|
 |
REFERATER SESONGEN 2003-2004 |
Se også: | ||||||||||||||||||||
|
Referat 2003.08.28 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune Lagene:  NORDRE
LAND: Alex, Dag, Gøran og Pål SØNDRE
LAND: Gunnar, Jan, Marius og Rune
|
Referater fra: |
| Da var endelig sesongen i gang igjen.
Det var stor stemning i FFC-gruppa og alle var tydelig fornøyd med
å få kjæle med kula igjen. Både Nordre og Søndre
var storfornøyd med forholdene på Dokka stadion. Både banen
og garderobene var i flott stand. Kampen kom godt i gang. Det var Oksen som fikk æren av å sette inn sesongens første mål på et ypperlig langskudd. Det ble visket på tribunen at Obersten så ut til å tenke på noe helt annet i den situasjonen. Søndre vartet opp med glimrende angrepsfotball og Nordre virket litt på hæla. Der Bomber har lært seg noen tekniske finesser i 4. divisjon, noe Obersten fikk merke da han en smule svimmel så ballen passere forbi seg etter dribleshow fra Bomba. Nordre kjempet seg inn i kampen og spesielt Littj-Fattern virket giftig. Man anet at den gutten ikke trengte store mulighetene for å notere seg i målprotokollen. Alikevel var det Søndre som førte kampen. Kampen nærmet seg slutten, Søndre ledet 6-4 og så ut til å kontrollere fint og kunne ledet mye mer om det ikke hadde vært for kjempeinnsats fra Prokken foran Nordre-buret. Da så man spor av forskjellene på Nord og Sør. Der Nordre var disiplinerte og godt organisert bakover, blottet Søndre seg bakover. Der Bomber vartet opp med forsvarsspill fra den sørlige halvkule. Litt nøling var alt Littj-Fattern trengte og vips så var Nordre oppe i en ledelsen 8-7. Søndre presset voldsomt på og spenningen var til å ta og føle på. Rett før slutt fikk Gurkan sjansen og pungterte kampen. Nordre vant 9-7. Det er godt å være i gang igjen. Det kommer til å bli en strålende sesong. Referat 2003.09.04 Oppmøte: Alex, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Dag var syk, stakkar. Jan Cato steppet inn. Lagene:  FK SARAJEVO:
Alex, Rune, Gøran og Pål NK ZELJEZNICAR: Gunnar, Jan, Jan
Cato og Marius
Det var helt tydelig at begge lag ville noe denne kvelden. Etter litt kåling fra banemannskapet, tok Bomba ansvar bar målene ut på linoleumsmatta for egen maskin. Dette var visst all den oppvarmingen han trengte, for han var toneangivende fra første spark på ballen. Etter en litt rolig åpning fikk NK Zeljeznicar hull på byllen ved, ja nettopp, der Bomber. FK Sarajevo svarte ganske umiddelbart og herfra fulgte de to superstjernelagene hverandre som hund og hundeeier. Eller omvendt. Zelesniar satset på ballpossession, mens Sarajevo spilte mer direkte på mål. Litj-Fattern var dødelig som alltid. Gribben og Fattern hadde et par lekre kombinasjoner som vi forhåpentligvis vil se mere til utover sesongen. Da noen minutter gjenstod var stillingen 7-7, og folk begynte å belage seg på uavgjort og ett poeng. Men som så mange ganger før tok Gribben jerngrep og banket inn to spikere i Sarajevo-kista. Denne ble naturligvis åpnet igjen etter kampen, for de som lå oppi skal ut i strid igjen om en uke. Realiteten var total og alle sloss med høy moral. Stillingen: 9-7 til NK Zeljeznicar Det var stor spenning rundt comebacket til Klossen, og han skuffet ikke sitt publikum. Tre lekre scoriger noterte den gamle storspilleren seg for. Klossen var tilbake og det var ikke lett å se at det var 10 måneder siden forrige kamp for hans del. Spillegleden hans lyste og publikum ropte taktfast "Viva Dr Gunaric Berglundic!". Miraklenes tid er altså ennå ikke forbi. Etter kampen ble Klossen intervjuet av det nasjonale TV-selskapet, Vikanic TV, og uttalte "Legen er som en slags rakett i rompa på oss alle. Han får oss til å tråkke til maksimalt, han lapper oss sammen no matter what. It's awkward but I'm intrigued!" Referat 2003.09.11 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune. Lagene:  HOUSTON HURRICANES FC: Alex,
Dag, Jan og Gøran HOUSTON
TOROS: Gunnar, Marius, Pål og Rune
Dette skapte jo en spesiell atmosfære ute på banen. Kampen var liksom ikke kommet skikkelig igang før en spesiell episode inntraff. En situasjon som sikkert fikk de som satt hjemme foran skjermen til å våkne var da Jan bemerket, ganske så høyt, at en av motstanderne brukte en heller illeluktende taktikk, GASSBOMBER! Alle ble lettere skremt av dette siden frykten for terror var til å ta å føle på, men til alles store lettelse var dette en gassbombe av det mer naturlige slaget. Selve kampen var en tett og jevn batalje. Lagene fulgte hverandre gjennom hele kampen. Etter den litt trege innledningen tok det seg opp etter hvert. Begge lag hadde mange gode forsøk på avslutninger. HOUSTON TOROS følte nok til tider at fru fortuna burde ha sluppet inn på stadion, hun skal visstnok ha blitt observert i håndgemeng med noen av sikkerhetsvaktene på utsiden av arenaen. Kampen hadde 3 høydepunkter. 2 ganger klarte HOUSTON HURRICANES FC å spille ut motstanderen med et drepende effektivt "ett touch" pasningsspill. Dette fikk publikum, de 2 fra park- og idrettsetaten, til å gå av hengslene. HOUSTON TOROS hadde også flere tilløp til godt spill, men det er spesielt Marius sin eminente scoring som skiller seg ut. På mirakuløst vis får han dempet med seg ballen, mens han er i fart. Da han kikker opp og ser at han har fri bane mot mål velger han den vanskeligste løsningen, han klinker til på volley og ballen går utagbart forbi en noe forfjamset Dag i HOUSTON HURRICANES FC sitt mål. Det hele ente med 8-6 seier til HOUSTON HURRICANES FC. Referat 2003.09.18 Oppmøte: Aleks, Dag, Endre, Gøran, Marius, Ole, Pål og Rune. Jan og Gunnar spilte seriekamp. Ole og Endre steppet inn. Lagene:  BOLDKLUBBEN AF 1913:
Dag, Gøran, Ole og Rune BOLDKLUBBEN AF 1909:
Alex, Endre, Marius og Pål
Det ble en hyggelig tur til Danmark med en stor gjeng. Gribben skulle spille kamp med sine danske venner og Loffen skulle besøke dama i Århus og siden Danmark er såpass lite, møttes alle etter kampen for en liten "håndbayer" som dem sier der nede. Superinnbytter Endre var på plass for første gang denne sesongen og han skuffet ikke. Som elstemann på banen sendte han gamlelaget B1909 i føringen med en nydelig lobb. Unggutta på B1913 kjempet med ungdommelig iver og spesielt yngstemann Gurkan virket frisk og fin. Lagene fulgte hverandre til 2-2 da B1913 kom i føringen for første gang. Ungdommen viste styrke og var nære på å øke ledelsen med stangskudd både fra Obersten, Gurkan og Oksen. Gamle-Bruun var også i fin form. Han var ivrig framme og puttet inn goller. Alikevel var det B1909 som scoret mest. De var tydelig mer rutinerte og erfarne enn unggutta på andre siden av banen, noe som hjalp dem godt. B1913 begynte også å bli slitne etter en kanskje litt hodeløs innsats fyllt av ungdommelig overmot, noe både Fattern og Littj-Fattern straffet dem for. Obersten slet dessuten med sviktende dybdesyn etter å ha mistet en kontaktlinse i en tøff batalje tidlig i kampen. Kampen endte 7-5 til B1909. De gamle er altså fortsatt eldst. PS: Etter kampen kom nyheten om at Littj-Fattern har en ny småtass på gang og ser ut til å rykke ytterligere fra Fattern i etableringscupen. PPS: Det har i ettertid kommet inn en bemerkning fra Prokken angående referatet. Bemerkningen lyder som følger: Ærede referent Jeg fikk ikke sett referatet fra sist torsdag før i dag, men bet meg merke i en ganske stor feil der. Det var nemlig ikke Endre som sendte B1909 i føringen, men undertegnede. Det var nemlig min eneste nettkjenning denne kampen, så den husker jeg. Superlobben kom ikke før senere. Vennlig hilsen Prokken Målscorer Referat 2003.09.25 Oppmøte: Aleks, Dag, Endre, Gunnar, Gøran, Jan Cato, Pål og Rune. Marius måtte være hjemme for å passe Maren, siden Hanne var i møte. Jan var PÅ KINO MED JOBBEN!!!!? Herregud! Jan Cato og Endre steppet inn. Lagene:  SAK
SISIMIUT: Dag, Gunnar, Pål og Rune S68
SISIMIUT: Alex, Endre, Jan Cato og Gøran
Dette ble en kamp mellom et hardt arbeidende og flittig SAK-lag ogdet noe mer avslappende hippielaget S68. Man så med en gang at SAK-spillerne var ute etter å lære slynglene på S68 en lekse eller to. "De skal få lære at det å jobbe hardt og stå opp om morran betaler seg til slutt. Jeg håper dette blir en vekker og at de for seg jobber og klipper håret, spesielt han der Prokken", uttalte Gribben til Grønlandsk presse rett før kampstart. Det var Obersten som satte inn det første målet for SAK, men han var ikke den siste. Littj-Fattern viste sine ypperlige avlutteregenskaper en rekke ganger og publikum gledet seg stort over at også Gribben hadde fått stilt inn skuddfoten. Oksen på sin side hadde tydeligvis forbannet seg på at fire tap på rad var mer enn nok. Her skulle det bli seier koste hva det koste vil. Med utrettelig innsats og pågangsmot fikk også han notert seg i målprotokollen. Hva skal man si om S68? De hang brukbart med i starten, men var svært sårbare for kontringer, noe SAK utnyttet til fulle. De slet også med å finne veien til nettmaskene. Dette gikk utover humøret ettervert, kanskje spesielt hos Klossen. Han så ut som han hadde kjøpt et halvt kilo oregano og må kunne betegnes som noe sutrete. SAK fosset fram videre med flotte scoringer og herlig arbeidsmoral. De ga seg ikke før de hadde fått inn hele 13 scoringer. Sluttresultat 13-6 i favør SAK. I garderoben etter kampen gikk S68 kraftig i seg selv. Klossen dro avgårde til England for å hente inspirasjon. Gurkan fikk seg jobb i finanssektoren, Endre gifta seg og fikk barn og Prokken slutta å høre på jazz. Referat 2003.10.02 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune. Lagene:  CLUB BRUGGE KV:
Gunnar, Gøran, Jan og Rune CERCLE BRUGGE
KSV: Aleks, Marius, Pål og Taper-Dag
Kampen startet i et forrykende tempo, selv om scoringene lot vente på seg. Brugge kjørte på noe vanvittig og Cercle så ut til å ha problemer med å henge med, grunnet sin noe tynne stall. Alikevel var det Littj-Fattern som åpnet ballet og sendte Cercle i føringen 1-0. Brugge svarte ganske umiddelbart og Cercle så slitne ut. Heldigvis fikk Cercle forsterkninger. I siste liten før overgangsvinduet lukket seg entret Fattern banen for Cercle. Han takket for tilliten med et herlig mål som igjen sendte Cercle i føringen. Var det lillebror Cercle som skulle stikke av med seieren og sende Trond Sollieds mannskap på et nytt forsmedelig tap for andre dagen på rad? Neida! Brugge hadde et ess opp i ermet, nemlig Ræva-Obersten, som de taktisk plasserte bakerst i Cercle-laget. Det ble snart tydelig at det bare var å peise på hver gang Rompe-Obersten passet på Cercle-målet. Gang på gang viste Driitdårlig-Obersten elendige fotballferdigheter og total mangel på forståelse for spillet og Brugge rykket lenger og lenger fra et fortvilet Cercle.
Som om dette ikke skulle være nok sluttet kvelden med at Fyfaansåjævladårlig-Oberstens antrodame til slutt viste sitt sanne ansikt og lurte Dritt-Obersten med på avant-garde konsert med Sissel Endresen. Det var en nedbrutt Taper-Oberst som tidlig fredag morgen ble observert på Gardemoen for å rekke første fly til Roma. I følge kilder i flyselskapet var planen å søke tilflukt hos John Carew på ubestemt tid. Vil Obersten noen gang vende tilbake? Time will show! Referat 2003.10.09 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Ole og Rune. Pål og Marius var bizzi. Jan Cato og Ole steppet inn Lagene:  FC AVENIR
BEGGEN: Gunnar, Gøran, Jan Cato og Ole US LUXEMBOURG: Aleks, Dag, Jan og Rune
Det var stor spenning før kampen: ville Obersten dukke opp etter forrige ukes skrell i Belgia? Hadde han kanksje gått over til "det andre laget" med Sissel Endresen konserter som fast torsdagsunderholdning? Om spenningen hadde vært stor, var gleden desto større da Obersten sto på Josy Barthel i all sin prakt, klar for dyst å lysten på å reise kjerringa. Og selv om det kanskje ikke var tidens kamp fra den kanten, var det klar forbedring å spore. Konklusjon: Obersten er tilbake! "Alt som ikke dreper meg, gjør meg sterkere og forrige uke var det jommen meg nære unna", sa Obersten selv på pressekonferansen etter kampen. Over til selve kampen: Avenir åpnet best og virket fantastisk sterke. Etter kort tid hadde de notert seg med tre scoringer i målprotokollen og stakkars Union hadde ingen. Nøytrale observatører hevdet riktignok at Avenir hadde marginene på sin side og at noen av målene kunne karakteriseres som heldige. Avenirsupporterne fnøs av dette. "Ynkelig", var kommentaren derfra. Union våknet etterhvert og vartet av og til opp med noe som kunne minne om festfotball. Skulle det bli dribleshow og lukefest kanskje? Der Bomber lurte ballen inn under Klossen og håpet var tent. Ved en anledning "klakksparker" Bomba ballen til en umarkert Prokk som serverer Krakowfinta på flotteste manèr. Desverre for Union ble ballen reddet og de var like langt. Avenir på sin side var fryktelig effektive. Gribben viste seg navnet sitt verdig og var frampå og dunket inn scoringer. I tillegg hadde de en hyperorganisert Kloss. Ved en anledning stoppet han nærmest opp spillet for å instruere sine medspillere om plassering på banen. Mot dette nyttet lite for Union. De var nødt til å ty til å prøve å svekke stallen til Avenir. Der Bomber prøvde å skyte istykker Gurkan og det så et øyeblikk ut som om han klarte det, men han kjempet seg heltemodig inn på banen igjen. Gamle-Bruun var som vanlig i fint slag med ukonvesjonelle finter og inntredener. Avenir var ustoppelig og vant kampen komfortabelt 10-4. Referat 2003.10.16 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Leif, Pål og Rune. Gøran ble skutt i filler av Jan sist uke. Marius jobba i kommunen. Jan Cato og Leif steppet inn Lagene:  NK OLIMPIJA:
Dag, Leif, Pål og Rune NK LJUBJANA: Aleks, Gunnar, Jan
og Jan Cato
Det hele startet litt pinlig: Grunnen til at FFC var i Ljubljana denne flotte høstkvelden var jo for å passe på at Liverpool-spillerne oppførte seg. Det var derfor en litt flau Derrrby-ansvarlig Gribb som konstanterte at Liverpool spilte på Anfield dagen før og ikke var i nærheten av Ljubjana. Olimpija var sugne på å revansjere det forsmedelige nederlaget fra dagen før og var også det laget som kom best i gang, riktignok med en noe heldig scoring der et Ljubjana-skudd ble blokkert og returen gikk i mål. Det neste målet var derimot en perle. En høy ball ble tatt ned på brystet av en Olimpijaspiller, hvorpå spilleren smeller til med venstre på hel volley og BANG! - rett i kassa. Hvem var denne spilleren? Det så ut som, nei, jo det var det - OBERSTEN! Endelig hadde senvirkningene av Sissel Endresen konserten gitt seg og Obersten var i godt gammelt slag. Landslagsplassen er nok i fare. Olimpija fikk nok et mål og ledet 3-0 før Ljubjana kom skikkelig i gang. De trykket på godt og nærmet seg i målprotokollen. 3-0 ble til 4-2. Kampen sto og vippet og flere scoringer lot vente på seg. Temperaturen var det ikke noe å si på. Ved en anledning fikk benken til begge lag tilsnakk for "mumling i skjegget". Oksen, som viste en heroisk innsats kampen igjennom (ble bl.a. belønnet med et selvmål), felte der Bomber bakfra. Det var ingen overlagt felling og Oksen beklaget seg overfor der Bomber. Underlig nok ble resultatet gult kort til Klossen for smiling fra sidelinja. Klossen på sin side fulgte opp med å stoppe spillet for å hoste littegrann etter å ha svelget feil vei. Olimpija økte ledelsen til 5-2 og begynte å føle seg trygge, men der Bomber var umiddelbart frampå og reduserte til 5-3. Spenningen var til å ta og føle på. Nå var Olimpija gode. Loffen storspilte over hele banen og Littj-Fattern var som vanlig frampå med gullfoten sin. Ljubjana stanget og stanget, men klarte ikke å få ballen inn i Olimpija-buret. Olimpija rykket ifra og vant til slutt 8-3. Referat 2003.10.23 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Gøran, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Jan hadde tæring. Jan Cato steppet inn. Lagene:  THE
STRONGEST: Dag, Gunnar, Marius og Rune CLUB BOLIVAR:
Aleksander, Jan Cato, Gøran og Pål
Det er ingen tvil om hvem som er det sterkeste laget i La Paz. Dette var ren overhøvling og frihetskjemperne i Bolivar måtte innse at Strongest var langt sterkere. Fattern har vært lenge borte fra FFC-oppgjørene for å gjøre en uhyre viktig jobb i Moss kommune. Det var vanskelig å se noen spor til manglende kamptrening. Gutten oste av overskudd og spilleglede. Å skifte staus på arbeidsmarkedet har tydelig gjort gutten godt. Det var bare rett og rimelig at han åpnet scoringsballet denne flotte kvelden i La Paz. Gribben fulgte opp med en tunnel på Klossen og brakte Strongest opp i en tomåls ledelse. Klossen fulgte opp med kampens klart beste skudd. "Oi!", var det eneste Obersten kunne si etter at skuddet passerte han og inn i buret. 2-1 til Strongest. Det var på dette stadium i kampen at det hele ble avgjort. Littj-Fattern var farlig framme for Bolivar, men traff bare treverket, gang på gang på gang. Strongest derimot, var hypereffektive. Obersten hadde et flott raid og avsluttet sikkert i mål, med venstrefoten såklart. Strongest utnyttet et par dårlige framspill fra Bolivar og kontret inn noen kjappe mål. I tillegg kombinerte de fint med supert veggspill, lekre detaljer og en herlig fightervilje. Hele laget fikk notert seg i målprotokollen og Oksen overrasket med muntre tilrop og fleiping på banen. Bolivar på sin side så stusselige ut. Littj-Fatterns elsk på treverket er allerede nevnt. Gurkan merket ennå ettervirkningene fra der Bombers kanonskudd i Luxembourg og skrantet rundt på banen. Prokken var sulteforet, ikke på scoringer, suksess og seire, men på mat rett og slett. Nå er det sannelig på tide at Bombern slutter å kose seg med kake på fredager og får somlet seg til å utbetale det studielånet hans snart. Klossen på sin side ble helt passifisert av Strongest sin framgang. Denne gangen stoppet han forresten spillet for å tørke støv av skoene sine. Resultatet ble at The Strongest ledet hele 9-1. Da glapp konsenstrasjonen littegrann og Bolivar slapp mer til. De reduserte til 9-4 og det var antydning til nervøsitet å spore hos The Strongest, men da var det bare fem minutter igjen og The Strongest kunne kontrollere inn til en 9-4 seier. Referat 2003.10.30 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Leif, Marius og Rune. Gøran hadde koldbrann i foten. Pål var i kontraktsforhandlinger med Rævva IL. Jan Cato og Leif steppet inn Lagene:  SKEID
FOTBALL: Aleks, Gunnar, Jan og Marius FRIGG OSLO
FOTBALLKLUBB: Dag, Jan Cato, Leif og Rune
"Dette var et Oslo-derrby som Oslo kan være stolt av", sa Ravnen med en klump i halsen og en tåre i øyekroken etter kampen. "Jeg vet at når FFC er inne i bildet, er det klin utenkelig at jeg kan bli skuffet. Jeg ser på alle og en av disse guttene som mine sønner," Det er vanskelig å ikke gi Ravnen rett her. Kampen hadde alt: finspill, tempo, intensitet, nerve og mange mål. Særlig i begynnelsen av kampen rant målene inn og Skeid- og Friggsupporterne jublet om hverandre. Man kunne nærmest føle at til og med ærverdige Bislett jublet litt vemodig. Kanskje dette var aller siste kamp nettopp her? Skeid var sprudlende. Der Bomber vartet gang på gang opp med lukefest. Desverre for Skeid var han den eneste inviterte og det resulterte aldri i scoring. Fattern var "kampens lirare". Han imponerte med et teknisk register som var av en annen verden. Det resulterte i flere scoringer, bl.a. to hælspark. Prokken noterte seg også i målprotokollen: to scoringer er sesongrekord for den gutten. I tillegg gledet han publikum med Krakow-finta, men Oksen reddet mesterlig. Frigg var ikke dritt de heller. Obersten scorte sensasjonelt tre ganger. Kanskje enda mer sensasjonelt var at alle kom med høyrefoten. Loffen og Klossen hadde flere godbiter, blant flere en velkjent Klossen-tupp. Oksen var oppofrende som alltid. Han måtte tåle en del smeller og var flere ganger på grensen til irritert, men fikk også betalt i scoringer. Likevel var det Skeid som hele tiden lå hakket foran Frigg. Frigg ga aldri opp, men hver gang de knappet innpå, svarte Skeid umiddelbart. De to lagene fulgte hverandre som hånd og hanske (?) og spenningen var til å ta og føle på. Kampen nærmet seg slutten og Skeid hadde en knapp 10-9 ledelse. Det var nå kampen skulle avgjøres. Nå viste Skeid styrke. De tettet igjen bakover og var effektive framover. 10-9 ble til 13-9 og kampen var i realiteten avgjort. Da kokte det over for en del av Skeid-supporterne. En gjeng med ihugga Skeid-lesber stormet banen i vill begeistring. Spillerne på begge lag prøvde desperat å holde dem vekke til kampen var blåst av, men det hadde de sitt svare strev med. I kaoset som herjet benyttet Frigg sjansen sil å redusere til 13-10 som ble sluttresultatet. Kampen måtte nemlig avbrytes før full tid. Obersten var fly forbanna og kjeftet Skeid-lesbene huden full. Dommerrapporten sier at uttrykket "jævla nazi-h***" ble brukt, men andre kilder hevder at uttrykket som ble brukt var "jævla nazi-f****". Gribben på sin side var kjempefornøyd og bestemte seg umiddelbart for å knerte to flasker øl for å feire. Referat 2003.11.06 Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Pål og Rune. Gøran prøvespilte for Liverpool. Marius prøvespilte for Moss. Aleksander hadde forspist seg på kake og hadde i tillegg blitt syk fordi han ikke har hatt råd til å kjøpe vinterklær. Jan Cato steppet inn Lagene:  FC DINAMO
TBILISI: Dag, Jan og Pål FC
LOKOMOTIVI TBILISI: Gunnar, Jan Cato og Rune
Det var få FFC-spillere som våget seg på en tur til Tbilisi pga massedemonstrasjonene i etterkant av valget. I tillegg var innsatsen til en del av de som kom heller laber. Ikke siden "Fuglen", Taper-Øystein trakk på seg FFC-drakta har vi sett såpass ynkelig innsats. Lokomotivi startet best og utnyttet et passivt Dinamo-lag. Det så ut til å bli enveiskjøring deluxe. Dinamo våknet litt etterhvert og klarte å knappe litt inn på ledelsen, men hver gang svarte Lokomotivi umiddelbart. En liten periode var det antydning til spenning i kampen, men så var det brått slutt. Det var i grunnen bare et lag på banen. Lokomotivi imponerte stort med flott spill. Dinamo kan bare beskrives med et ord: ynkelig. Lokomotivi fosset fram og scoret på alt som var. Greit nok at de hadde Fru Fortuna som medspiller med noen anledninger, men det skal ikke være lov å få så mye spillerom. Lokomotivi vant med god margin, 18-4. Dette er faktisk den største seieren i FFCs historie. Den forrige rekorden var 17-4 med nevnte Fuglen på banen. Dinamo lovte bot og bedring etter kampen. "Dette skal aldri gjenta seg", uttalte der Bomber til president Eduard Sjevardnadse etter kampen. Littj-Fattern var mer usikker. "Vi får se om jeg kommer tilbake", var hans kommentar får han forsvant ut i Tbilisis mørke bakgater, på jakt etter trøst og omsorg. Referat 2003.11.13 Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif, Pål og Rune. Marius hadde pådratt seg en god gammeldags ørebetennelse. Aleksander hadde ennå ikke fått inntatt nok næring til å jage sykdommen på dør. Jan Cato og Leif steppet inn Lagene:  REAL SOCIEDAD DE
FÚTBOL: Dag, Gunnar, Gøran og Jan CD FORTUNA SAN SEBASTIAN: Jan Cato. Leif,
Pål og Rune
Fortuna åpnet scoringsballet og fikk på forundelig hvis lurt ballen inn bak en overasket Gurkan. Noen på tribunen hvisket i det stille at Fru Fortuna nok hadde valgt side her, men de måtte spise i seg ordene da Sociedad svarte med samme mynt og på en forundelig måte fikk lurt ballen inn bak en overasket Klossen. Lagene fulgte hverandre tett hele kampen. Sociedad hadde et visst initativ og var stort sett laget som ledet, men ledelsen ble aldri stor og varte aldri lenge. Innsatsen var i alle fall på topp. Gribben og Oksen taklet hverandre godt opp i innbytterbenken, Gribben plantet kneet i mellomgulvet til Klossen og der Bomber truet med å stikke av med shortsen til Oksen. Kampen levde og stemningen på tribunen var skyhøy. Det var flotte angrep og fine mål fra begge lag. Der Bomber hadde et skudd for styring via Obersten og i rett kassa. Oksen klarte mesterstykket å heade i mål. Littj-Fattern fikk en strålende dobbelsjanse som han ved et kunststykke ikke klarte å omsette i scoring. Det virket faktsik som om han hadde lagt igjen gullskoa hjemme. Kampen nærmet seg slutten. Det var ti minutter igjen på klokka og stillingen var 6-6. Alt kunne skje. Nå var det Littj-Fattern som overrasket. Hadde han sneket seg ut i garderoben og byttet sko? Noe må han ha gjort ihvertfall for plutselig var han sitt sedvanlige giftige seg. 7-6 satte han inn fra kloss hold og 8-6 satte han inn i åpent mål etter en ufattelig veik klarering på hodet av Obersten. Sociedad kastet seg fram og prøvde å utligne, men selv ikke etter at Gribben hadde klart å få Oksen ned på rompa og sprelle foran Fortuna-målet ble det uttelling. Fortuna vant 8-6. Referat 2003.11.20 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Marius, Pål og Rune. Lagene:  DINAMO MOSKVA:
Dag, Jan, Rune og Pål SPARTAK MOSKVA:
Alex, Gunnar, Marius og Gøran
KGB-vennene i Dinamo hadde det psykiske overtaket i begynnelsen av kampen. Underlig nok ble hele Spartak-laget brakt inn til avhør natten før kampen. De så noe trette og uopplagte ut og Fattern rakk såvidt kampstart. Passende nok var det Obersten som åpnet ballet med et lekkert skudd. Littj-Fattern fulgte på med to frekke skudd som lurte seg inn i Spartak-målet. Dette så ut til å bli lett match for Dinamo og en del skumle menn i hatt og frakk på tribunen smilte lurt. Men Spartak var langt fra slagne. Oppildnet av fansen sin, fanaty som Brezhnev kalte dem, ristet de trøttheten ut av kroppen og stormet frem. Gurkan ledet an og noterte seg flittig i målprotokollen. Det var som å se stjernespiller og klubbgrunnlegger Nikolai Starostin tilbake på Spartak. Iherdig innsats fra han og resten av laget gjorde at de nærmet seg og passerte Dinamo. Fattern virket innbitt og spilte omtrent "bokstavelig talt" til krampa tok han. Gribben spilte med tårer i øynene av stolthet. Spartak ledet plutselig med tre mål før Dinamo våknet igjen. De klarte å knappe inn på forspranget og skate men sikkert ble håpet tent på ny. Kampen nærmet seg slutten og Spartaks ledelse var kun 7-6. Da våknet Prokken for fulgt. Øst-europa er jo nærmest hjemmebane for den gutten og selv om kroppen fortsatt far noe herjet av feber, ga han alt for Spartak. Intet var derfor mer passende enn at han plasserte spikern i Dinamo-kista. Han var faktisk på nippet til å plassere en til bare for sikkerhets skyld, men mislyktes såvidt med Krakowfinta og ballen gikk utenfor. Uansett, håpet var ute for Dinamo og Spartak vant 8-6. Et skår i gleden for Spartak-supporterne var at Gurkan, i likhet med sitt forbilde Starostin, ble fengslet rett etter kampslutt og sendt til Sibir, noe overraskende anklaget for å konspirere mot Stalin Referat 2003.11.27 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato og Leif. Marius måtte stelle pent med førstegradsforbrenningen til datteren sin. Pål var sjuk og Rune hadde sittet for mye igjen og slet med slarkete knær og en tøff mediahverdag. Jan Cato og Leif steppet inn Lagene:  CROATIA SPORTS CLUB: Jan, Jan Cato og
Gøran METRO-FORD
SOCCER CLUB: Alex, Dag, Gunnar og Leif
Det var et overfyllt B.C. Place som møtte FFC-spillerne, som beklageligvis var litt fåtallige i dag. Det var lenge snakk om at Wayne Gretsky skulle steppe inn hos kroatene, men det ble desverre ikke noe av. Croatia hadde en tynn stall, men spilte taktisk klokt med giftige kontringer og solid defensiv organisering. De fikk også det første målet, men Loffen utliknet raskt for Metro-Ford. Croatia gikk ik ledelsen igjen, men Obersten var raskt frempå og utliknet med en nydelig tunnel på Klossen. Mønsteret gjentok seg: Croatia opp i en 3-2 ledelse, før Prokken vartet opp med kveldens skudd, en real suser fra midtbanen klint opp i krysset. Kampen sto og vippet. Skulle Croatia nok en gang gå opp i ledelsen? Neida. Obersten avverget et skudd fra Gurkan. Returen trillet mot Croatia-målet og Gurkan kontrollerte den fint inn i eget mål. Metro-Ford var i ledelsen for første gang og tilhengeren deres jublet på tribunen. Og godt var det. De fikk nemlig ikke mer å juble for resten av kampen. Metro-Ford var stillestående både i forsvar og angrep. Dermed ble det ingen mål framover og Croatia fikk lett spillerom. Kontringene satt som de skulle og det ble snart tydelig at Metro-Ford hadde leid inn Miko Kavén som forsvarstrener. Gang på gang sto Metro-Fords sisteforsvarer godt utenfor eget mål og inviterte til Croatia-scoring. Crotatia takket og bukket og særlig der Bomber benyttet sjansen til å notere seg med en rekke mål. Klossen på sin side tullet rundt med Gribben. En nydelig to-fotsfinte sendte Gribben svimmel i pølsebua og ballen i mål. Metro-Ford fikk puttet på et ynkelig mål til (ved Gribben) og Croatia vant overlegent 10-5. Etter kampen innkalte Sekta til pressekonferanse. De var opprørt over formutviklingen til Obersten. Fem tap på rad er enestående og Sekta var i harnisk. "Før sesongen så vi med bekymring på nyhetene om at Obersten hadde fått seg dame. Nå ser vi med all tydelighet at vi bekymret oss med rette. Sekta krever full skjerpings og all oppmerksomhet på fotballen. Vi hører rykter om at han får gjort noe på Universitetet også. Skandale! Hvis situasjonen ikke bedrer seg krever vi at Obersten kaster dama på dør. Se på Gribben! Det funka for han. Takk", uttalte Sektas representant Pettern med dirrende harme i stemmen. P.S.: Det har nok en gang kommet innsigelser på referatet i ettertid. Denne gangen er det ikke Prokken, men Gribben som protesterer:
sint gribb Referat 2003.12.04 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune. Pål var i Hurdal. Jan Cato steppet inn Lagene:  STRINDHEIM:
Dag, Jan Cato, Marius og Rune BYÅSEN: Alex, Gunnar,
Jan og Gøran
Det var voldsom prestisje knyttet til denne kampen. Hvem skulle
kåres til det beste laget i Trondheim - Byåsen eller Strindheim?
Likeledes var det knyttet stor spenning til om Obersten kom til å reise
seg, og hvis ikke - hva kom til å skje med dama? Referat 2003.12.05 JULEBORD Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar S, Gunnar B, Gøran, Jan Cato, Leif og Petter. Pål var hjemme med sykt barn. Jan, Rune og Marius var på julebord med jobben. Til tross for stort frafall, ble det et svært hyggelig julbord også i år. Etter omstendelig planlegging av julebordskomitèen, Gribben og Obersten, ble årets julebord lagt til Cafè Isabella ved Alexander Kiellands plass.Etter en kort velkomsthilsen fra Obersten satte man i gang med årets julbordquiz. Quizgruppa hadde i år lagt seg på en ren filmquiz, til Legens store glede og Gurkans store fortvilelse. Legen stakk av gårde med seieren og Gurkan med en imponerende jumboplass. Klossen fulgte opp med en flott VM-fotball quiz. Etter en utrolig spennende straffesparkkonkurranse, var det Gribben som vant og slo Prokken på målstreken. Pettern og Prokken improviserte en allmenn (krig og jazz) quiz, hvor Legen nok en gang viste seg som den sterkeste. Resten av kvelden gikk bl.a. med til en altfor grov historie om Gribben og Tor Røste Fossen og til kåringer. Bernt Hulsker ble kåret til Fotballnorges mest forhatte spiller, tett fulgt av Jonny Hansen, Steven Lustü og Erik Hoftun. Referat 2003.12.11 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Pål. Marius var hjemme med familien. Rune var på konetur til Gøteborg. Jan Cato og Leif steppet inn Lagene:  PSV EINDHOVEN: Aleks,
Dag, Gunnar og Pål FC EINDHOVEN: Gøran, Jan, Jan Cato og Leif
Det var et nedbrutt og revansjelystent PSV som entret Phillipsstadion denne desemberkvelden. Det var bittert å bli utslått av Champions League etter å ha slått Deportivo La Coroña. For å unngå ny fadese ble det bestemt å legge om forsvarssystemet, til det nye og moderne "saltstøttesystemet". For å være på den sikre siden ble Miko Kavén plassert i mål og Kristen Vikmae på spissplassen. Det gikk som det måtte gå: FC dundret inn mål på mål fra distanse og spilte seg lekkert gjennom på en-touch gang på gang. PSV klarte å få inn noen ynkelige mål de også, bevares, men de var ingen match for et sprudlende FC. Dagens vakreste mål kom fra Der Bomber, som lekkert tok ned en ball på brystet, mens han på en snedig måte sto på foten til Prokken og hælsparket ballen i mål. Kampen endte hele 15-7 til FC Eindhoven. Sekta på sin side hadde byttet ut den hatske kritikken av Obersten med hånlatter og nidviser. "For en ynkelig fyr. Takk", het det i en uttalelse fra den kanten etter kampen. Referat 2003.12.18 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Leif og Pål. Marius var hjemme med familien. Rune slet med virus. Leif steppet inn Lagene:  CENTRAL
UNITED: Aleks, Dag, Leif og Pål KINGZ FC:
Gøran, Jan og Gunnar
Da skulle fotballåret 2003 avsluttes og hvor kunne det passe bedre enn på sagnomsuste Nez Zealand? Kingz møtte opp med en tynn stall, men tok alikevel føringen. Central var på hæla og Kingz var på hugget og da gikk det som det måtte gå: Kingz ledet 3-0. Det var nok mange som tittet i retning av Obersten. Skulle det gå som så mange ganger før? Kom han til å knuse Prokkens gamle tapsrekkerekord? Han så nok litt betuttet ut, men hadde alikevel ikke helt gitt opp. Og godt var det. Plutselig våknet Central og vartet opp med festfotball. Obersten førte an i en kontring og serverte ballen på perfekt tidspunkt til en måltørst Littj-Fatter som på nydelig vis plasserte ballen i Kingz-målet bak en utmanøvrert Gurkan. Central fosset videre og vips, så var ledelsen til Kingz utliknet. Central spilte videre og så veldig sterke ut. Kingz på sin side hadde mistet mye av intensiteten de hadde i starten. De virket noe slitne og det var en del mumling i skjegget på tribunene. Med ti minutter igjen å spille ledet Central 6-4. Skulle Obersten få en etterlengtet seier alikevel? Men Kingz hadde ikke gitt seg. De utnyttet et noe passivt og stillestående Central-forsvar og fikk inn en redusering og like etter smalt det igjen. Kingz hadde utliknet ledelsen og stillingen var 6-6. En uhyre spennende avslutning ventet. Sluttminuttene ble preget av Hawaii-fotball og sjanser foran begge mål. De siste 15 sekundene var noe av det mest begivenhetsrike sekundene man har sett på en fotballbane. Gribben fikk med seg ballen foran Central-målet, men selv om ballen trillet langs streken, maktet han ikke å få ballen i mål. I stedet kontret Central. Loffen fosset frem på venstresiden. Littj-Fattern fulgte med på høyresiden og trakk vekk en forsvarspiller. Dette ser Loffen og kliner til. Ballen dundrer i stanga og spretter ut til Gribben som kommer alene med Prokken. Han har sjansen til å avgjøre men for sent. Dommeren blåser av og kampen ender 6-6. Referat 2004.01.08 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Pål. Marius var i tenkeboksen. Rune var på kånferanse. Gøran og Leif steppet inn. Lagene:  FC
TIROL INNSBRUCK: Aleks, Dag, Leif og Pål FC WACKER TIROL: Gøran, Jan,
Jan Cato og Gunnar
2004 startet som 2003 sluttet, med nesten identiske lag som i Auckland. Sigurd Pettersen koste seg stort på tribunen (det var selvsagt ikke fordi han skulle hjem til Norge at han droppet neste verdenscuprenn) og kunne se at Liverpool-supporterne på Wacker gå opp i ledelsen. Tirol hang med en stund, men ble etterhvert mektig slitne. Gurkan viste seg fram med noen strålende redninger. Den gutten sto nok en del i mål på Sparta-treningene i gamle dager også skulle vi tro. Når Littj-Fattern i tillegg slet med en vond mage, skulle det vise seg å bli svært vanskelig. Wacker vartet opp med flott og smart spill. Ved en anledning var Klossen slu nok til å finte en prat med Pettersen på tribunen, slik at Prokken ble uoppmerksom og Gribben kunne score enkelt fra langt hold.. Wacker seg i fra. Tirol mistet motet og humørspillerne Klossen og der Bomber fikk vann på mølla. De sprudlet og målene rant inn i Tirol-buret. Obersten prøvde desperat å få opp stemningen i Tirol-laget, med den morsomme "Se hvor hardt jeg kan sparke ballen i bakhodet på Littj-Fattern"-leken, men lite nyttet. Heldigvis for Tirol sin del fikk Littj-Fattern luftet tarmene og klarte å pynte litt på resultatet. Han var faktisk den eneste på Tirol som klarte å score. Wacker var overlegne og vant 15-5. Den østerrikske avisa Innsbrucker Tirol Zeite am Welt mente resultatet var uretferdig. "FC Tirol spilte i kraftig motvind hele kampen og dommeren var korrupt.", het det på lederplass. Referat 2004.01.15 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Marius og Rune. Jan overtok leilighet, Jan Cato var kokos i skulderen og Pål hadde sjuk familie. Gøran steppet inn. Lagene:  BSC YOUNG BOYS:
Aleks, Marius og Rune FC BERN: Dag,
Gøran og Gunnar
Begge lag sliter for tiden med tynne staller og kampen ble til en viss grad preget av dette. Det var viktig å spare på kreftene og for all del unngå skader. Bern spekulerte litt i dette og prøvde fra starten av å skyte i stykker Young Boys-laget. Prokken åpnet ballet denne gangen og for en måte han gjorde det på! Han kom alene mot Gribben. Gribben virket sikker og proppfull av selvtillitt, men det brydde Prokken seg lite om. Han vartet opp med en av de flotteste Krakow-fintene vi har sett noen gang. Gribben gikk rett på og åpnet luka på vidt gap. Et klokkereint treff ekspederte ballen i mål og Young Boys ledet 1-0. Hele stadion jublet faktisk. Når man ser sånne kunststykker er det samme hvilket lag man holder med. Bern lot seg ikke knekke av showfotballen, men satte igang et stormløp mot Young Boys-målet. Obersten serverte ballen på sølvfat til Gribben som scoret nydelig. Obersten på sin side jaget en ball foran mål og fikk pirket ballen inn. Bern ledet an i løpet og lå et hestehode eller to foran. Begge lag begynte å bli slitne og det ble litt sparsommelig med sjansene. Prokken hadde noen drusere i treverket, men det ville seg ikke helt. En som hadde marginene på sin side var Obersten. Fra skrått hold fikk han sendt unna et skudd som ble dømt inne, men som det er fullt mulig å hevde at det muligens ikke var det. Vi vil aldri få vite det. Kampen ebbet sakte men sikkert ut og FC Bern vant 6-4. Referat 2004.01.22 Oppmøte: Alex, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Marius, Pål og Rune. Dag var i Køben med dama. Jan Cato var på reklamefylla. Leif og Ole steppet inn. Lagene:  KALMAR
AIK: Gunnar, Leif, Pål og Rune KALMAR FF: Aleks, Jan, Ole og Marius
Lillebror AIK begynte best og ledet 3-0 etter kort tid. Da bestemte Reven Jan seg for å satse på et taktikk stunt av godt gammelt merke. Ali's "Rope a Dope" i jungelen kan gå å dusje. Janna begynte å fiske. Normalt sett er dette en taktikk som svært ofte faller i fisk, men ikke denne gangen. AIK hadde sjansen til å punktere kampen, men de klarte ikke å score. For Kalmar FF sin del derimot så det ut til å løsne. Rocke-Marius og Gamle-Bruun vartet opp med stort spill og enorm innsats. Plutselig var stillingen 8-3 favør Storebror. Mot slutten av matchen begynte Loffen å våkne, men det hjalp lite når resten av laget sto i dusjen. Sluttresultatet ble 9-7 favør Kalmar FF. Referat 2004.01.29 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius og Rune. Pål var på styremøte eller lignende i barnehagen. Gøran steppet inn. Lagene:  SINGAPORE ARMED FORCES FC:
Aleks, Gunnar, Jan og Gøran GEYLANG
UNITED FC: Dag, Jan Cato, Marius og Rune
Stemningen var på topp i denne historiske kampen. Hundre kamper med referat er ikke småtteri. Gribben har personlig møtt opp i 93 av dem tett fulgt av Prokken på 91. Imponerende! Det ble en jevn og spennende match, hvor spillet bølget og publikum koste og frydet seg. Klossen var giftig i åpningen og noterte seg i målprotokollen. SAF var ikke borte de heller og briljerte med artige kombinasjoner foran mål, selv om det ikke alltid ga tellende resultat. Lagene fulgte hverdandre tett og ca midtveis var stillingen 3-3. Kampen sto og vippet da Obersten fosset fram på høyre flanke. Ballen spratt godt, Obersten dempet ballen på brystet og klinket til på hel volley - BANG - i kassa. Obersten brøt ut i hemningsløs jubel. Han ble faktisk så utslitt av dette at han ble plassert på benken en stund for at han ikke skulle falle om og dø. Like etter var det Klossens tur. Han fosset også fram på samme flanke og sendte Geylang opp i en 5-3 ledelse. Skulle den holde helt ut? Lenge så det sånn ut, men brått så skjedde det noe. Der Bomber kom alene med Oksen mot Geylang-buret som flere ganger før i kampen. Han hadde sjansen til å redusere, men det ville seg ikke. Det ble et lite opphold i kampen da Der Bomber og Oksen så seg nødt til å ha en saklig liten diskusjon om akseptabel oppførsel slike situasjoner. Det var mange gode argumenter på hver side, bl.a. "jævla homo" og "jævla idiot". Det så ut som denne situasjonen tente Der Bomber. Der han tidligere i kampen ikke hadde vært spesielt god venn med ballen, var han nå på sitt aller giftigste. Geylang hadde ingenting å stille opp med og SAF puttet på 4 strake mål, tre av Der Bomber. Der Bomber satt sluttresultatet til 7-5 i favør Singapore Armed Forces egenhendig og fikk med seg matchballen hjem. Referat 2004.02.05 Oppmøte: Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato, Leif, Ole, Pål og Rune. Alex var syk. Marius var i skogen. Leif og Ole steppet inn Lagene:  BOSTON BULLDOGS:
Dag, Gunnar, Pål og Rune NEW ENGLAND
REVOLUTION: Jan, Jan Cato, Leif og Ole
Stor var gleden da gutta på båten over så at Gamleballen hadde bestemt seg for å ta en siste tur med gjengen. " Det blir litt som i gamle dager", kom det gråtkvalt fra Oksen. Vel framme var alle gode følelser lagt bort og ballen fikk gjennomgå som så mange ganger før. Revolution fikk inn det første målet før Obersten hadde fått på seg skoene en gang. Bulldogs svarte og var skrekkelige gode en periode. De førte kampen og imponerte med disiplinert forsvarsarbeid og giftige kontringer. Obersten var litt svekket pga lettere sykdom, men resten av laget kjempet som løver. De ville ikke la seg slå, uansett hvor mange trøkker de måtte tåle. Oksen fulgte opp innsatsen fra sist gang, denne gang med Klossen som motdebatant. Littj-Fattern fikk seg en smell i nøttene. Gribben på sin side var giftig foran mål som vanlig og til og med Obersten scorte (med venstreslegga så klart). Når de i tillegg fikk hjelp fra Klossen, virket det som om dette skulle bli lett match. Bulldogs lå godt foran i målprotokollen før Revolution fikk sving på sakene. De knappet sakte, men sikkert innpå og med fem minutter igjen var ledelsen knappet ned til tre mål. De ga seg ikke med det, men fosset videre framover. Nervene la seg tykt utenpå Bulldogene. Skulle seieren ryke i siste sekund? Det var igjen under et minutt da Revolution reduserte til 9-8. De hadde initiativet nå og all fokus for Bulldogene var å få ballen unna. Sekundene rant unna, ikke fort nok for Bulldogene, men muligens for fort for Revolution. I sluttsekundene var det Revolution som hadde ballen. Klossen førte an på venstre flanke og så ut til å planlegge et skudd. Før han fikk utført det blåste dommeren av kampen og da hjalp det lite at ballen gikk i mål da skuddet kom. Kampen var over og Bulldogs hadde vunnet knepent 9-8. Referat 2004.02.12 Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif, Pål og Rune. Alex var syk. Marius var borte. Leif og Gøran steppet inn Lagene:  CLIFTONVILLE
FAC: Dag, Leif, Pål og Rune LINFIELD
FC: Gunnar, Gøran, Jan og Jan Cato
Endelig var FFC tilbake i Belfast. Det var stor skepsis i spillergruppa pga de skandaløse forholdene ved siste korsvei, men det viste seg å være helt ubegrunnet. Forholdene på The Oval var helt upåklagelige. Stemningen ble med ett høyere og når Gribben dro fram Nykula, var stemningen rett og slett på topp. Som så ofte før stilte det ene laget med en tilnærmet Liverpool-rekke. Denne gangen var det Linfield som var i de rødes klær og det så tidlig ut som det skulle gå veien for det laget. De gikk raskt opp i ledelsen og ingenting var vel mer passende enn at det var der Bomber som puttet det første målet med den nye kula siden det var han som avsluttet med Gamlekula. Linfield fosset fram og ledet med ett 4-0. Cliftonville hang med hodet, men nektet å gi opp. De reiste seg mesterlig og fikk endelig hull på byllen. De knappet kraftig inn på forspranget og det var spenning i kampen igjen. Da Cliftonville endelig hadde fått kontakt, startet Linfield-maskineriet igjen og det stopper som kjent ikke før det er scoret fire mål. Etter en periode med mange tette dueller og mye knall og fall, var Linfield oppe i en 8-5 ledelse og Cliftonville hang igjen med hodet. Etter en kort hodehenging, mannet Cliftonville seg igjen opp og knappet inn på forspranget nok en gang. Linfield var på hæla og den komfortable ledelsen var nå blitt til en knapp 8-7 ledelse. Kampen sto og vippet og utfallet var meget usikkert. Det måtte noe spesielt til for å avgjøre denne kampen. Og det spesielle denne gangen var ...... KLOSSEN! Noen må ha puttet en rakett i rompa på han for plutselig var han ikke til å stoppe. Det ble tunnel og atter tunnel og sannelig vartet han ikke opp med en flott lobb også. Cliftonville hadde ikke noe å stille opp mot et sånt fotballvidunder og resignerte totalt. Linfield stakk av med seieren med sifrene 11-7. Referat 2004.02.26 Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Jan Cato, Leif og Rune. Gunnar var i Canada. Jan var syk. Marius var borte. Pål var og sov i Gøteborg. Leif og Gøran steppet inn Lagene:  FC
SHERIFF TIRASPOL: Dag, Gøran og Jan Cato FC
TIRASPOL: Alex, Leif og Rune
Moldova er et utarmet fotball-land og begge lag stilte til avspark med tomme innbytterbenker. Her gjaldt det om å unngå skader og benytte seg av avbrudd i spillet for å få roet seg ned og inntatt væske. Begge lag virket ivrige på å vise seg fram og det var full innsats og tendenser til godspill. Sheriff kom best igang etter noen jobbemål fra Klossen, men Tiraspol hang med. De benyttet seg av et noe passivt Sheriff-forsvar og fikk inn noen lekre langskudd. De var heller ikke fremmede for kløkt, noe de viste da Prokken lusket fram på høyrevingen, mottok en perfekt pasning og plasserte den forbi Obersten med et lekkert skudd. Alikevel var det Sheriff som lå hestehodet foran i målprotokollen, mye takket være en målkåt Klossen. Han scoret på både tenkelige og utenkelige måter. Her var det suverene enkeltmannsprestasjoner, jobbemål og flaksemål om hverandre. Han var i storslag og etter seks Sheriff-scoringer, var han den eneste som var notert som målscorer på Sheriff. Obersten og Gurkan hadde alikevel en del av æra. Her var det jobbing og sliting, pasninger og defensiv oppofrelse i massevis. Noen var kanskje redde for at det skulle ende med forferdelse da Obersten og Oksen var involvert i en durabelig fight, men det gikk bra og det var ingen sure miner i etterkant. Mot slutten av kampen fikk Obersten også lurt inn et mål mellom beina på Oksen. Det siste målet var det Gurkan som sto for. Sheriff vant 9-4 med hele sju mål fra Klossen altså. Kampens store spiller uttalte til media etter kampen: "Joa, det er alltid moro å score mål, men det viktigste er at laget vinner. Hele laget sto på for denne seieren - en skikkelig lagseier. Dette var moro!" Referat 2004.03.04 Oppmøte: Alex, Dag, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Pål og Rune. Gunnar var i Canada. Gøran steppet inn Lagene:  SK SLOVAN
BRATISLAVA: Alex, Dag, Gøran og Marius ASK INTER SLOVNAFT: Jan, Jan Cato, Pål
og Rune
Det ble en åpen og spennende kamp i Bratislava. Inter kom best i gang. Slovan på sin side så pussig tafatte ut og supporterne deres var en smule bekymret på tribunen. Det ga seg fort og Slovan fikk hentet inn ledelsen Inter hadde skaffet seg. Herfra og ut skulle det bli kamp. Inter imponerte stort i alle lagdeler. Der Bomber var litt rusten etter en lang periode etter matchtrening, men serverte likevel noen lekre detaljer og dirigerte angrepsspillet med sedvanlig pondus. Klossen fosset fram og var nærmest usoppelig. Littj-Fattern hadde vilt seg i form og var et konstant uromoment for Slovan-forsvaret. På Slovan-laget er det naturlig å trekke fram Fattern. Mannen var sterk delaktig i Slovans opphenting og noterte seg flittig i målprotokollen. Obersten var også framme og puttet på to goller og sendte atpåtil Slovan opp i ledelsen. Inter var nærmest rystet og humøret sank noen hakk. Inter samlet seg og utlignet. Stillingen var 7-7 og alt kunne skje. Da var Obersten uheldig (og dårlig vil noen hevde) med en upresis pasning til Fattern. Klossen var farlig frampå for å stjele ballen og ballen trillet mot det åpne Slovan-målet. Obersten prøvde desperat å avverge, men tuppet ballen rett i buret. Inter ledet og fulgte opp med et nytt mål. Slovan jaktet desperat på redusering, noe de også klarte, men for sent. Sekunder etter reduseringen lød sluttsignalet og Inter hadde vunnet 9-8. Referat 2004.03.11 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Pål. Rune slet fortsatt med helen fra bataljen i Bratislava. Marius fikk ikke tid. Gøran og Leif steppet inn Lagene:  FK ZALGIRIS
VILNIUS: Dag, Gunnar, Jan og Jan Cato KASK FK GELEZINIS VILKAS:
Alex, Gøran, Leif og Pål
Etter en liten debatt om hvem som var hvem kom kampen godt i gang. Det var flere av spillerne som hadde latt seg inspirere av Zidane på tv dagen før og kampen til dels preget av overdrevne ambisjoner og feilslåtte finter. Det var også noen som lyktes, så publikum fikk oppleve noen lekkerbiskner og var storfornøyde. Zalgiris kom best i gang og rykket kraftig i fra. Om det ikke var kattens lek med mus, så var det iallefall kattens lek med en katt som var mye mindre, for å si det som Knut Th. Gleditch. Hele Zalgiris storspilte og målene rant inn i Gelezinis-buret. De få målene som kom i Zalgiris-buret, ble sett på som rene arbeidsuhell og Zalgiris forventet seg en parademars resten av kampen. Men kampen fikk et omslag. Zalgiris-spillerne ble hovmodige og Gelezinis viste styrke og moral. Selv om Zalgiris ledet 6-3 ga de aldri opp. De reduserte til 6-4, så til 6-5 og sannelig klarte de ikke å utligne også. Stillingen var 6-6 og Gelezinis var for alvor inne i kampen igjen. Zalgiris ble smertelig kalr over at man aldri kan slappe av og tro at ting går av seg selv. Resten av kampen ble en nervepirrende afære. Ingen av lagene våget å ta store sjanser. Her kunne den minste feil få katastrofale følger. Plutselig åpnet muligheten seg for Zalgiris. Gribben fikk tak i ballen og fosset fram på høyre flanke. Han fikk med seg Obersten på et kvalitativt løp og vips så var det to mot en. Gribben var kald og ventet til akkurat riktig øyeblikk og spilte ballen nydelig over til Obersten som kunne dundre ballen i mål. Det var ennå lenge igjen av kampen og Gelezinis hadde langtfra gitt opp, men på tross av gode skudd og fete sjanser ville det seg ikke og Zalgiris vant 7-6. Referat 2004.03.18 Oppmøte: Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Marius, Rune og Pål. Alex var opptatt med å skrive ting på polsk. Gøran steppet inn Lagene:  MILLONARIOS: Dag, Jan, Marius og Rune INDIPENDIENTE SANTA FE: Gunnar,
Gøran, Jan Cato og Pål
Bedre ble det ikke da Oksen tråkket kraftig til i en duell med Gribben. Han tråkket faktisk så kraftig til at han fikk veldig vondt i helen som han skadet i oppgjøret i Bratislava.. Oksen måtte sette seg på benken for å komme seg, men ble sporenstreks kidnappet av noen tilskuere som krevde millionbeløp i løsepenger. I og med at lommebøken til millionærene lå igjen i garderoben måtte Millionarios fullføre kampen med tre mann. Det vites ikke hva som skjedde med Millionarios fra det tidspunktet. Kanskje var det det at de hadde ingenting å tape og presset forsvant totalt? Sant er det ihvertfall at de kjempet seg inn i kampen igjen. Der Bomber tok fram litt magi, som nesten resulterte i mål. Kun litt frenetisk tripping fra Klossens side hindret Obersten å ekspedere ballen i mål. Like etter dundret Der Bomber ballen inn i målet. Fattern fulgte opp med et nydelig skudd og Indipendiente-gutta begynte å bli nervøse. Opphentingen fortsatte og Fattern og Der Bomber scoret jevnt og trutt. Da Der Bomber dundret inn reduseringen til 6-5 øynet de muligheten for et uavgjortresultat. Indipendiente holdt imidlertid stand og kampen ebbet ut til en 6-5 seier til Indipendiente. Referat 2004.03.25 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif og Pål. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde vondt i hælen denne gangen. Gøran og Leif steppet inn Lagene:  TYSKLAND: Alex, Gunnar, Jan Cato og
Leif NEDERLAND: Dag, Gøran,
Jan og Pål
For første gang i FFCs historie ble det spilt landskamp. I anledning 30-årsdagen til Gribben måtte det noe spesielt til og valget falt på hatoppgjøret Tyskland vs Nederland. Åsted for dramaet var Koning Boudewijn Stadion i Brüssel, noe det belgiske folk åpenbart ikke satte pris på. Før kampen hadde nemlig banen blitt bombadert av grus og singel og kampstart måtte utsettes til man hadde funnet fram kost og feiebrett. Det ble en meget jevnspilt kamp mellom de to rivalene. Spillemessig var det mye vakkert å se. Der Bomber viste frem skuddfoten sin, men denne gangen i Nederlands farger. Skuddet var så hardt og velplasser at gamle Ronald Koeman fikk tårer i øynene. Prokken hadde kanskje dagens mål da han tok et framspill ned på brystet og klinka kula i mål. Den eneste som ikke var helt fornøyd var Klossen, men det skyldtes at han måtte spille for Tyskland. En som ikke hadde problemer med å trekke den stolte tyske drakten over hodet var jubilanten. Gribben storkoste seg og virket absolutt ikke tynget av alderen. Det svingte voldsomt i hvem som hadde initiativet i kampen. Tyskland ledet lenge, men Nederland reiste seg og knappet raskt innpå. Som mange ganger før viste det seg at en opphenting krever krefter og Tyskland var igjen det sterkeste laget mot slutten. Sluttresultatet ble 10-8 favør Tyskland. Referat 2004.04.01 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan Cato og Leif. Jan var på aksjefylla. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Pål hadde sykdom i familien. Gøran og Leif steppet inn Lagene:  FK CRVENA
ZVEZDA: Alex, Gøran og Jan Cato FK
OBILIC: Dag, Gunnar og Leif
En som hadde mye å bevise i dag var den eneste godt over 30. Gribben "RS" Sønsteby var ikke bare tynget av alderen, men i aller høyeste grad av et vannvittig mediakjør og skumle beskyldninger. Det virket som om publikum hadde fått det meg seg også. Det var nemlig lattermilt på tribunene hver gang Gribben fikk ballen. Det var Røde Stjerne som kom best i gang. Klossen utnyttet en feilpasning, så en åpning og satte ballen i åpent mål fra langt hold. Klossen fulgte opp med en suser fra skrått hold like etter, før han kopierte førstemålet sitt. Røde Stjerne ledet 3-0. Obilic var litt iriterte og følte at de hadde sloppet dem litt for lett til. Obilic hevet seg og fikk satt i gang spillet sitt. Det var mange fine kombinasjoner og en del harde, men ikke alltid velplasserte skudd. Alikevel slet de med å få hull på byllen. Røde Stjerne var dyktige til å forsvare seg, men merket trykket grundig. De sank lavere og lavere på banen og nektet Obilic rom foran mål. Etter som kampen gikk sin gang klarte Obilic å få lurt inn noen mål, men Røde Stjerne hadde ikke sagt sitt offensivt heller. De var farlige på kontringer og Obilic kunne aldri slappe av. De gjorde såklart det alikevel, f.eks rett etter at de endelig hadde klart å utligne og stillingen var 4-4. Klossen satte i gang det fryktede Røde Stjerne angrepet. Ballen ble spilt til en Prokk i høyt tempo, som på en-touch sendte den på tvers til Gurkan som kom på et kvalitativt løp. Gurkan og dudret ballen i mål. Fem sekunder etter utligningen ledet Røde Stjerne igjen. Obilic presset på igjen og klarte sannelig ikke å score på nytt. Kampen ebbet ut og det endte uavgjort 5-5. Referat 2004.04.02 EKSKURSJON TIL FOTBALLMUSEET OG NORGES FOTBALLFORBUND Vert og hovedperson: Per Ravn Omdal Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato, Leif, Petter, Pål, Rune og Stian. Opplegg for kvelden:
Det var elleve forventningsfulle og spente eksursjonsdeltagere som møttes på Burger King på Ullevål Stadion denne fine fredags ettermiddag. Nesten alle ledd av FFC-organisasjonen deltok: spillerne, ledelsen, innbytterne og Sekta. Det var bare det medisinske støtteapperatet som glimret med sitt fravær. Legen var desverre opptatt med en konferanse innen barnemedisin. Per Ravn Omdal møtte guttene utenfor Fotballmuseet og tok alle i hånda. All nervøsitet var forsvunnet og bare glede og oppspilthet gjenstod.
Referat 2004.04.15 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan Cato, Leif og Pål. Jan var på TEATER MED JOBBEN!!! Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Gøran og Leif steppet inn Lagene:  TVEITA IL:
Alex, Gøran og Leif TEISEN IF:
Dag, Gunnar, Jan Cato og Pål
Teisen derimot virket sterke. obersten åpnet ballet med et herlig prikkskott forbi Prokken i Tveita-buret. Littj-Fattern fulgte opp med en fin lobb og Teisen nærmest stormet ifra i målprotokollen. Klossen sprudlet og RS-Gribben hadde midlertidig lagt fra seg RS-tendensene i garderoben. Mest imponerende var vel likevel Littj-Fattern. Med stor innsats defensivt, stjal han ballen fra Tveita ved en rekke anledninger og bidro aktivt til at Teisen fikk et par lettkjøpte, men elegante mål. Halveis var stillingen 8-1 til Teisen. Var alt håp ute for Tveita? Ville de legge seg ned å dø som de ynkelige hundene de hadde stått fram som i den første halvtimen? Neida! Tveita reiste seg og utviste en moral som noen og enhver hadde fått klump i halsen av. De spilte seg gjennom Teisen laget og scoret elegant en rekke ganger. Stillingen ble etterhvert 8-5 før Gribben og Obersten vartet opp med kveldens flotteste angrep og ordnet 9-5 til Teisen. Tveita ga seg ikke og krøp nærmere og nærmere Teisen. Teisen fikk puttet på noen til, men ble mer og mer usikre og da Prokken avverget et skudd fra Littj-Fattern som spratt i veggen og i mål var spenningen til å ta og føle på. Heldighvis for Teisen var det for seint for Tveita. Kampen endte med en knapp 11-9 seier til Teisen. Referat 2004.04.22 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Jan, Jan Cato og Leif. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Pål var opptatt med barnefødsel. Leif steppet inn Lagene:  DJERV 1919:
Gunnar, Jan og Leif SK HAUGAR: Aleks, Dag og Jan
Cato
Etter den starten kunne det bare gå en vei og Haugar kastet seg rett i føringen. Klossen var glimrende og puttet på mål etter mål. Spesielt var det en tendens til at det ble mål når Gribben sto bakerst. Han hadde nok andre ting i tankene. Prokken storspilte han også og hadde blant annet et lekkert mål med flott hodespill. Obersten bidro på sin måte, med jobbing og sliting og en rekke skudd på mål med venstrebeinet. Flott innsats, selv om det ikke ble noen mål. Djerv slet lenge med den dårlige starten og lå godt bak i leksa. En periode lå de under hele 8-2. Det kom seg mot slutten og det ble en del lekre angrep og fikse kombinasjoner. Det nyttet lite alikevel og Haugar vant 10-6. Referat 2004.04.29 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Jan Cato og Pål. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Gøransteppet inn Lagene:  FC
MOSKVA: Gøran, Jan, Jan Cato og Pål  PVF CSKA MOSKVA: Aleks, Dag og
Gunnar
Det virket det lenge som om de kom til å gjøre også. FC Moskvas første mål ble raskt og kontant svart på av Obersten som fikk en perfekt pasning fra Gribben. Gribben var giftig frampå flere ganger og fikk blant annet lurt Gurkan ved en anledning. Lagene fulgte hverandre til 2-2. Da begynte kampens store profil å markere seg for alvor. Klossen har perfeksjonert sin finte og brukte den aktivt, for ikke å si proaktivt i en mot en situasjoner en rekke ganger. FC Moskva rykket i fra for aldri å se seg tilbake. Det var nettopp i en mot en og to mot to situasjoner man så forskjell på lagene. CSKA fikk muligheten en rekke ganger, men misbrukte den som oftest. Da fulgte gjerne FC Moskva opp direkte med kontring, som oftest med scoring som resultat. Kampen fortsatte i det mønsteret tiden ut og FC Moskva dro i land seieren med resultatet 10-5. Klossen virker ustoppelig med ti kamper på rad uten tap (ni seire og en uavgjort). Referat 2004.05.06 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Fredrik, Ole og Sigmund. Jan og Jan Cato spilte første serierunde for Teisen 2. Pål hadde foreldremøte i barnehagen. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Ole, Fredrik og Sigmund steppet inn. Lagene:  FK
HAUGESUND: Gunnar, Aleksander og Sigmund  VARD HAUGESUND: Ole,
Dag og Fredrik
Tidenes største mannefall var forspillet til denne bataljen i Haugesund. Fem faste medlemmer meldte av ulike grunner forfall og de to ivrigste innbytterne Gurkan og Loffen kunne heller ikke. Resultatet ble at Gamle-Bruun ble hentet inn samt to debutanter fra Kristiansand, Fredrik og Sigmund. Sigmund er til vanlig medlem av Gribbens RS-klubb og kom som ventet litt for sent etter en hyggestyund med Haugesunds RS-miljø. Gamle-Bruun var den første til å score etter et blokkert skudd fra Haugesund. Lagene fulgte hverandre tett med Vard hestehodet foran. Vard slet med skader: Gamle-Bruun tråkket nesten over flere ganger og Fredrik hadde strekk/krampe i låret. Haugesund klerte å redusere til 5-5 og kampen var helt åpen. Da meldte Fredrik seg på igjen. Han hadde flere ganger tidligere imponert med en god skuddfot. Ballen ble tredd mellom beina på en hjulbeint Gribb en rekke ganger og ble dagens toppscorer. Prikken over i-en ble 6-5 målet som også ble seiersmålet. Vard vant 6-5. Referat 2004.05.13 Oppmøte: Alex, Dag, Gunnar, Gøran, Jan, Leif, Ole og Pål. Jan Cato var blitt herjet med av Legen. Marius var opptatt i Moss. Rune hadde fortsatt vondt i hælen. Gøran, Leif og Ole steppet inn. Lagene:  SPORT LISBOA E
BENFICA: Gunnar, Aleksander, Ole og Pål SPORTING CLUB DE PORTUGAL: Dag,
Gøran, Jan og Leif
Da var sesongens siste oppgjør her og hva var vel mer passende enn Estadio de Luz, åstedet for finalen i det kommende Europamesterskap i Fotball. Desverre var avslutningen uten Klossen, Oksen og Fattern, men humøret var på topp hos samtlige alikevel. Sporting kom best i gang og det var Obersten som var den første til å score etter en perfekt pasning fra Der Bomber. Obersten spilte for første gang på mange år uten ankelstøtte og etter scoringen virket han smørblid og fin. Sporting fulgte opp med mye fint spill og noen scoringer til før Littj-Fattern utnyttet rot og nonsjalant forsvarspill og fikk redusert til 3-1. Sporting var helt klart det dominerende laget. Loffen løp rundt og smilte, Obersten puttet på et mål til, Der Bomber og Loffen serverte lukefest og Gurkan storspilte. Hos Benfica sto det dårligere til. Riktignok serverte Gamle-Bruun sine sedvanlige skateboardtriks og Littj-Fattern imponerte med godt defensivt arbeid men det hjalp lite. De hadde nemlig store problemer med å finne veien til nettmaskene. Ikke engang Krakow-finta til Prokken hjalp og Littj-Fattern lå nok å vrei seg om natta over de forspilte sjansers kveld. Stort bedre gikk det ikke når Gribben måtte forlate banen 15 minutter før kampslutt. Han hadde en RS-trening å rekke og da får sesongavslutning være sesongavslutning. Kampen og sesongen gikk mot slutten og Sporting vant 10-3. Etter 34 kamper topper Gribben tre tabeller (poeng, seire og lagmål), Klossen tre tabeller (poeng per kamp, seier per kamp og lagmål per kamp) mens Obersten stakk av den kanskje jeveste tabelltoppen av de alle: antall kamper spilt. Med kun to forfall (en sykdom og en tur til Køben) er han den soleklare vinner av Ivrigprisen. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
