stars i fra. Brooklyn reduserte en gang, men slaget var tapt. Metro Stars vant 9-7.

Referat 2003.04.03:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Ole og Rune. Pål var hjemme med syk familie. Ole steppet inn.

Lagene:

CLUB SPORTIF GREVENMACHER: Alex, Dag, Gunnar og Jan.

FC SWIFT HESPERANGE:Gøran, Marius, Ole og Rune
Kampen gikk i Luxemburg by, på Josy Barthel.
Jeg satt med en følelse av at dette var en kamp hvor Grevenmacher ikke ville klare å få ballen i mål, sa landslagssjef Nils Johan Semb til TV3 umiddelbart etter kampslutt. Det var ikke det minste rart at Semb sa det til TV3. Dette var nemlig kampen Grevenmacher skulle være skremmende ineffektive foran Hesparanges mål.
Men det første som skjedde denne aprilkvelden i Luxemburg var Oksens clinch med stadionanlegget. Med sedvanlig innsats fikk Oksen seg en solid smell i hodet i kollisjon med tribunen og måtte gå av banen med et solid kutt over venstre øye. Oksen selv var innstilt på å fortsette og Legen virket i grunnen temmelig uinteressert i problemstillingen, men i samråd med med- og motspillere ble det bestemt at kuttet måtte sys. Stilingen var 0-0 og Hesparange så ut til å stå overfor en svært tøff oppgave.
Hesparange tok et krafttak og spilte taktisk klokt. Ingen kunne se at Gamle-Bruun hadde vært skadet og borte fra fotballbanen i lang tid. Heller ingen så at Fattern var inne i en lei tapsrekke. Det alle så, var at Gurkan er i toppsalg om dagen og nærmest ikke er i stand til å tape. Det ble jobbet hardt og alle tre var disiplinerte i forsvar. Fattern jobbet som en helt og Gurkan skjøt som en gud.
Mens Hesparange scoret jevnt og trutt, traff Grevenmacher for det meste stengene. Etter halvspilt andre omgang var det faktisk bare der Bomber som hadde klart å score og Hesparange ledet hele 5-1. Da så det ut til å løsne litt for Grevenmacher. En våken Gribben stjal ballen fra en litt uoppmerksom Gamle-Bruun og satte ballen i åpent mål. Litt senere klarte Obersten å få presset inn to mål. Skulle det rakne for Hesparange? Var kreftene i ferd med å ta slutt? Neida. De stengte kassa, utnyttet rot i Grevenmachers forsvar og gikk opp i en tomålsledelse. Håpet var svunnet for Grevenmacher. Hesparange vant 6-4. En herlig taktisk triumf.

Referat 2003.04.10:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

CLUB ATLÉTICO DE MADRID: Gøran, Jan, Pål og Rune

REAL MADRID CF:Alex, Dag, Gunnar og Marius
Kampen gikk på nøytrale Nuevo Vallecas i Madrid
En real klassiker dette her, et realt storoppgjør i den ærverdige storbyen Madrid. Det var knyttet stor spenning til kampen på forhånd. Real kom fra triumf i Champions League og det har hendt før at man ryker på en smell i lokaloppgjør rett etterpå, senest i Basel. I tillegg var det stor spenning om hvordan det skulle gå for Gribben å møte gamlepublikumet til selveste Store-Gribben. Den spenningen ble ikke mindre da man så at Klossen møtte opp på Nuevo Vallecas i følge med den samme Store-Gribben.
Store-Gribben må ha likt det han så de første minuttene av kampen. Lille-Gribben spilte med stort hjerte og enorm glød. Det var i det hele tatt Real som kom best i gang. Gribben levde opp til navnet sitt og puttet på mål, mens Fattern så ut som han hadde spilt spiss på Real hele livet. Atlético på sin side slet med å treffe mål, eller mer presist: treffe nettet. Stengene traff de titt og ofte og det var forunderlig at ikke flere baller traff mellom stengene.
Gribben var nådeløs mot Atlético-forsvaret. Han scorte på hva det skulle være og førte Real opp i en 9-2 ledelse. Noen av tilskuerne var sikre i sin sak om at kampen var avgjort. Det kunne faktisk se ut som Real-laget mente det samme. Atlético på sin side var ikke inne på tanken en gang. Anført av oppmuntrende meldinger fra Oksen og en hardtskytende der Bomber, begynte noen av målforsøkene å trille inn. Selv om stengene fortsatt fikk gjennomgå, nærmet de seg sakte, men sikkert i målprotokollen. Først virket ikke Real å ta seg særlig nær av det, men etterhvert ble de mer og mer nervøse.
Som vi alle vet hjelper sjelden nervøsitet på fotballferdighetene og plutselig hadde Atlético redusert til 9-8. Skulle seieren glippe? Det var få minutter igjen og Real begynte å bli veldig forsiktige. Det var mye titting på stadionuret og de brukte god tid med ballen. I kampens siste minutt var Gribben frampå og fikk satt inn det avgjørende målet. På tribunen satt Store-Gribben stolt som en hane med en tåre i øyekroken. På pressekonferansen etter kampen var det Lille-Gribbens tur til å være rørt. Med gråten i halsen fikk han presset fram: "I dag spilte jeg for Store-Gribben. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å vinne. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis jeg hadde gjort skam på navnet hans her i Madrid."

Referat 2003.04.24:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

HAPPY VALLEY ATHLETIC: Dag, Gøran, Pål og Rune

SOUTH CHINA ATHLETIC: Alex, Gunnar, Jan og Marius
Kampen gikk på begges hjemmebane, Hong Kong Stadium
Alle faste FFC-medlemmer trosset SARS-frykten og troppet opp på Hong Kong Stadium denne fine vårdagen. Det ble vurdert å spille med munnbind, men Littj-Fattern skar igjennom med kommentaren: "Øi, kom igjen 'a gutta! Vi er da ikke pyser heller. Såpass tåler vi."
Det var også Littj-Fattern som skar igjennom og lagde det første målet. Skuddfoten hans virket god og han virket ikke å være plaget av kalde føtter. Obersten fulgte opp med en quasi-finte etterfulgt av et greit skudd som en uoppmerksom der Bomber slapp inn i South China kassa. Happy Valley virket sterke og humøret var på topp. Men South china var slett ikke noe slagent lag. Der Bomber viste seg fram og vartet opp med to flotte scoringer. South China var etter dette litt i dytten og hadde overtaket i kampen. To ganger kom de igjenom og var to mot en foran Happy Valley målet, men ved begge anledninger satte Oksen en effektiv stopper for forsøkene.
Den samme Oksen sendte Happy Valley i føringen 3-2 litt senere, men det var aldri antydninger til at denne kampen skulle bli en målfest. Der Bomber utlignet til 3-3, men Littj-Fattern var ivrig på å vise at føttene ikke hadde kjølnet av i løpet av kampen og sendte igjen Happy Vally i føringen. Minuttene tikket mot slutten av kampen. Happy Valley var fryktelig slitne og South China trykket på, ingenting nyttet og Happy Valley halte iland en knepen 4-3 seier.

Referat 2003.05.01:

Oppmøte:Rukkel og bit av hele FFC-organisasjonen

Lagene:

PROLETARER I ALLE LAND: Legen (aka Røde-Gunnar), Alex, Gøran, Marius, Ole, Stian, Anders og Petter

$ KAPITALMAKTA: Dag, Gunnar S, Jan, Jan Cato, Pål, Rune, Leif

Kampen startet på verst mulig måte for Proletarene: Lagkaptein Røde-Gunnar stakk avgårde for å jobbe i det private helsevesen . Etter det var på en måte lista lagt og resultatet ble et reneste kaos. Sektas talsmann Anders protesterte høylytt mot laginndelinga: "Sekta prottesterer på det sterkeste mot at spillere i FFC deltar på Prolletar-laget. FFC er en gjennomkorupt pengemaskin som går kappitalmaktas ærend og spillere defra har ikkeno på et prolletarlag å gjørra! Takk." Tonen ble litt spakere da Sekt-leder Stickan hoppet over til Kapitalmakta. "Har jo en familie å tenke på. Jeg har ikke anledning til å slåss for prinsippene i den situasjon jeg er i nå", kommenterte Stickan etter kampen.

Etter dette gikk kampen delvis i oppløsning. Obersten var furten og sutret om at Marx sin kritikk av sosialøkonomien var urettferdig. Gribben insisterte på at man skulle stikke opp på vidda og vente på engelskmennene. Der Bomber mente at uansett utfall burde man være enige om at aksjene hans ikke skulle røres. Prokken prøvde å komme på banen med refleksjoner fra øst-Europa, men det ble avfeid som uvesentlig. Oksen argumenterte med at det ikke spilte en rolle hvem som vant på grunn av en presset kommuneøkonomi. Littj-Fattern mente at han ikke var helt 100% og gruet seg til en lang og strevsom bryllupsnatt. Fattern mente at hvis han skulle være proletar skulle han hvertfall hatt en jobb. Loffen syns det var alt for lite fokus på postsystemet. Gurkan fikk en plutselig lyst på pølse i vaffel og forduftet. Gamle-Bruun dro til Hemsedal. Klossen hadde mest lyst å dra på reklamefylla. Pettern på sin side syns det var bræ.

Kampen endte ikke bare uavgjort, men også uavklart. Vi får avslutte med et Dante-sitat som Marx avsluttet forordet til første opplag av Kapitalen:
Seui il tuo corso, e lascia dit le genti!
(Gå din egen vei, og la folk snakke),
noe FFC gjorde til fulle denne dagen

Referat 2003.05.08:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

SC FORTUNA KÖLN:Jan, Marius, Pål og Rune
1. FC KÖLN:Alex, Dag, Gunnar og Gøran
Kampen gikk på hjemmebanen til SCB Preussen Köln, Flughafenstadion
Obersten og Gribben hadde dratt til Köln litt før de andre for å hovere ekstra over hvem som stakk av med seieren i 1945. De ble observert i de litt tvilsomme strøkene av sentrum ropende "kapitulieren, kapitulieren!". Det hadde nok tært litt på kreftene for begge to virket usedvanlig tunge i beina. Gurkan derimot virket fin og frisk og var framme og scoret både en og to ganger og sendte FC Köln i føringen. Obersten hadde nok hovert litt på noen kneiper også og Prokken måtte hente fram sitt ypperste for å avverge et Obersten-selvmål.
Fortuna var spent på hvordan Littj-Fattern ville spille i dag, nygift og alle greier. Til glede for den mer etablerte delen av FFC så det ut til at giftemål ikke har noen negativ innvirkning på fotballprestasjonene. Fortuna hadde til tider et voldsomt press og var flere ganger kun milimeter fra scoring, men FC Köln fikk såvidt klarert gang på gang på gang. Det var i det hele tatt få mål som trillet inn, men noe ble det da og litt over halvveis i kampen var stillingen 4-4, etter at FC Köln hadde ledet en stund, men med Fortuna med et visst grep om kampen. Resten av kampen ble det stort sett stillingskrig, med de vasseste sjansene hos Fortuna. FC Köln sendte lite folk fram i angrep på grunn av manglende krefter. Ingen lag maktet å score flere mål og det var duket for sesongens første uavgjortoppgjør 4-4.

Referat 2003.05.15:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune.

Lagene:

IK START: Alex, Gunnar, Jan og Rune
VIGØR FK: Dag, Gøran, Marius og Pål
Kampen gikk på Kristiansand stadion
Vigør kom best i gang i dette klassiske sørlandsderbyet. Littj-Fattern var framme med gullskoa og førte Vigør opp i en 2-0-ledelse. Start var ikke villig til å la lillebror slippe unna med noe sånt og kjempet seg inn i kampen igjen, godt hjulpet av en klønete Oberst. Gribben var giftig, Prokken sprudlet og Oksen kjempet. Da var det ikke så farlig at der Bomber var litt redusert pga en føling med strekk på baksiden av låret. 2-0 i favør Vigør ble til 5-2 til Start. Start virket sterke.
Vigør kjempet så godt de kunne og klarte også å redusere til 5-3. Fattern slåss innbitt foran mål og fikk nesten, men bare nesten kjempet ballen over streken en rekke ganger. Gurkan og Littj-Fattern vartet opp med fine skudd som traff flott i stengene og Obersten lot venstre-finta si føre til noen fine redninger.
Da Vigør ikke var i stand til å score og Start på sin side fikk satt ballen i nota på noen fine overganger, var kampen i realiteten avgjort. Start scoret to ganger til og vant 7-3.

Referat 2003.05.22:

Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Leif, Marius, Pål og Rune. Jan var på Ullevål. Leif steppet inn.

Lagene:

TAMPERE UNITED: Dag, Leif, Marius og Rune
TPV TAMPERE: Alex, Gunnar, Gøran og Pål
Kampen gikk på Tampereen Stadion
Det var knyttet stor spenning til sesongens siste oppgjør. Selv om første og andreplassen var avgjort, var det ennå mye å kjempe for. Ikke minst følelsen av å avslutte sesongen som en vinner.
Det var TPV som kom best i gang. United virket litt slappe i forsvarspillet, og TPV visste å utnytte det. Målene trillet inn bak mer og mer oppgitte United spillere. Det var ikke spilt lenge før TPV ledet hele 4-0.
United skjønte alvoret og hevet seg betraktelig. Oksen gikk foran med et godt eksempel og fikk kranglet inn TPVs første mål og sannelig trillet det inn et til også. TPV svarte og rykket ytterligere i fra. De virket imponerende solide bakover og tok godt vare på mulighetene som bød seg framover. TPV ledet 7-2 og virket solide.
Men 7-2 er som kjent en farlig ledelse. Oksen førte an igjen på United og de knappet inn på forspranget. Nervøsiteten begynte å spre seg i TPV-laget og det var igjen spenning i kampen. United rykket nærmere og nærmere og klarte også å utligne. Stillingen var 7-7 og hva som helst kunne skje. TPV viser styrke og går igjen i ledelsen 8-7. United blir tvunget opp på banen i et desperat forsøk på å utligne. Resultatet blir en lang ball i retning av Gribben, en Oberst på halvdistanse og en frekking av et skudd fra Gribben. Ballen smeller i veggen, går forbi Obersten og rett i kassa. Gribben scorer sesongens siste mål og TPV vinner kampen 9-7.