|
 |
REFERATER SESONGEN 2011-2012 |
Se også: | ||||||||||||||||||||||
|
|
Referater fra andre sesonger | ||||||||||||||||||||||
| Siste kamp | ||||||||||||||||||||||||
|
Endelig var sesongen 2011-2012. FFC måtte igjen bytte hjemmebane og er nå på sin fjerde hjemmebane. Usikkerheten var til å ta og føle på og Gribben "Rain Man" Sønsteby var helt forvirra siden kampdagen igjen var flyttet, nå tidligere i uka enn noensinne. Det var likevel godt å komme i gang igjen, Alle hjerter gledet seg. Siden Frosken vistnok skal ha noen finske aner langt bak og ut i slekta og Arja Sajona er fra Finland, ble Frosken kaptein på Ajesaia, mens Prokken, Gribben og Loffen fikk æren av å representere selvmålskongene i SOE. Det var Ajesaia som kom best i gang, og det var Basse som fikk æren av å sette inn det første målet. SOE ga aldri opp og var på det meste bare to mål etter. Gribben hadde dagens flotteste prestasjon: han fikk god tid, så åpningen, stilte inn siktet, og vartet opp med en teknisk briljant lobb som styrte ballen perfekt ut mot cornerflagget. Vakkert!!. Der Bomber klarte på sin side å få ballen inn i eget mål med baksiden av leggen og nesten umerkelig fart på ballen. Godt ut i andre omgang overtok SOE ledelsen. Ajesaia fant fram kjempekreftene og kjempet det de var karer om. Det var ikke veldig mye og SOE vant 8-7. Oppmøte: Aleks, Gunnar, Jan, Leif, Ole, Sigmund og Gustav Lagene:  Crushers FC: Aleks, Jan, Ole og Sigmund Guam Shipyard: Gunnar, Leif og Gustav
Tjuv-Fiskern er, som navnet antyder, fisker fra Island, og på havna er det båter som blir bygd på verft, så at han skulle være kaptein på Shipyard var jo soleklart. Shipyard gikk tidlig opp i en solid ledelse på 5 - 6 mål, men etter halvspilt match begynte Crushers sakte men sikkert å redusere ledelsen. Det skulle allikevel ikke holde helt inn. Kampen endte 14 - 11 til Shipyards. Oppmøte: Dag, Jan, Leif, Martin, Sigmund og Gustav Lagene:  Sporting Clube de Portugal: Jan, Gustav og Sigmund Sport Laulara e Benfica: Dag, Leif og Martin
Bruttern var førstemann som sa han vært i Lisboa og ble naturlignok kaptein på Benfica. Det var også de som kom best i gang og hadde tidlig en knapp ledelse. kom fryktelig tilbake og snek seg foran 5-4. Det var imidlertid Benfica som hadde dagen. Da de fikk summet seg igjen, raste de i fra. Det var ikke det at Sporting ikke skapte målsjanser, men effektiviteten var nok ikke på topp. I tillegg var Benfica skikkelig på hugget framover og scorte på både mulige og umulige muligheter. Selv om Benfica lå solid foran herfra og ut, var det lenge spenning og nerve i kampen. Sporting klarte imidlertid ikke å trenge igjenom på kritisk tidspunkt og ble stående og stange. Tiden arbeidet for Benfica og kampen ebbet ut med en solid 17-11 seier til Benfica. Oppmøte: Aleks, Dag, GØRAN!!!, Gunnar, Leif og Sigmund Lagene:  Vaitoloa United FC: Aleks, Dag og Sigmund Manumea Samoa: Gunnar, Leif og Gøran
Stemningen sto i taket i Apia. Ikke siden 6. januar 2010 hadde noen sett Gurkan i nærheten av et idrettsarangement og nå sto han klar på banen. Mange hadde avskrevet han totalt, og trodd at han for lenge siden var blitt invalidepensjonist. Dette var stas! Gribben og Loffen fikk grini seg til delt kapteinsrolle på ManUmea, mens Gurkan måtte ta stein-saks-papir om hvilket lag de skulle være på. Gurkan, den feigingen, tok bare en runde med saks, og vant mot en Oberst som har klokketro på saksa uansett. Gurkan valgte Manumea. Det var også Manumea som kom best i gang. Tre baller i nota ble det før Vaitoloa fikk svart. De klarte å utligne, men vips så stakk Manumea fra med tre mål igjen. Vaitoloa vartet opp med en rekke tekniske lekkerbiskner, men prioriterte ikke å få ballen i mål. Manumea lyktes med noen kontringer mot slutten av kampen som sikret en 9-6 seier til Manumea. Loffen har startet sesongen med fire seire, men Basse stakkar, står med fire tap. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Jan, Leif og Martin Lagene:  Pago Eagles: Aleks, Leif og Martin Black Roses: Dag, Fredrik og Jan
Prokken stilte med polsk ørn på brystet og ble selvsagt kaptein på Pago Eagles. Han fikk med seg Bruttern og Loffen, sistnevnte med syn bare på et øye. Alle syns at det var kjempebra at han stilte opp, og Black Roses bestemte seg for å spille på svakheten Loffens manglende øye skapte. Det skulle vise seg å gi resultater. Obersten viste fram storformen. Han vartet opp med fire av Black Roses' fem første mål og sendte Rosene i noe som kunne virke som en komfortable ledelse. Ved pause var stillingen 9-3. Pago ga på langt nær opp og når Der Bomber vartet opp med flotte selvmål og Frosken flere ganger glemte at det ikke var håndball som sto på programmet, så var det håp i hengendes snøre. Obersten fortsatt imidlertid å bøtte inn mål og Frosken og Der Bomber vartet også opp med flere mål. Etterhvert var det bare et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. Det endte med en overbevisende 19-10 seier til Black Roses. Loffen gikk på sesongens første tap og Der Bomber fikk sin første seier. Välkommen i spelet! Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Fredrik, Sigmund og Martin Lagene:  AS Excelsior: Aleks, Dag og Sigmund AS Dragon Papeete: Gunnar, Fredrik og Martin
Obersten bruker en del Excel i jobben og var selvskreven kaptein for Excelcior. Han fikk med seg Prokken og Basse. Basse vartet opp med scoring fra avspark. Excelsior var så fornøyd med det at de log Dragon få score fem mål før de fortsatte spilllet. Da var de imidlertid på igjen og hadde tenkt å gi Dragon kamp om seieren. Lagene holdt følge til halvspilt kamp, med Dragon et hestehode foran. Så var det slutt på konsentrasjonen for Excelsior. Dragon scoret på nesten hvert eneste skudd, og da hadde Excelsior lite å stille opp med. Obersten scorte riktignok et trøstemål i kampens siste minutt med trynet, men Dragon vant 19-9 Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Leif, Sigmund og Geir Lagene:  Spartans International FC: Gunnar, Dag og Sigmund Roaring Lions FC: Aleks, Leif og Geir
Etter et vellykket julebord på fredag var alle motivert for topp innsats i The Valley. Piloten kom sent på julebordet, men drakk nesten mest øl av alle likevel. Med såpass god innsats føyk han rett inn på laget. Obersten hadde på seg Sparta Praha-trøye og ble kaptein på Spartans. Basse åpnet ballet med et frekt skudd som gikk rett inn. Det vekket Løvene som utnyttet dårlig konsentrasjon bakerst i Spartans-laget. Løvene brølte seg forbi Spartans, men Obersten knappet innpå forspranget med en frekk finte og flott avslutning.Løvene ledet med to mål til pause. Spartans trodde at de hadde kontroll. Litt mer konsentrasjon var alt som skulle til. Det var desverre alt for mye for Spartans denne dagen. Lions scorte ikke mye men fortsattte i samme stim som i første omgang. Spartans derimot vartet opp med fint spill og total mangel på målteft. Kun to ynkelige scoringer ble det, og da ble det enkelt for Roaring Lions som vant 13-6 Oppmøte: Dag, Jan, Leif, Sigmund, Martin og Sterri Lagene:  Fudbalski Klub Velez Mostar : Martin, Dag og Sigmund
Hrvatski Sportski klub Zrinjski Mostar : Jan, Leif og Sterri
Det var stort mannefall før turen til Mostar. Da var det duket for et nytt fjes i FFC-sammenheng: Sterri, en stor og tung mann med godt humør og antydning til KOLS. Etter intens pusting og pesing i første halvdel av kampen markerte han seg på en svært god måte. Han scorte blant annet med tunnel på Obersten to ganger. Zrinjski begynner på Z og Der ZielserBomber ble selvfølgelig kaptein. Det ble en jevn batalje. Zrinjski førte det meste av kampen, men Velez var aldri langt bak. Velez sleit med treffsikkerheten, med unntak av på bjellene til Der Bomber. To ganger smalt det så det sang. Det var ikke streifskudd det dreide seg om, men ordentlige kvalifiserte treffer mitt på fra kort hold. Der Bomber tok det med godt humør (med unntak av voldsomme raserianfall), men slet med både dobbelt- og trippelsyn like etterpå.Velez sleit med å komme ajour. Det hjalp heller ikke at ballen på klassisk Balkan-maner havnet langt opp på tribunen uten antydning til å komme ned igjen. Skader og lisseknyting gjorde også sitt. Men det viktigste var kanskje en fullstendig manglende evne til å plassere ballen mellom Zrinjski-stengene. Ingenting nyttet og Zrinjski vant 9-8. Publikum var strålende fornøyd med kampen og stormet ut på banen for å gratulere spillerne. Oppmøte: Gunnar, Jan, Leif, Sigmund, Martin og Gøran Lagene:  PFC CSKA
Sofia: Martin, Gunnar og Sigmund PFC Lokomotiv Sofia: Jan, Leif og Gøran
Kampen var historisk allerede før den hadde startet, FFC skulle for første gang spille med en Futsalball. Flere var skeptiske og spesielt Gurkan som hadde prøvd å forhindre kjøpet. Utrolig nok var det også Gurkan som ble den første til å score med den nye kula. Der Bomber var svært entusiastisk til denne ballen og med god grunn. Lokomotiv tok tidlig ledelsen og Bombern scoret flere lekre mål. CSKA derimot slet med å tilpasse seg. Gribben hadde i tillegg hentet frem de gamle Adidas skøytene sine og slet tungt med å holde seg på bena i enkelte situasjoner. Etterhvert tok imidlertid Bruttern ansvar og scoret mål i bøttevis. Plutselig virket kampen avgjort, men mot slutten kom Lokomotivet tilbake selv om det ikke holdt helt inn. Det ble krangling om scoringene mot slutten, men da det ikke kom flere mål valgte CSKA å vise storsinn og sluttresultatet ble 16-15. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Leif og Martin Lagene:  PARIS
SAINT-GERMAIN FC: Aleks, Dag og Leif Racing Club de France Football - Levallois 92 (tidligere PARIS FC
2000): Fredrik, Gunnar og Martin
Etter å ha bli plassert på benken i forrige kamp i Sofia, var Gamlekula tilbake på banen her i Paris. Gamlekula var ivrig etter å vise seg fra sin beste side, og ikke la en liten spirrevipp av en futsalball plassere seg varig på sidelinja. Man kan trygt si at kula viste seg fra sin beste side, og at Futsalballen på ingen måte er sikret klippekort framover. Prokken har en Saint Germain trøye hjemme og ble ikke bare soleklar kaptein på Saint Germain, men fikk også begynne med ballen. Kampen ble tett og jevn og lagene byttet på å lede. det var også nok av flotte situasjoner. Frosken prøvde blant annet å få trykke nesebeinet til Obersten godt inn i hjernebarken. Dagens prestasjon var det imidlertid Prokken som sto for med en frekk lobb over en forfjamset Gribb. Racing tok kommandoen mot slutten. Saint Germain kjempet tappert, men selv om Obersten fikk inn en redusering mot slutten holdt det ikke helt inn og Racing vant 13-12. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Sigmund og Trond Lagene:  SHELBOURNE FC: Trond, Dag og Leif SAINT
PATRICK'S ATHLETIC FC: Jan, Gunnar og Sigmund
Mange hadde nok trodd at Gamlekula hadde sikret en plass på laget etter innsatsen forrige uke i Paris, men her satses det åpenbart på rullering. Nå var Futsalballen tilbake på plass, ivrig etter å vise seg fram. Det virker som FFC drar nytte av konkurranse på ballplassen. Basse stilte med grønn shorts og ble det naturlige kapteinsemne for Saint Patrick. Shelbourne stilte med en fersking. Leppa fra Teisen var ivrig på å vise seg fram, men det ble tidlig klart at trikset med å framheve leppa med snus ikke var det lureste han hadde gjort. Snusen ble kastet opp på tribunen til en heldig tilskuer. Shelbourne kom best i gang. Obersten åpnet ballet. Leppa var god og leken, om ikke akkurat lett på fot. Loffen hadde krutt i støvlene og besluttsomhet i blikket. Saint Patrick hadde lite å stille opp mot alt dette og var plutselig havnet under med 4-0. Saint Patrick meldte seg på igjen og knappet innpå ledelsen. Shelbourne var heller ikke ferdig og holdt seg hestehodet foran. Leppa begynte å slite med pusten, men viste en flott arbeidsmoral. På et kritisk tidspunkt sto Obersten med kula midt på banen. Der Bomber, luringen, sverget på å dekke høyre hjørne av målet: ikke faan om ballen skulle inn der. Der Bomber lyktes med planen og Obersten var nødt til å skyte i målets høyre hjørne. Saint Patrick trykket på og klarte å redusere til 10-8. Håpet var tent. Da var det på tide for Leppa å varte opp med en leken overstegsfinte. Plutselig rant målene inn i Saint Patrick-målet og kampen var avgjort. Saint Patrick fikk et trøstemål, men Shelbourne vant 15-9. Oppmøte: Dag, Gunnar, Leif, Jan, Sigmund og Gustav Lagene:  Hapoel Haifa FC: Dag, Gunnar og Gustav Maccabi Haifa
FC: Jan, Leif og Sigmund
Loffen ser mye på Makkapakka om dagen og var soleklart kapteinsemne på Maccabi. Med på laget fikk han drømmeparet Basse og Der Bomber og Hapoel var svært nærme å innkassere seieren allerede før kampen var blåst i gang. Obersten startet med mange flotte feilpasninger som ga Maccabi gode muligheter til scoring. Det var også Maccabi som startet målkalaset. De var giftige og våkne og utnyttet naivt spill fra Hapoel, men vartet også opp med flott fotball. Selv om Hapoel ble liggende godt etter, ga de ikke opp. To ganger kjempet de seg inn i kampen igjen etter å ha ligget under med fire mål. De glemte imidlertid konsentrasjonen igjen i garderoben i pausen og Maccabi raste i fra. Halveis i andre omgang var det ikke lenger håp om å komme tilbake. Hapoel kom seg litt mot slutten av kampen, men kampen var over for lengst. Maccabi vant 20-11. Oppmøte: Aleks, Dag, Leif, Jan, Sigmund og Martin Lagene:  Arnathosis Famagusta FC: Aleks, Sigmund og Martin Alki Larnaca FC: Jan, Leif og Dag
Der Bomber syntest det ville bli noe sabla artig å være Alki, så da ble han kaptein. Han fikk med seg Obersten og Loffen. Alki kom best i gang og fikk en tidlig ledelse. Arnathosis hang seg imidlertid på. Spesielt langskuddene satt godt. De jobbet bra hjemover også, men de fikk veldig dårlig betalt for den jobbinga. Veldig ofte førte helhjerta defensive løp bare til at de akkurat rakk å komme tidsnok til å sette en retur i eget mål. Selv om Arnathosis var sist på ballen på de aller fleste målene, var det Alki som ledet. Lagene fulgte hverandre tett, men Alki var noen få mål foran. Dette var situasjonen helt fram til halveis i andre omgang. Da raknet det for Arnathosis og Alki satt inn seks raskee mål. Plutselig var Arnathosis fullstendig parkert og spenningen var over. Det eneste spenningsmomentet var hvor stor seieren skulle bli. Alki vant 21-11. Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Leif, Jan og Sigmund Lagene:  Nomads United AFC: Gunnar, Sigmund og Leif Halswell United Soccer: Jan, Aleks og Dag
2012 startet med at Gribben kom litt for seint. Kona jobbet "overtid" i Lægeforeningen. Pussig nok hadde ikke Legen mulighet for å møte på kampen i dag, grunnet en kongress i den samme Lægeforeningen. Gribben bør nok ta en sjekk på hva som foregår i egen bakgård for å se om det en en skummel Lege som lusker usett rundt. Bare et tips. Prokken har vært sammen med Marit Halsvik og var selvskreven kaptein på Halswell. Han fikk med seg Der Bomber og Obersten og sammen sto de og sov med bred beinføring i kampens ti første minutter. Det utnyttet Nomads med å gå opp i en 5-0 ledelse. Etterhvert våknet imidlertid Halswell og klarte å redusere Nomadenes ledelse til to mål. Nomads holdt seg to til fire mål foran. Kampen ble etterhvert preget av tung pust og tunge bein. Juleferien hadde åpenbart gjort underverker nok en gang. Basse hadde tydeligvis vært julenisse med svært tung gavesekk. Sjeldent har man sett noen som har lent seg mer bakover i skuddøyeblikket. Halswell kjempet heroisk så langt kreftene rakk. Det var dessverre ikke veldig langt og Nomads holdt seg de nødvendige målene foran. Nomads vant til slutt 12-8. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Jan og Gustav Lagene: 
Club de Gimnasia y Esgrima La Plata : Fredrik, Gustav og Leif Club Estudiantes de La Plata : Jan, Gunnar og Dag
Frosken har en lang og suksessfull karriere som fekter, med en fullført trening en gang på 80-tallet og var selvskreven kaptein for Gymnasia y Esgrima. Det er lenge siden Frosken sist var å se i FFC-sammemheng og han hadde tydeligvis en del til gode. Han startet med tre kjappe mål. Estudiantes var desperate etter å stoppe han og klarte heldigvis å få klemt inn et selvmål. Estudiantes vartet opp med tidenes dårligste start. Gymnasia y Esgrima var på sin side kjempegode og effektive. Resultatet var at Fekterne ledet 8-0 etter 10-15 minutter. Estudiantes klarte å skjerpe seg noe og klarte å redusere ledelsen til fire mål, før Esgrima på ny trakk i fra. Tjuvfiskeren var sliten midt i kampen og Estudiantes ante et lite håp. Desverre ble også Estudiantes slitne og Fekterne holdt en klar ledelse gjennom hele kampen. Esgrima vant 19-10. Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Leif, Jan og Sigmund Lagene:  FC
Groningen: Dag, Sigmund og Leif CVV Oranje Nassau: Jan, Gunnar og Aleks
Nassau har noe maritimt over seg. Derfor delte Kapteinens sønn Gribben og den gamle marinegasten Der Bomber kapteinsbindet. Prokken på sin side var ikke helt på da dommeren blåste i gang kampen. Noen uheldige involveringer og noen bissarre tilfeldigheter førte Groningen fire mål foran før Nassau fikk summet seg. Kampen ble jevnere etterhvert. Nassau kom opp i ryggen på Groningen, men fikk aldri helt kontakt. Og plutselig stakk Groningen fra igjen. De fikk en del kontringsmuligheter som de tok vare på på best mulig måte. Vips så det igjen håpløst ut for Nassau. De var nødt til å satse og sto høyt. Groningen begynte å bli slitne og konsentrasjonen glapp i kritiske situasjoner. Groningens ledelse var redusert til tre mål. Panikken lå på lur, men fikk ikke slippe helt til. Klokka var nemlig på Groningens side og da de gikk opp til 13-9 kunne de puste lettet ut. Nå måtte det et mirakel til for at Nassau skulle snappe seieren. Et lite antiklimaks i referatet kanskje, men det kom ikke noe mirakel og Groningen vant 13-9. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran og Leif Lagene:  Stattena IF: Fredrik, Gøran og Leif Helsingborg
IF: Dag, Gunnar og Aleks
Der Bomber holdt seg hjemme med vond vrist og Futsalballen valgte å holde han med selvskap. Da var det duket for et comeback for Gamlekula. Han imponerte igjen og la inn et ord for at Futsalballen ikke skal ha klippekort på laget. Frosken har vært på Stadt og var selvskreven kaptein på Stattena. Starten av kampen var målfattig. Gribben vartet opp med det første målet etter en frekk manøver. En vanskelig ball spratt mot Gribben. Han ropte ut "Obbe" og fintet et sleivspark. Ballen spratt rett til værs og alle bortsett fra Gribben trodde at sjansen var over. Men neida! Gribben hadde selvsagt planlagt dette hele veien og la ballen fint til rett og klinket ballen i buret. 1-0 til Helsingbort. Gribben fortsatte å imponere og bidro sterkt til at Helsingborg lå hestehodet foran. Stattena var heller ikke tapt bak en vogn og Frosken fulgte opp målteften fra forrige uke. Halveis i kampen var stillingen 3-3 og vi var like langt. Helsingborg gikk opp til 4-3 etter et innøvd trekk der Prokken fikk satt ballen i buret. Men så var det stopp for Helsingborg. Stattena fosset plutselig i fra ved hjelp av gode kontringer og svært gode avslutninger. Det så faktisk ut til å bli en ren utklassing. Heldigvis skjerpet Helsingborg seg noe på slutten, sånn at de fikk beholde et spor av verdighet. Stattena vant til slutt 14-7. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Jan, Martin og Leif Lagene:  Hammarby: Dag, Fredrik og Martin Älvsjö AIK: Aleks, Jan og Leif
Der Bomber er jo lokal Söder-gutt med et mulig hotellopphold på Søder for en tid tilbake på samvittigheten. Desverre for ham så kunne Frosken trumfe det med et mulig hotellopphold på Söder for 2 uker siden. Det var derfor Frosken som stakk av med kapteinsbindet på Hammerby, mens Der Bomber måtte ta til takket med kapteinsbindet på Älvsjö. Det ble ekstremt målfattig i starten av kampen. Tempoet var høyt, men det tok lang tid før det ble mål overhodet. Første omgang var godt over halvspilt før det første målet kom og tendensen fortsatte fram til Hammerby hadde en 2-1 ledelse. Da skjedde det noe. Plutselig løsnet det for Hammarby. Det fikk kjempeuttelling på sjansene og rykket kraftig i fra. Plutselig var stillingen 6-1. Der Bomber svarte med psykisk krigføring. "7 av måla er kontringsmål", sa han på stillingen 6-1. Det var som å se Oksen i sine glansdager. Skulle han dra "flaksemål"-trikset opp av ermet også? Nei, det fikk visst vente til en annen gang. Det er usikkert om det var den psykiske krigføringen som gjorde utslaget, men Älvsjö kom inn i kampen igjen og fikk knappet kraftig inn på Hammarbys ledelse. Stillingen var 7-6 og alt kunne skje. Så skjedde det igjen: Alt klaffet for Hammarby og målene rant inn igjen. Det var håpløst for Älvsjö å hente inn igjen. Likevel viste de moralsk styrke og fikk pyntet på resultatet mot slutten. Hammarby vant 15-9. Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Jan, Sigmund og Leif Lagene:  Haras El-Hodood Club: Gunnar, Jan og Sigmund Alexandrian Union Club: Aleks, Dag og Leif
Obersten skulle videre på landsstyremøte i NTL og ble den naturlige kaptein for Union. Haras åpnet best, men Union hengte seg på. Halvveis ut i første omgang var stillingen 3-3. Union var knallsterke defensivt og fikk i tillegg masse støtte fra egne stenger som gladelig ofret seg for laget og sto i veien for Haras-skuddene. Prokken var frekk og god og fikk satt inn flere mål fra skrått hold til manges overraskelse, både Haras-forsvarne og Prokken selv. Basse hadde tydeligvis drevet med masse skuddtrening i det siste, med sekken på. Skuddene suste både i og over hodehøyde. Union ville ikke være dårligere og skuddene sang både her og både der. Det var likevel Union som hadde en liten ledelse når kampen var halvspilt. Union lå stadig hestehodet foran og klokka tikket i deres favør. Haras måtte risikere mer og stå høyt med laget. Union taklet det brukbart, men det kom en og annen nervøs glipp. Heldigvis for Union klarte ikke Haras og utnytte de mulighetene de fikk. Det Haras lyktes med derimot var skuddene. Union-stengene hadde gjort sitt og Haras fikk prikket inn det ene lekre skuddet etter det andre. Unions tremålsledelse krympet og vips, så var man like langt. Stillingen var 10-10 og kampen var åpen som en potetgullpose på fredagskvelden. Skulle det glippe for Union som hadde ledet så lenge. Prokken og Obersten ville det anderledes. Først gikk Union opp i 11-10 og Haras hang litt med hodet. Da Der Bomber ble offer for en lei sprett på ballen som Obersten utnyttet på best mulig måte, hang hoddet nede i knehøyde. Slaget var tapt og Union vant 12-10. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gøran, Sigmund og Leif Lagene:  Club Deportivo Social y Cultural Cruz Azul: Aleks, Fredrik og Gøran Club de Fútbol América
: Sigmund, Dag og Leif
Prokken har både jobbet på Sossialen og noe kulturelle greier og var soleklar kaptein for Deportivo. Kampen åpnet litt forsiktig og litt uvant. Det ble scoret underlig mange mål fra langt hold og fra kanten. Gutta hadde åpenbart brukt vinterpausen på å bli ukjent med spillet Fotball. Ballenen spratt inn i begge mål og lagene byttet på å lede. Det var ikke godt å si hvem som skulle trekke det lengste strådet. Etterhvert begynte det å virke som om America hadde litt mer krefter på lager en Deportivo. Det kom noen kontringsmuligheter som de utnyttet godt. Obersten var god og heldig (mest heldig hvis man skal være ærlig) og fikk inn to flotte mål på noen overganger. Loffen og Basse var treffsikre som satan. Deprotivo ga ikke opp og lot ikke America stikke langt unna. Halveis ut i andre omgang begynte det likevel å rakne og America rykket faretruende langt i fra. Deportivo kjempet innbitt, men fikk bare pyntet på resultatet. America vant 17-13. Oppmøte: Aleks, Jan, Sigmund, Martin, Sterri og Øyvind Berre Lagene:  Mother City FC: Aleks, Jan og Sigmund Hellenic FC: Martin, Sterri og Øyvind Berre
Noe mannskapsproblemer i Cape Town gjorde at lagene måtte tenke alternativt for å stille full tropp til kveldens oppgjør. Hellenic løste den oppgaven best, og hentet inn hva som bare kan beskrives med en amerikanske baseball-term, nemlig "a Ringer". Tidligere Skeid- og Kjelsås-dødsback Øyvind Berre. Men denne Berre var langt fra død. Han viste seg å være en meget lettbent og uforskammet frisk 40-åring, som skapte store problemer for Mother City. Kampen var jevn, og stod og vippet, det første minuttet. Etter det var det stort sett enveiskjøring. Med en tredel av kampen unnagjort stod det 10 - 0 til Hellenic. Etter det ble det noe jevnere, og Mother City klarte å sette et par-tre kasser. Mother City klarte å holde avstanden på ca 10 mål en stund, men kreftene tok slutt og Hellenic fortsatte å male på. Det var aldri tvil om hvor seieren ville ende, og kampen endte med kallassifrene 28-13 til Hellenic. "Det er godt det er forskjell på Tippeligaen og FFC" ble hørt fra en noe resignert Mother City-spiller i garderoben etter kampen, og det sammenfatter vel kampen ganske bra. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Leif og Sigmund. Lagene:  FC SKA Rostov-na-Donu: Aleks, Dag og Fredrik FC Rostov
: Gunnar, Leif og Sigmund
Prokken har hørt på Ska, noe ingen andre har gjort, de hadde ikke en gang hørt om det. Han ble derfor selvfølgelig kaptein på SKA. Kampen startet med litt hektisk balltrøbbel. Der Bomber fant ikke bilen sin ved avreise i Oslo. Dermed ble både han og ballen hjemme. FFC måtte dermed spørre lokalbefolkningen om å få låne en ball, noe de var svært skeptisk til. SKA likte åpenbart den lokale kula og etter kort tid hadde Frosken dundret inn to langskudd og Obersten ett. Etterhvert ble også Rostov venn med den lokale ballen, men hang stadig litt etter. Halveis ut i første omgang hadde lokalbefolkningen ombestemt seg og ville ha igjen ballen. De tilbydte FFC en annen ball, en som vill svi betraktelig mer å få smelt inn i låret. Dette ble Basse glad for og sendte avgårde den ene suseren etter den andre. Han kunne muligens konsentrert seg litt mer om å treffe målet, men det var moro lell. SKA hadde problemer å omstille seg til den nye ballen og Rostov overtok ledelsen og initiativet i kampen. Rostov gikk derfor til pause med en liten ledelse. SKA benyttet pausen godt og kom ut på banen igjen med ny energi og pågangsmot. De kom seg igjen i ledelsen, mens Basse fortsatte å sende avgårde susere. SKA prøvde å hevne seg, men Basse og Gribben var for kjappe og hoppet over ballen. SKA følte seg nok litt snytt, men det var jo en trøst at ballen gikk i mål. Kampen sto og vippet. SKA vartet opp med noe flott spill. Prokken hadde en Krakow-fintepasning som Obersten nesten fikk satt i må. Det var to øyeblikk som avgjorde kampen. Først vartet Gribben opp med sesongens første fittemål. Vakkert. Like etterpå fikk Prokken drømmetreff fra skrått hold og ballen suste i nettaket. Det gå SKA nok ro til å unngå panikk i sluttminuttene. De kontrollerte kampen inn og vant. 13-10. Oppmøte: Aleks, Gunnar, Gøran, Jan, Trond, Martin og Sigmund. Lagene: 
Association Sportive Musulmane d'Oran : Aleks, Gunnar og Gøran Mouloudia Club d'Oran : Jan, Martin, Trond og Sigmund
Jevn og tett kamp. Lagene fulgte hverandre hele veien der Grønt lag førte med ett mål hele veien. Mot slutten sto det uavgjort, men et fantastisk mål fra Gurkan avgjorde matchen i siste minutt. ASMO vant 8-7. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Jan, Leif og Sigmund. Lagene:  Örebro SK: Aleks, Dag, Gunnar og Sigmund BK
Forward: Fredrik, Jan og Leif
Loffen har spilt forward i hockey, eller hockey i Forward. Litt uvisst altså, men han var uansett klar kaptein for Forward. Kampen var jevn og god, men med få mål. Forward var nok hesthodet foran, men Örebro hang godt med. Plutselig ble det dramatikk da en sinna trønder forvillet seg inn på banen med anklager om at noen hadde stjælt buksa hans. Han forlangte full ransaking av alle spillere og innbytterbenken, men måtte snart luske ut med halen mellom beina. Det ble litt vanskelig å konsentrere seg etter dette. Det var spesielt Örebro som slet og vips, så var Forward fem mål foran. Örebro hevet seg litt etter pausen og stengte igjen bakover. Dessverre for dem ble det heller ingen mål andre veien. Noen mål til ble det, men Forward vant 12-7. Oppmøte: Dag, Fredrik, Gunnar, Leif, Martin, Sigmund og OLE!!!. Lagene:  Vitória Futebol Clube do Riboque: Dag, Fredrik, Gunnar og Ole Andorinha Sporting Club: Sigmund, Martin og Leif
Ingen hadde klina med noen Victoria, men Gribben skrøyt på seg å ha klina med Adorinha og ble dermed kaptein. Prokken hadde nettopp blitt tobarnsfar og måtte stå over, men gleden var stor i Sao Tome da de fikk se Gamle-Bruun forsiktig stikke nesa si ut av garderoben. Som tjuren (tjukken?, nei, tjuren) Ferdinand skatt han veldig av den voldsomme jubelen på stadion, men han ble snart varm i trøya. Basse var himmelfallen over størrelsen på målene og mente at det nærmest ville være umulig ikke å score. Han fikk vann på mølla da han satt inn det først målet i først minutt. Målene strømmet på i rask rekkefølge etter dette og Vitoria ledet snart 5-1. Det ble færre mål etterhvert og det ble også jevnere. Adorinha kom seg inn i kampen og kom seg også opp i ledelsen. Gamle-Bruun mente det var passende med en hyllest til Prokken og vartet opp med en strålende Krakow-finte (som i parantes bemerket ikke endte med scoring). Vitoria hadde ballen mye, men kunne av og til finne på å ende et langvarig kraftig press med å helt upresset sette ballen i eget mål. Pussig, som Ivar Hoff ville sagt det. Avslutningen ble spennende. Andorinha var hestehodet foran, men Vitoria bet seg fast. Stillingen var 12-12 og kampen kunne vippe begge veier. Plutselig var det kollaps for Vitoria og Andorinha scoret tre på rappen. Vitora fikk et trøstemål i siste sekund, men Andorinha vant 16-13. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Leif, Martin, Sigmund og Ole. Lagene:  Club Atletico Union : Dag, Fredrik, Leif og Sigmund
Club Atletico Colon : Aleks, Ole og Martin
Loffen kom rett fra møte i fagforeninga og var naturligvis kaptein for Union. Prokken hadde første kamp som tobarnsfar og markerte det med et høyt innlegg foran mål. Gamle-Bruun lurte foran kassa, utfordret tyngdekraften med alle sine kilo, knuste en noe usikker Basse i lufta og satt inn et vakkert mål. Strålende! Colon fulgte opp den fine starten med mer flott spill. Desverre følte Gamle-Bruun behov for å få litt balanse i egne prestasjoner og satte ballen i egen kasse. Union trengte den hjelpa de kunne få, for det var ganske stusselig det de klarte å prestere på egenhånd. Midtveis i kampen fant Union ut at de ved å sette opp tempoet kunne klare å få et overtak. Det fungerte som bare det og de rykket i fra. Så sluttet de med det. Tempoet ble redusert til et minimum og Colon kom inn i kampen igjen. Det var jent mot slutten, men Colon hadde ingen på benken til å følge med på stadionuret. Resultatet var en tam avslutning på kampen og Union vant 14-13. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gøran, Jan og Leif. Lagene:  Racing Club : Aleks, Dag og Leif
Club Atletico Independiente : Fredrik, Gøran og Jan
Obersten driver og tar Racer-lappen om dagen og ble selvfølgelig kaptein på Racing. Han fikk med seg Prokken og Loffen. Racing kom også best i gang med en scoring fra nettopp Obersten som var våken og utnyttet en grov feilpasning fra Atletico. Atletico virket veldig nervøse i starten og feilpasningene florerte. Racing kom derfor i føringen, men Atleticos nerver roet seg raskt. Kampen var jevn og spillet var flott. Atletico kom seg rundt på kantene og fikk lagt inn på første. Der hadde den motsatte vingen kommet inn og dunket ballen i kassa. Atletic scoret fire mål på rappen og ledet plutselig 7-4. Dagens Youtube-øyeblikk var det Frosken som sto for. Med full vart bakover på banen og ut på kanten klarte han på kunstferdig vis å hælsparke ballen fram til en umarkert Gurkan rett foran kassa. Gurkan takket og bukket og satte ballen i mål. Atletico rykket kraftig i fra og Der Bomber ble cocky: "Nå holder vi oss på dobbelt så mange mål som dem gutta", lød det. Det fikk Racing til å bite tenna sammen for å redde æren. Det hjalp, men kampen var avgjort. Atletico vant 18-13. Det var faktisk tredje kampen på rad der taperlaget scoret 13 mål. Tilfeldig? Neppe! Oppmøte: Aleks, Dag, Gunnar, Leif, Sigmund og Endre. Lagene:  Royal Standard de Liege : Aleks, Endre og Leif
Royal Football Club de Liege : Dag, Gunnar og Sigmund
Prokken har spilt en god del standardlåter opp gjennom åra og var den selvsagte kaptein på Standard. Han skulle også markere seg kraftig gjennom kampen. Han var farlig frampå en rekke ganger i starten og kom til flotte avslutninger som resulterte i klokkeklare treff i tverrliggeren gang på gang. Det skulle også komme mer fra den kanten. Svært gledelig var det med gjensyn med en gammel kjenning. Innbytterveteran Endre, med første registrert opptreden for FFC så langt tilbake som 18. oktober 2001, var endelig tilbake. Siste gang Endre var med var så langt tilbake som 31. januar 2008 og før det i Kampen mot Hedmark i juni 2004. Veldig stas å se den gutten igjen og han gjorde som vanlig en veldig god figur. Standard førte kampen på og lå også foran i målprotokollen til tross for mye stang ut. Royal FC var heldige som holdt seg bare noen mål bak. Kampen var god og til tider fartsfylt. Standard ledet 12-8 når klokken tikket mot sluttsignalet. Royal FC hadde imidlertid ikke gitt opp og kjempet seg helt opp i ryggen til Standard. Kampen kunne vippe begge veier. Da glapp konsentrasjonen til Prokken et lite sekund: på et tilbakespill løftet han foten akkurat så mye at balle fikk fritt leide mot eget mål. Han kastet seg så lang han var, og litt til, med det nyttet ikke. Royal hadde utlignet og stillingen var 12-12. Det var god tid til å avgjøre for begge lag. Gribben jaget en ball som Loffen så ut til å full kontroll på. Gribben fikk imidlertid med seg ballen og Loffen ble stående igjen. Gribben fikk en enkel jobb med å sette ballen i åpent mål. Standard klarte ikke å svare og Royal FC vant 13-12. Oppmøte: Aleks, Dag, Fredrik, Gunnar, Gøran, Jan og Leif. Lagene: 
KKS Lech Poznan: Aleks, Dag, Gøran og Jan KS Warta Poznan: Fredrik, Gunnar og Leif
Broren til Prokken har vært sammen med Beate Slettevollen Lech og Lech-supporterne krevde at Prokken fikk kapteinsbindet for Lech. Loffen hadde allerede sikret seg pokalen for årets spiller og det var fint lite annet enn æren å spille for. Det så imidlertid ut som det holdt lenge og vel å spille for æren, for det var flott innsats og godt spill fra begge lag. Warta kom seg fort i føringen, takket være noen litt lettkjøpte scoringer. Loffen hadde blandt annet et skudd som gikk via taket (!) og inn. Lech bet seg imidlertid fast og ga seg ikke så lett. Etterhvert kom Warta seg fire mål foran og moralen i Lech-laget skulle testes. Den testen besto de. De kjempet seg inn i kampen igjen og kom helt opp i ryggen på Warta. To svært uheldige involveringer av Obersten sendte imidlertid Wart komfortabelt foran igjen. Etter dette var det vel egentlig ingen som trodde på at det var mer spenning i kampen. Det var det heller ikke og Warta vant 15-11. Loffen ble som sagt årets spiller, med en margin på 18 poeng (ny rekord). Etter kort rådslaging i garderoben etter kampen, der det ble besluttet at den ikke tellende kampen forrige uke i Alger skulle gi poeng for oppmøte, måtte han nøye seg med delt førsteplass i kampen om Ivrigprisen. Stort nærmere storeslem er det vel ikke mulig å komme. Vi gratulerer! Takk for sesongen! Det blir sesongstart og julebord i august en gang. |
 |
