EN TUR TIL KRAKOW
presentert av
Obersten(19.04.2004)
Etter en høflig forespørsel til
Prokken har Obersten fått låne Reiseliv-siden til et lite reisebrev
fra hans påsketur til Krakow.
Vaktmesteren hadde dratt ned to
dager før meg med sin gode venninne Vodka-Venke (forklaring på
navnet kommer senere) for å besøke en tredje venninne Monika som
for tiden bor i Krakow. Dagen etter kom Øystein, så det var en god
og munter gjeng på fire nordmenn i Krakow da Obersten dro avgårde
til Gardermoen langfredag ettermiddag.
Flyet til Warzawa gikk ti over
sju og Obersten var ute i god tid. Han så for seg en del venting på
Gardermoen og i Warzawa der han skulle ta flyet videre til Krakow. Sånn
gikk det ikke.
LOT Airlines hadde nemlig blitt overlumplet av
påsken og kanselert det oppsatte flyet siden det var langfredag. Dette
hadde de unnlatt å fortelle noen av passasjerene og i tillegg unnatt
å fortelle unnlatelsen til SAS som hadde ansvaret for innsjekkingen.
Resultatet var at Obersten og to polakker som kun skulle til Warzawa ble
stående ganske rådville på en påsketom flyplass. Den
ene polakken visste alikevel råd og fikk kranglet seg på et fly til
München for å bytte til Warzawa derfra. Obersten fikk kastet seg
på samme fly og den andre polakken ble dratt med i dragsuget. uten
å vite helt hva som skjedde.
Flyet til München skulle lette
om ti minutter så Obersten og polakkene ble kastet på en liten bil
med sirener som såvidt klarte å passerere tax-free butikken
før den ankom flyet til München. De to polakkene var nå
såre fornøyde, men for Obersten var det nå problemene
begynte. Han fikk såvidt tid til å gi melding til de fire muntre i
Krakow, som straks begynte å sjekke togtider fra Warzawa til Krakow og
drikke øl, White Russian og, skulle det vise seg,
Vodka.
Problemet var nemlig at Flyet fra München skulle lande ti
minutter etter at det siste flyet til Krakow skulle lette. Det er gode
togforbindelser på strekningen, men desverre ikke om natta. Hva som kom
til å skje med Obersten var dermed uklart. Skulle han ta en taxi til
Krakow, eller var han nødt til å overnatte i Warzawa. De fire i
Krakow var naturligvis veldig bekymret og bestemte seg for å droppe
middagen til fordel for mer alkohol.
Nå viste det seg imidlertid
at det polske folk er et hjelpsomt folk og at den ene i Oberstens
reisefølge fikk kommunisert Oberstens problem til flykapteinen. Han
kontaktet flykapteinen på flyet til Krakow og de ble enige om at flyet
skulle vente på Obersten hvis det ble noen forsinkelser på den
avgangen - noe det viste seg at det ble.
Obersten var glad og lettet.
Siden Vaktmestern hadde unnlatt å fortelle at hun alikevel hadde tatt med
seg mobiltelefonen sin, falt valget på Vodka-Venke. Tekstmelding om at
det nå så ut som om Obersten alikevel kom seg til Krakow den
kvelden ble besvart at Vodka-Venke, som nå hadde lagt grunnlaget for
navnet sitt med tre Vodka-shot, med meldingen: Jeg er full og vil hjem.
Obersten ble noe fortvilet over den noe kjølige
tilbekemeldingen og prøvde å ringe Monika mens han ble lempet
gjennom Warzawa flyplass. Der var tonen en annen og Monika trodde det var noe
nachspiel på gang. Hun skulle sende adressen til nachspielet på
sms.
Vel framme på flyplassen i krakow var det ingen meldinger som
tikket inn på Oberstens telefon. Det var heller ingen som svarte på
Oberstens gjentatte forsøk på å ringe. Usikker på hva
som kom til å skje, satte han seg inn i en taxi og kjørte mot
gamlebyen - fortsatt ingen svar å få. Etter litt fortvilet leting
etter hotellet, fikk han endelig tak i Monica som geleidet han til hotellet.
Etter endel misforståelser og bekreftelser på at vodka slettes ikke
hjelper på komunikasjonsevnen kom Obersten endelig inn på rommet
sitt hvor en trøtt Vaktmester møtte han med en vodkadunst fra en
annen verden. Vaktmesteren var gledelig overrasket, siden Vodka-Venke ikke
hadde klart å videreformidle at Obersten kom seg på flyet til
slutt. |
 |
| Resten av turen foregikk nesten uten uhell og alle var enige
om at de hadde hatt en fin tur. |
Obersten kom seg fram til slutt og kom
raskt inn på samme spor som de andre. |
SINGAPORE
(29.01.2004)
Etter en periode med heller laber fortellerlyst har jeg
gjenfunnet gleden i å formidle noe av min kunnskap om verden og stedene
vi besøker. Jeg er klar over at vi akkurat har vært der, men jeg
velger likevel å berette litt om Singapore. Dette fordi de fleste
markerte jubileumskampen i så stor grad at vår tid på
øya neppe ligger dypt i FFC-medlemmenes minne. Så, etter lang tids
fravær har jeg gleden av å igjen presentere et reisebrev fra FFCs
nedslagsfelt:
Historie
Hovedstaden Singapore i republikken
Singapore, er den største byen i landet. Skillet mellom byen og landet
har etter hvert praktisk talt blitt borte da byen har vokst over nesten hele
øya. Øya Singapore har vært kjent for skipstrafikk så
tidlig som det 3. århundre og det har brakt handelsmenn fra Kina, Arabia
og Europa hit.
Viktige hendelser som har hatt innvirkning på
landets planlegging er opprettelsen av det britiske Ostindia-kompani i 1891.
Britene sikret tillatelse fra malayiske herskere og etablerte en handelsstasjon
på øya. Med fri handel og immigrasjon ble handelsstasjonen en
suksess. Under 2. verdenskrig, fra 1942 til 1945, var Singapore under japansk
okkupasjon. Et resultat av denne okkupasjonen var at elektrisitet-, gass-,
vann- og telefonnett forfalt.
Overbefolkning førte til at
tusener av husokkupanter bodde i skur og dødstallene ble fordoblet siden
før krigen. Mellom 1965 og 1987 ble en kystsone (over 50 kilometer lang)
utbygget ved å fylle igjen sump og grunt vann. Sørøst
Asia's største industriområde, Jurong ble etablert her. Mer enn
300 fabrikker, dypvannskai og flyplassen, Changi International Airport ble
bygget i dette området.
Befolkning og folkeslag
Som by
har Singapore et innbyggertall på ca. 4,3 millioner. Landet har fire
offisielle språk; mandarin, malayisk, tamilsk og engelsk. Singapore har
den nest høyeste levestandarden i Asia etter Japan. Innbyggerne er
flerkulturelle og består av 76,4% kinesere, 14,9% malayere, 6,4% indere
og 2,3% av andre folkeslag. De sosiale klasse- og kasteskillene i de
forskjellige samfunn er alle faktorer i byplanleggernes arbeid. For eksempel
består den kinesiske gruppen av kinesere fra fastlandet Kina, fra Hong
Kong, Taiwan og andre land i sørøst Asia. Malayerne er
folkegrupper fra halvøya Malaya og andre forskjellige deler av
Indonesias øyhav. Den indiske folkegruppen inkluderer mennesker fra
India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka og Burma. Alle disse folkegruppene deler
Singapore i forskjellige etniske- og språk-distrikt. Eksempler på
dette er Chinatown, Kampong Glam og Lille India.
Geografi og
miljø
Singapore består av øya Singapore, med over
60 små nærliggende øyer på den sørlige spissen
av Malaya-halvøyen. På 1860-tallet ble mye av innlandsskogen
ødelagt og erstattet med pepperplantasjer og produksjon av gambier ( et
harpiksliknende stoff som ble utvunnet av brennede ved og brukt til/i
farvestoff).
Utbyggingen reduserte områder dyrene holdt til i,
dette gjaldt spesielt tigre. En følge av dette var at befolkningen ofte
ble angrepet av tigre.
Smog og dis gir en økende helsefare for
befolkningen. Disen kommer fra industrien og eksosutslipp fra bilene.
Røyk fra utallige ukontrollerte skogbranner er også et problem.
Singapore er fattig på natur ressurser. Tidligere år har Singapore
vært avhengig av vannkilder, men stigende etterspørsel drev frem
en serie av reservoarer og vannprosjekter fra midten av 1800-tallet til
1980-årene.
Selv etter utbyggingen av flere vannreservoarer blir
mye av landets vann importert fra Malaysia.
Byens suksesser og
utfordringer
Store anstrengelser for å rydde opp i
slum-områdene begynte i 1960. Innen 1988 hadde myndighetene
besørget husvære for 90% av innbyggerne. Dette massive
"hus-programmet" har hatt mange sosiale innvirkninger, inkludert tetthet av
høyhuskomplekser. "Husprogrammet" brøt også opp gruppene av
de etniske, mer lukkede fellesskapene og man forsøkte å ha en
bosammensetning av etniske grupper som gjenspeilet seg i landet
forøvrig.
For å få ned antallet
motorkjøretøy ble det innført høye vei- og
bensinavgifter, registreringsgebyr og andre lisenser og gebyrer. Andre tiltak
som ble iverksatt var begrenset adgang til sentrale forretningsstrøk i
rushtiden og et datastyrt trafikkkontroll-system, samtidig som man
forsøkte å holde taxi ratene på et akseptabelt nivå.
I 1987 ble landets mest sentrale offentlige transportnettverk som
daglig frakter 800 000 passasjerer, (The Mass Rapid Transit system)
åpnet.
Utfordringer for Singapore omfatter behovet for mer jord,
mat og brenselsolje, varer som nå må importeres til landet.
BAKU (28.11.2002)
Aserbadjans
hovedstad, Baku, er lokalisert på vestbredden av den Kaspiske sjø
og er en av landets største byer. Bakus sentrum er i den gamle delen av
byen, som også er et befestet område. Det meste av muren, som ble
forsterket etter den russiske erobringen i 1806, står fortsatt. Denne
delen er pittoresk, med sin labyrint av trange smug og oldtidsbygninger. Deler
av et palass, en moské og en minaré ble bygget allerede i det 12.
århundre. Dagens Baku sprer seg ut fra festningsmurene, og byens gater og
bygninger ligger på de omkransende høydene som omslutter Bakus
havn. Stor-Baku er delt opp i 11 distrikter og 48 bydeler. Enkelte av disse
bydelene er øyer utenfor havnområdet, og en av disse øyene
er bygget på "stylter" ute i den Kaspiske sjø, 10 mil fra Baku
sentrum.
Baku er et betydelig kultur- og utdanningssenter, med et
universitet og andre høyere utdanningsinstitusjoner. En av disse
spesialiserer seg på petroleum og kjemiske industrier. Petroleum er
basisen for Bakus økonomi, og petroleumens eksistens har vært
kjent siden det 8. århundre. Innen det 15. århundre skaffet man seg
olje til lampene fra overflatekilder. Kommersiell bruk av oljen tok til i 1872,
og ved begynnelsen av det 20. århundre var Bakus oljefelt det
største i verden. Mot slutten av 1900-tallet var det meste av
petroleumen funnet på land oppbrukt, og oljeutvinningen ble i
større grad foretatt på sjøen. Baku regnes som et av de
største hovedsetene for produksjon av utstyr til oljeindustrien. Andre
utbredte industier her er skipsbygging- og reparasjoner og fabrikkering av
elektrisk maskineri. Det produseres også kjemikalier, sement, tekstiler,
fottøy og råvarer til matproduksjon her. Arkeologiske bevis
indikerer at Baku fra gammelt av er en nybyggergrend. Persia kontrollerte
området i det 11. århundre, selv om det for en tid i det 13. og 14.
århundre ble okkupert av mongolene. I 1723 erobret den russiske tsaren
Peter I Baku, men byen ble i 1735 igjen overtatt av Persia. Russland tok igjen
over byen i 1806, og i 1920 ble den Aserbadjans hovedstad.
Til topp
TORINO
(21.11.2002)
Torino ble grunnlagt for om lag 2300 år siden av en
keltisk stamme kalt Taurini. Taurus er latin for Rune.... nei, jeg mener okse,
som den dag i dag er byens symbol. Okse altså. Hannibal ødela byen
under sin berømte reise over alpene, men den ble gjenreist av Julius
Cæsar under navnet Augusta Taurinorum som en viktig militær-koloni,
og en port inn til de vestlige alpene. Det romerske imperiets fall førte
også til at Torino ble overtatt av goterne, lombardene og til slutt
frankerne som etablerte et jarlsdømme i det åttende
århundre. Etterhvert ble Torino underlagt Savoy-familien som fikk
herredømmet etter keiser Frederick II i 1248. Savoy hersket over byen
frem til 1536 da den ble okkupert av frankrike. Hertug Emanuele Filibero av
Savoy kjempet til seg byen igjen 30 år senere og flyttet sitt hovedsete
hit fra Chambery. I løpet av de to neste århundrene utviklet
Torino og den omsluttende regionen Piedmont seg til å bli et av de mest
betydningsfulle områder av den italienske halvøya.
Det 17.
århundre var Torinos mest fruktbare kulturelle, arkitekturiske og
artisitiske periode. I løpet av denne tiden ble byen
Barokk-arkitekturens europeiske kreative senter. To av barokkens mest eminente
arkitekter, Guarino Guarini og Filippo Juvarra, bygget storslagne kirker,
palasser og kongelige residenser, blant annet det kongelig Savoy-Palasset i
Torino, utvilsomt et av de vakreste i Europa. I den nærliggende Baptisten
St. Johns katedral oppbevares det berømte og mystiske Torinos
Liksvøpe (et liksvøpe med bildet av en korsfestet mann), stilles
med jevne mellomrom ut for publikum.
Torino har også et høyt
ansett egyptisk museum, faktisk det viktigste i verden etter Cairos. Torinos
historiske skatter er et vitnesbyrd til den vedvarende drømmen om
foreningen av de små statene og etableringen av Italia. Under den
italienske Risorgimento (uavhengighets og foreningsperioden) ble Torino den
første hovedstaden i det nye kongeriket Italia (1861-1864). Fra denne
tiden skøt byens helling mot industrialisering fart, med et
høydepunkt i begynnelsen av det 20.århundre. I dag er Torino den
industrielle hovedstaden i Italia, med landets største og viktigste
bedrifter, blant andre Fiat, Alfaromeo, Lancia og Iveco.
Til
topp
BASEL (14.11.2002)
Basel,
med sine snaut 200 000 innbyggere og 2000 år gamle histoire, ligger
på Rhinens albue, ved grensen til Frankrike og Tyskland. Byen er sentrum
for farmasi-industrien og huser også flere store markeder og messer, der
den eldste – Vårmessen – har vært holdt årlig siden
1471.
Basel, berømt for sin tilværelse som midtpunkt for
humanistbevegelsen, var i mange år Erasmus av Rotterdams hjem, og han
ligger også gravlagt i byens katedral. Mange lærde har levd og
undervist her etter ham.
Basel har Sveits’ eldste universitet (1460),
over 30 museer, landets første musicalteater, et byteater med
internasjonalt renommé og et antall små teatre. Basel er
også for sin brede musikkscene, og huser årlig flere musikk- og
jazzfestivaler med toppnavn. Det er heller ikke mangel på barer,
nattklubber og diskoteker for en hver smak, og flere store begivenheter finner
sted jevnlig.
Multikulturelle Kleinbasel ved Rhinens høyre elvebredd
er hjem for den alternative kulturscenen. Byens sentrum, rundt Markplatz, er
lokalisert på venstre side av elven. Besøkende kan nyte en
spasertur gjennom den vel bevarte Gamlebyen med dens originale butikker og
elegante boutiques, eller ta en ekskursjon til de franske eller tyske regionene
eller de landlige områdene rundt Basel. Syklister vil føle seg
hjemme i denne sykkelvennlige byen, og kan utforske regionen med den
såkalte ”Tre-Lands-Sykkelruten”.
I tillegg er det
også et faktum at solen faktisk skinner mer i Basel enn den gjør
de fleste andre steder i Sveits.
Til topp
WREXHAM (07.11.2002)
Wrexham er en fascinerende
og myteomspunnen by. Historien er taus hva gjelder Wrexhams opphav, og den som
vil forske på byens geografiske og strategiske opprinnelse vil ha en
svært krevende oppgave foran seg. Byens navn eksisterer i mange
variasjoner i gamle dokumenter: Wristleham, Wrettesham, Wrechcessam og Wryxham
for å nevne noen. Byen er imidlertid ikke nevnt noe sted før
Domesday-boken i 1086, til tross for at de nærliggende byene Gresford og
Rossett står oppført. Den tidligste identifiserbare referanse til
Wrexham finnes i kirkerullene fra 1161, der ”slottet Wristleham” er
nevnt. Dette slottet var lokalisert i Erddig, og et lignende slott lå i
Marford. Det var kjent at Lordene av Maelor hadde sitt sete i Dinas Bran
nær Llangollen i det niende og tiende århundre. Etter
Rhuddlan-vedtektene i 1284 var Wrexham underlagt Marcher-herredømmet i
Bromfield og Yale frem til 1536 da unioen mellom England og Wales ble dannet
under Henry VIII. Til og med det 17. århundre hadde Wrexham et
dårlig rykte som svært turbulent, og da borgerkrigen brøt ut
i 1642, med de såkalte Royalists på den ene siden og Roundheads
på den andre, sto byen på royalistenes side. Under Roundheads
okkupasjon av byen, da kirkens orgelpiper ble smeltet om til ammunisjon,
ødela en storbrann en fjerdedel av Wrexham. Den lokale konflikten ble
avsluttet da Roundheads overvant Royalsitene ved Rowton Moor utenfor Chester i
1645.
I store deler av det 18. og 19. århundre ble Wrexham og omegn
styrt av den konservative Williams Wynn-familien. I løpet av siste
halvdel av det 18. århundre var Wrexhams industrielle fremtid realisert
med utbygging av kullgruver og smelteverki tillegg til at byens bryggeri og
jernbanenettverk ytterligere økte byens fremgang.
Til topp
OSLO
(31.10.2002)
Siden vi spiller denne ukes oppgjør i vår
hjemby tenkte jeg at alle vet jo det grøvste om Oslo. Derfor har jeg
gjort et lite dykk i historien og notert ned alle innbyrdes oppgjør
mellom ukens motstandere, Lyn og Vålerenga, fra 1963 og frem til i dag.
De sesongene de ikke spilte i samme divisjon har jeg utfyllt med litt
tilleggsinfo der det var interessant. Det er viktig å påpeke at jeg
kun har forholdt meg til seriekamper. Cupkampene som har gått mellom
disse to lagene har jeg ikke satt meg så godt inn i, så det
får andre ta seg av.
Se resultatet av
dykket!
Til topp
TROMSØ (24.10.2002)
Det er
unødvendig å si at alle som en i Fotballgruppa gleder seg som
bittesmå unger til å ta turen til Tippeligabyen Tromsø. Det
får meg til å tenke på at mens Tromsø var ung og i
stadig utvikling kom flere nasjoner inn i bildet som handelspartnere. Gjennom
økt handel med andre land (som f.eks. Frankrike) ble
Tromsøværingene kjent med de europeiske ideene om møbler,
klær, omgangsformer og selskapelighet. I tillegg var mange innflyttere
utlendinger, og om sommeren var det ofte utenlandske gjester på
besøk - noe som satte sitt preg på byen. Det var nokså
vanlig å beherske fremmedspråk, og flere utenlandske ord,
især franske, ble tatt opp i dialekten, som f.eks. trottoir (fortau) og
jetée (molo). En viss betydning hadde det nok også at det krevdes
gode språkkunnskaper av de som ønsket borgerskap som
kjøpmenn i byen. Det fantes franske, tyske og av og til russiske
språkforeninger. En fransk språkforening ga til og med kvinner
adgang, for å lære disse å fremme sitt syn. Dette var
høyst uvanlig, da kvinnens rolle var meget begrenset. Etter forholdene
hadde byen et variert kulturliv. I tillegg til å ha sitt permanente
kulturtilbud som (foruten skoler og avis) var borgerklubb og selskaper for
litteratur (Tromsø Leseselskap), musikk (Musikalsk Selskap) og drama
(Dramatisk Selskap), var Tromsø et selvfølgelig stoppested for
turnerende gjøglere, akrobater, musikanter, reisende danse- og
musikklærere m.m.
Mange reisende lot seg fascinere av byens
særpreg. I en reiseskildring fra 1827 heter det: "Når man går
immellom de smukke hus, ser de store og vel underholdte pakkhus, ser havnen
full av skip, fra hvis topper flere nasjoners flagg vaier, hører
russernes karakteristiske sanger fra de frem- og tilbakeroende båter, ser
livligheten på gatene, hører bøkkerens og smedens flittige
hammerslag, ser smakfullt kledde damer og herrer spasere, da skulle man minst
drømme om at man var under den 70de breddegrad, og at man var på
et sted der først i året 1794 begynte å fremstå som
kjøpstad!". I en annen reiseskildring fra 1841 kan vi lese: "Intet sted
i Nordens nordligste del har i så høy grad vakt oppmerksomhet som
Tromsø. Hertil er grunnen ikke å søke i dens overveiende
folkemengde, men i dens livlige handelsrørelse, dens muntre
selskapstone, dens raske oppsving, med ett ord - i det unge, friske liv der
rører seg i denne fremblomstrende stad".
Tjenestejentene i
Tromsø var gjerne kledd som sypiker i Paris - bare noen år
forsinket i moten. Sommeren var kort og intens, noe som skapte en sydlandsk
stemning, og det var vanlig å trekke ut av husene til langt på
natt. De gifte kvinnene holdt seg mest på trappa for å sy, strikke
eller snakke med naboen, mens tjenestefolkene fikk forlenget fritida ved
å ta natta til bruk. Guttungene oppholdt seg gjerne på havna, og de
ledende menn diskuterte på gatene. Dette fikk tilreisende sørfra
til å stemple byens innbyggere som "lettsindige".
Sommerbyen
Tromsø var fremfor alt markedsbyen. I en skildring fra 1840 beskrives
sommerbyen som en maurtue, og den hadde i tillegg et østerlandsk preg.
Her var russere med lange skjegg, samer i sine drakter, mellomeuropeiske
skippere, lofotfiskere og lokale fiskerbønder. Dette var et tiltalende
bilde for tilreisende, og Tromsø var byen der ulike kulturer
møttes. Fordi vinteren var hard og land, og det var liten kontakt med
omverdenen, var det desto mer interessant å få besøk
langveisfra om sommeren. Gjestfriheten i Tromsø var stor.
Et annet
særtrekk var at embetsstanden og handelsstanden ikke holdt seg adskilt
som i andre byer, men hadde omgang med hverandre, noe som gjorde at det ble et
overklassemiljø. "Selskapstonen er underholdende og dannet" skrev
kandidat Lund i 1842, og man "studser ved i en saa liden Bye at finde en
selskabelig Dannelse, der ikke staaer meget tilbage for Hovedstadens". Lund
mente at det var de utenlandske innflytterne og utenlandsbesøkene til
byens kjøpmenn som hadde skapt denne tonen - sammen med embetsmennene
som var bosatt i Tromsø.
Men den skildringen som er blitt mest kjent
er uten tvil det en forbløffet tysk turist uttrykte da han
besøkte Tromsø tidlig på 1900-tallet: "Stockholm gjelder
for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det
kun være Tromsø". Og slik fikk kjøpstaden på nesten
70 grader nord tilnavnet "Nordens Paris".
Til
topp
BRUMMUNDDAL
(17.10.2002)
Gjesteforeleser: Øystein ”Dølen”
Hagelund
Klassisk lokaloppgjør i Alf
Prøysen-land.
Denne uka er det altså klart for knallkamp
mellom de to rivalene Dala-Fram 88 og storebror Brumunddal IL som begge har
tilholdssted i den skitne havnebyen ved Mjøsas mektige bredder.
Dala-Fram blir konsekvent omtalt som bohemklubben av lokalpressen, mye på
grunn av at gutta som stiftet klubben i 1987 hadde sett seg lei av Bumunddals
sidrompa og gammeldagse treningsmetoder og fant liksågodt ut at de kunne
starte en egen klubb med forankring i sanne verdier som five-a-side-trening,
øl midt i uka og offensivt spill. Klubben har til dags dato ikke spilt
en kamp 0-0. Dens debutsesong var altså i 1988, derfor navnet Dala-Fram
88. Akkurat tallet 88 gikk det en del ville rykter om på begynnelsen av
1990-tallet, da Ane Myrdal og hans ikke akkurat venstreorienterte kompanjonger
avla Bumunddal og stedets innvandrersjapper et par besøk. Som vi alle
vet, er den åttende bokstaven i alfabetet H. To H`er blir da gjerne i
enkelte miljøer tolket som Heil Hitler, og dermed begynte
snøballen å rulle i stedet som Aftenpostens journalist Vetle Lid
Larssen kalte for "Stedet Gud glemte og Fanden forlot".
Men det er
altså ikke hold i disse påstandene. Snarere tvert i mot. Dala-Fram
tok sitt navn etter arbeiderklubben Fram, som ble stifta av en gjeng
sagbruksarbeidere i Brumunddal sent på 1800-tallet. Og Dala-Frams
spillere er seg denne æren bevisst. Man glemmer ikke sine røtter,
i hvert fall ikke på Hedemarken hvor tross alt trua på Gerhardsen
er større enn trua på Gud.
Når det gjelder storebror
Brumunddal IL, så har de en av landets største junioravdelinger og
dermed et enormt rekrutteringsmateriale. A-laget deres vant sin 3.
divisjonsavdeling i år og skal ut i kvalifisering mot Lillestrøm 2
senere i høst, hvis ikke LSK rykker ned fra Tippeligaen.
Så
mens Dala-Frams ambisjoner er så som så, med ei trening i uka, noe
som førte til en fin-fin 4.plass i årets femtedivisjon, kan
altså BIL rykke opp til nivå 3 i norsk fotball. Men som vi alle
vet, lokaloppgjør er og blir lokaloppgjør og her kan alt skje.
Brumunddal, Hedemarken:
Tettstedet, som glatt kunne
fått bystatus med sine tett på 10 000 innbyggere, er
administrasjonssener for Ringsaker kommune (32 000 innb.) i Hedmark fylke. Men
det er en viktig distinksjon som må bringes på det rene; Det er
forskjell på Hedmark og Hedemarken. Hedmark er fylket som helhet,
Hedemarken består av 4 kommuner, Hamar, Ringsaker, Løten og Stange
og det er her flatbygdene med utsikt over Mjøsa ligger.
Brumunddal
ligger 10 km nord for Hamar, og er et klassisk industristed og stasjonsby
på Dovrebanen. Sagbruksindustrien er det stedet er tuftet på og
så lenge det ryker fra landemerket Langmo-pipa, så vet folk at det
er liv i "Dala", som det kalles på folkemunne. Av store fabrikker i dag
er det Stabburet, Langmoen Parkett, Tine Østlandsmeieriet (Litagomelkas
hjem) og Norske Potetindustrier som ruver mest.
Stedet kom for alvor
på kartet under opptøyene på slutten av 80- og begynnelsen
av 90-tallet, hvor man må til Toxteth i Liverpool eller Brixton i London
for å finne maken. Men brumunddølene tok avstand og i 1991 vendte
5000 Arne Myrdal demonstrativt ryggen da han skulle holde en apell foran 20
tilhengere. Nettopp det å vende ryggen til ble et veldig effektivt
virkemiddel, noen uker senere gjorde et fullsatt Youngstorv det samme.
Før det kunne man høre om stedet i Alf Prøysens mange
viser og fortellinger. Mest kjent er kanskje sangen om Patriot-Paula ("Ska`re
værra, ska`re værra brumunddøl"), jenta som ikke ville ha
noen andre gutter enn brumunddøler. Det nytta ikke å komme
utenbygds fra og sjekke opp hu. Det kan dere ha i mente når dere drar dit
i dag. Ingen vits i å prøve seg. Alf, som kom fra ei stue 5 km
nord for Brumunddal, opplevde stedet som, sitat; "Nesten som lille Paris. Med
oppdrift og 5-6 kafeer".
Av andre kjente fjes fra Brumunddal kan vi nevne
P3`s Håkon Moslet, Forbrukerinspektør Elin Gjuvsland,
Cape/Popstars Phung og hennes bror TV-kokken Hai Hang, tidligere finansminister
Sigbjørn Johnsen og visesanger Geirr Lystrup bor der i dag. Samt
skiløper Hilde Gjermundshaug Pedersen.
Sentralt i bybildet og i
historien er Brumundelva, som deler stedet i 2. Slosskampene har vært
mange mellom nord og sør. På sørsia sier man "sten og ben",
på nordsia "stein og bein". Og hver lørdag sommeren igjennom
møtes nord mot sør til fotballkamp i byens grønne oase
Husebyparken med avspark klokka 14. Slik har det vært i mange, mange
år og slik blir det lenge framover.
Til
topp
BUCURESTI
(10.10.2002)
Bucurestis navn stammer fra en gjeter med navnet Bucur
– som direkte oversatt betyr glede. I følge legenden grunnla han
byen og bygget en kirke på en av breddene til elva Dambovita. I alle fall
var det dakerne som bosatte seg her år 70 før Kristus. Bystatus
regnes fra 1456 da mannen bak Draculamyten, grev Vlad Tepes, gjorde byen om til
prinsresidens og militærkvarter. På 1600-tallet ble Bucuresti
hovedstad i kongedømmet Vallakia og nasjonal hovedstad i Romania i 1862.
Byen fikk et betydelig ansiktsløft i de glade 1920-årene.
Smågater ble erstattet med brede avenyer og alle viktige bygninger
ombygget eller renovert. Alt ble gjort av franske arkitekter. Frankrike var det
store idealet på denne tiden, og parkene i Paris fikk sine kopier i
Bucuresti. Triumfbuen i Bucuresti blir bygd på denne tiden – en tro
kopi av den i Paris – og som et minnesmerke og en hyllest til de rumenske
soldatene som ofret livet sitt i den første verdenskrigen.
Under
kommunismen ble det bygget svære boligkomplekser i utkanten av byen, og
store deler av gamlebyen ble slettet da regimet bygget en av verdens
største bygninger - det som i dag er Romanias parlament. I dag
framstår Bucuresti som en schizofren blanding av gammel og nytt, av
vissen fordums glans og nypolerte finanspalass, av slitt sjarme og usminket
forfall. De mange og store parkene i byen er lunger og oaser som tross rufsete
inntrykk ellers, forsvarer Bucuresti som en vakker by.
Til
topp
KØBENHAVN
(26.09.2002)
Duverden som jeg gleder meg til å reise til
København.
På 1160-tallet mottok Roskildebiskopen Absalon byen
Havn med omliggende arealer som gave av kong Valdemar I. Her lå en liten
by, som hadde blitt til ved overfartsstedet Skåne, godt beskyttet bak
noen småholmer i farvannet mellom Sjælland og Amager. Byen må
ha hatt en viss betydning, for en norsk flåte hadde, i følge
krønikeskriveren Saxo, i 1167 forsøkt å angripe byen, som
på dette tidspunktet ble kalt "Købmændenes Havn". Byen har,
i likhet med andre av datidens køpssteder, grodd godt fram fra
anonymiteten, og dens navn forteller om handel som bærende livsgrunnlag.
Sannsynligvis har også overfarten til Skåne, samt sildefisket i
Øresund fremmet utvikling av byen.
Absalon bygget en borg på
en av småholmene utenfor byen, der Christiansborg Slott ligger i dag.
Borgen ga i de neste århundrer byen sin beskyttelse, og med sine gode
forutsetninger vokste byen og utviklet seg til å bli Roskildebispens mest
betydningsfulle by. I slutten av 100-tallet ble Vor Frue Kirke grunnlagt, og
rikt utstyrt med jordegods. I løpet av de neste århundrene ble det
grunnlagt flere betydningsfulle kirker og klostre. I 1254 ble den første
statsrett utstedt, og regulerte forholdet mellom borger og biskop, som til
tider var svært anspent.
Som følge av 1300-tallets politiske
oppløsning overlot biskopen i 1341 sin borg til Valdemar Atterdag, som i
realiteten styrte byen. Da han kom i konflikt med Lübeck førte
dette til en katastrofe, da borgen og byen ble ødelagt, og
sjøveien blokkert. Etter Atterdags død overtok Roskildebiskopen
igjen byen, og først da Erik av Pommeren i 1416 tok til seg borgen
forble København i kongens makt.
København skulle være
hovedstad for et samlet Norden. Det mislykkes, men Københavns funksjoner
som hovedstad for det Dansk-Norske rike ble mer og mer tydelig. Her bodde
kongen størsteparten av året, adelen slo seg ned i byen og rikets
sentrale administrasjon ble plassert her. En viss lokal innflytelse på
byens forhold ble knesatt i Christoffer av Bayerns statsrett fra 1443.
Skjelsettende var opprettelsen av Universitetet i 1479, som understreket byens
betydning i kulturelt henseende fremfor bispebyene Roskilde og Lund.
I
begynnelsen av 1520-årene ble den lutheranske reform introdusert i
København. Dens viktigste representant var Hans Tavsen, som fra 1529
predikerte i Nikolaj Kirke. Den katolske kirkes makt var da i realiteten
allerede brutt. Reformen ble dog først antatt i 1536. Det var
umiddelbart etter den historiske Grevens Fejde. Grevens Fejde er navnet
på en maktkamp som foegikk i årene 1534-1536. Tilhengerne av den
fordrevne Christian den 2. og Fredrik den 1.s sønn Christian den 3.
kjempet om makten. De københavnske borgere sto på Christian den
2.s side, og måtte gjennomleve en 12 måneder lang beleiring,
før de ble tvunget til overgivelse.
Vi snakkes i Køben.
Til topp
PRAHA
(19.09.2002)
Praha, ja, tidligere kjent som Bohemia. Denne byen er
ganske unik til å være en storby. Den har unngått
ødeleggelser til tross for to verdenskriger, og har blitt et slags
levende museum takket være et regime som var helt uinteressert både
i byens levestandard og utvikling. Fordelen med denne passiviteten er at Praha
nå er et ekte kulturelt mesterverk.
Historien forteller at for over
tusen år siden forutså prinsesse Libuse grunnleggelsen av en by
hvis "ære ville berøre skyene". Hun spådde også hvor
hennes kommende ektemann ville finnes. Hans navn skulle visstnok være
Premysl (plogmann), og han skulle bli funnet mens han bygget karmen (prah)
på sin ytterdør. Dette forklarer greit opprinnelsen til
Premyslid-dynastiet, som hersket i Bohemia til det 14. århundre, og byens
for oss kjente navn - Praha.
Praha viste seg å være perfekt for
tidlig europeisk handel. Internasjonale relasjoner ble vel etablert, selv med
byer så langt unna som Roma. Etableringen av Prahas bispedømme i
det 10. århundre tiltrakk ytterligere flere handelsfolk, og innen det 13.
århundre var Praha et av Europas mest attraktive steder å
være lokalisert. Det er også interessant å se at kommunismens
fall igjen har gjort Praha til et ideelt senter for europeisk handel.
Rundt
dette tidspunktet inviterte Kong Wenceslas, som visstnok var kjent for sine
lyse ideer, og handlet mot folkemeningen, tyske handelsmenn (OOOH GRUU prokk
anm.) til byen og ga dem gode betingelser, deriblant forbløffende
rettigheter til et visst selvstyre. Mala Strana - - en del av Praha, direkte
oversatt "Den lille siden" (av elva Vlatava, eller Moldau som den også
kalles. Prokk anm.) - ble dannet nedenfor byens slott for å huse de nye
tyske handelsmennene (FY FAEN, nok en Prokk anm.). Det uheldige jødiske
samfunnet, som tidligere hadde bebodd området, ble fjernet med
makt.
Den hellige romerske keiseren Karl IV bragte Praha til sin
første, sanne "Gylne Æra" (han regjerte i årene 1346-1378).
Han etablerte det første universitetet i Sentral-Europa, han bygde St.
Vitus-katedralen og han bygde en ny, viktig bru (Ja akkurat, den ikke ukjente
Karlsbrua, Prokk anm.) og etablerte "den nye byen". Han bygde også en
totalt ubrukelig vegg - "Sult-veggen" (eller noe i den dur). Dette for å
betale sine arbeidere, uten å direkte ty til veldedighet. Karl IV er i
realiteten den som var ansvarlig for å skape det Praha vi kjenner i dag.
På denne tiden hadde byens innbyggertall nådd rundt 40 000, hvorav
et stort antall studenter hadde ankommet byen, ivrige etter å studere ved
det nye universitetet. Karl VI mente at promotering av tsjekkisk språk og
kultur var en stor prioritet.
Det er så uendelig mye mer å si om
denne byen, men av hensyn til plassen blir det stopp her. Dra heller dit
sjæl, og opplev stedet.
Til topp
JOHANNESBURG (11.09.2002)
Johannesburg som
utviklet seg fra å være en støvete og underutviklet gruveby,
til å bli en metropol som tiltrekker seg innvandrere fra nord-afrikanske
land med håp om å finne jobb i byen som på folkemunne kalles
eGoli - Gullbyen. Byen strekker seg over midten av Sør-Afrika, uten
havner eller sjøveier som kan forsyne den med velstand, noe som
også er tilfelle med landets øvrige viktige metropoler, Durban og
Cape Town.
Det som har gjort Johannesburg til det er i dag er gullrushet
som fant sted i regionen mot slutten av det nittende og begynnelsen av det
tyvende århundre. Etter at det ble oppdaget gull i de nærliggende
østlige regionene Barberton og området nå kjent som Pilgrims
Rest i 1880-årene, fant gullgravere raskt ut at enda større
verdier fantes i Witwatersrand-regionen, som nå forener Johannesburg og
Vaal-Trianglet.
I utgangspunktet var byen lik en hvilken som helst annen
gullgraverkoloni, men etter hvert som ryktet gikk strømmet folk til
området fra landets øvrige regioner, og også fra
Nord-Amerika, Storbritannia og Europa. Etter som det ble mer og mer verdifullt
å ha kontrollen over landet ble det et mer og mer spent forhold mellom
afrikanerne, som kontrollerte regionen på 1800-tallet, og engelskmennene.
Dette kuliminerte i Boer-krigen i årene 1899 - 1902. Boerne tapte
krigen og kontrollen over provinsen, kjent som Transvaal, til engelskmennene.
Resten er jo historie.
Til topp
MANCHESTER (07.02.2002)
Manchester, ja. Det
får meg, og helt sikkert også dere, til å tenke på
denne byens fascinerende historie.
Byen tok på 1700-tallet for alvor
skrittet mot industrialisering, etter å ha vært basert på
markedsdrift i mange år. I 1721 ble det gjort utbygginger ved elvene
Irwell og Mersey, slik at større fartøy kunne nå
Manchester, og sikre byens utvikling som "innlandshavn". Senere ble også
veiene forbedret, og i 1724 åpnet den første bomveien i
området linken mellom Manchester og byen Buxton i Derbyshire. I 1729
åpnet Sir Oswald Mosley Manchester's Cotton Exchange på byens
markedsplass, et symbol på at bomull-industrien var i ferd med å
bli Manchesters store virksomhet.
Byen opplevde en betydelig økning
i antall innbyggere, og med det også velferdstilbudet. Bl.a. ble
sykehuset Manchester Royal Infirmary åpnet i 1752. Mellom 1759 og 1761
konstruerte James Brindley Bridgewater-kanalen, som var den første
moderne gjennomfartsåren for båter, som linket Manchester til
kullminene i Worsley, nord-vest for byen. En kontinuerlig og effektiv tilgang
til kull var nødvendig for en industriby.
Det var hertugen av
Bridgewater som hadde tatt initiativ til byggingen av kanalen, og den
største utfordringen for ingeniøren Brindley var hvordan elven
Irwell skulle krysses. Hertugen hadde foreslått et sammensatt
slusesystem, men Brindleys løsning med å bygge en
rør-passasje hadde spart hertugen en formue. Senere, i 1761, ble kanalen
utvidet, og gikk nå til Runcorn på Mersey. Det var den
første av mange kanaler som bandt Manchester med byene rundt, blant
annet Bolton og Bury (1790), Ashton-kanalen (1797), Rochdale-kanalen (1804), og
selvfølgelig Manchester Ship Canal (1894). Sistnevnte gjorde det mulig
for skip å 36 engelske miles inn i landet fra Merseys munning, der
kanalen møtte den store elven gjennom en sluse ved Eastham i Wirral
Peninsula.
Utviklingen innen spinneindustrien, spesielt ved Hargreaves i
Blackburn i 1767 og andre pinoeerer, som Arkwright, sørget for at
Manchesters tekstil-eksport økte, og innen 1789 hadde byens
innbyggertall økt til nesten 50 000. På dette tidspunktet hadde
damp-alderen for alvor gjort sitt inntog, og i 1789 ble det bygget en
dampmaskin i byen, som ble benyttet av bomullsprodusentene, og automatiske
vevstoler ble introdusert det påfølgende år. Dette gjorde at
bomullshandelen nådde hittil utenkelige høyder.
Dampkraften
skapte også jernbanen, og mellom 1826 og 1830 ble Liverpool and
Manchester Railway bygget. Lokomotiver ble testet ut under The Rainhill Trials
i 1829, for å avgjøre hvilket lokomotiv som skulle brukes, og
vinneren var George Stephenshons Rocket.
Fantastisk, ikke sant?
Til
topp
MONTEVIDEO
(03.12.2001)
Artig dette med Montevideo, forresten. Montevideo (uttales
Montavthao), som i 1996 hadde 1.330.405 innbyggere, grunnlagt i 1724 av Buenos
Aires' guvernør for å sikre området mot portugisisk invasjon
fra Brasil.
I løpet av den spansk-portugisiske rivaliseringen tidlig
på 1800-tallet var imidlertid Montevideo gjenstand for hyppige
maktskifter, inntil, delvis med britenes hjelp, byen ble hovedstaden for det
uavhengige Uruguay, fra 1828, dannet som en slags "buffer-stat" mellom spansk
Argentina og portugisisk Brasil. Byen var beleiret i årene 1843-1851,
under borgerkrigen i Uruguay, men ble likevel i perioden en av
Sør-Amerikas viktigste havnebyer, og mot slutten av 1800-tallet og
begynnelsen av 1900-tallet var det høy innvandring av spanjoler og
italienere til byen. Montevideo fortsatte å vokse som et resultat av
innflytning fra distriktene.
I dag er Montevideo en moderne og attraktiv
hovedstad, og huser Uruguays to universiteter.
Til
topp
ROTTERDAM
(29.11.2001)
Artig dette med Rotterdam, byen som offisielt har eksistert
siden 1328, da den ble tilegnet bystatus av Greve Willem III.
Navnet sitt
har byen selvfølgelig fordi den er bygget rundt en demning (dam) i elven
Rotte. Opprinnelig var Rotterdam en stille, liten fiskehavn, som til tross for
at den vokste ble viet svært liten oppmerksomhet fra øvrigheta,
spesielt fordi den var så liten i forhold til sine industrielle
"konkurrenter", Delft og Dordrecht. Men i 1421 ble Dordrecht ødelagt av
overflod, og havnen Delft var rett og slett for liten til å kunne
opprettholde handelen. Dette var ikke noe problem for Rotterdam, ettersom de
var lokalisert i umiddelbar nærhet til dypt vann. Dette førte til
økt aktivitet i den lille havna, og handelen ble med ett betydelig.
I 1488 led Rotterdam av ødeleggelser påført av bandene
til Frans van Breederoode, som plyndret og satte fyr på byen. Festninger
ble bygget, og byen ble gjort mindre for lettere å kunne forsvare den. I
1563 fortsatte elendigheta. En stor del av Rotterdam brant ned til grunnen. Men
likevel; til tross for dette fortsatte handelen å øke, og på
1570-tallet, da Nederlands krig mot Spania herjet, greide Rotterdam å
opprettholde sin handelsvirksomhet som en av få havner som var åpne
ut mot åpent hav. Antwerpen og Amsterdam var stengt grunnet krigen.
Senere var veksten Rotterdam opplevde enorm. Byen ekspanderte, og muren
rundt byen ble revet så snart risikoen for krig forsvant. I løpet
av 1600-tallet ble nye havner gravd ut, og byens viktighet vokste, fram til
1700-tallet.
Til topp
|
